TRUE CRIME
Ingen vil noensinne glemme det ufattelige som skjedde den junikvelden: – Det var surrealistisk
Sterkt beruset og preget av sjalusi hentet offiseren Mattias Flink automatgeværet sitt. Syv mennesker måtte betale prisen for hans ustyrlige raseri.
Den oppskakede kvinnen hadde oppsøkt politistasjonen for å anmelde kjæresten for trusler og vold. Mens hun sto og pratet med politibetjentene, ble de avbrutt av en illevarslende melding:
«Fem mennesker skutt i Stadsparken.»
− Det er ham, det er ham, ropte kvinnen og sa navnet på mannen hun hadde vært i et kortvarig forhold med.
11. juni 1994 skulle bli dagen hverken politibetjent Olavi Blomfjord (den gang 33), de 40 000 innbyggerne i Falun, 22 mil nordvest for Stockholm, eller Sverige kan glemme.
En lokal fenrik, stup full og drevet av tøylesløs sjalusi etter det han oppfattet som et svik fra kjæresten, var rasende. Hans hevn gikk ut over en gruppe tilfeldige mennesker.
− Det var surrealistisk, minnes daværende politibetjent i Falun-politiet Olavi Blomfjord overfor Vi Menn, 30 år senere.
− Mens vi ikledde oss skuddsikre vester og fant frem våpnene våre for å dra ut i natten og forsøke å stoppe masseskytteren, ba jeg til Gud.
Dødelig sjalusi
Mattias Flink ble født i Falun i 1970. Etter endte studier i maskinteknikk, meldte militærinteresserte Flink seg til Hæren.
I 1993 hadde han oppnådd fenriks grad i Dalregimentets infanterienhet 13 i Falun, der faren hadde jobbet som våpensmed. Tidlig i 1994 falt Mattias Flink pladask for sykepleierstudenten Susanne. Men etter noen få stevnemøter, begynte forholdet å skjære seg.
− De to var veldig forskjellige, sier Olavi Blomfjord.
Mattias Flink elsket å gå på skytebanen; Susannes lidenskap var å spille fiolin. Mattias Flink utviklet et stadig økende alkohol- og sjalusiproblem. Han begynte å utvise truende og voldelig oppførsel, men angret seg og lovet bot og bedring hver gang.
− Susanne uttrykte større og større tvil om forholdet, forklarer Olavi Blomfjord.
10. juni 1994 var Susanne ute på byen for å feire bestått eksamen med venner. Der var også Mattias Flink.
Les også: (+) Det var bare én ting den mislykkede terroristen ikke fikk til
Full og forsmådd
Flink hadde drukket tett om ettermiddagen og utover kvelden. Nå ville han prate ut med Susanne om forholdet. Det ønsket ikke hun.
Flink ble rasende da han oppfattet at Susanne avviste ham. Ved to anledninger måtte vaktene på utestedet gripe inn etter at Mattias Flink truet og gikk fysisk til angrep både på Susanne og en fremmed mann som hadde satt seg på Susannes fang.
Susanne mente nok fikk være nok, og dro til politistasjonen for å anmelde Mattias Flink.
− Jeg er udødelig!, ropte Mattias Flink før han også forlot stedet, og gikk hjemover. Men ikke for å legge seg og sove ut rusen.
Isteden kledde han seg opp i militæruniformen sin og gikk mot militærforlegningen ved Dalregimentet. Der hentet han ut sitt AK-5 automatvåpen og store mengder ammunisjon. Så satte han kurs mot parken like ved.
På vei gjennom parken var seks unge lotter og en fenrik etter et lystig lag.
Mattias Flink stilte seg opp i skogen, rettet våpenet mot kvinnene og fyrte av.
− Igjen lå fem av de seks jentene døde. Mattias Flink bommet knapt med et eneste skudd, forteller Olavi Blomfjord.
For verken Karin Alkstål (22), Therese Danielsson (20), Helle Jürgensen (21), Lena Mårdner-Nilsson (29) eller Jenny Österman (22) skulle få komme hjem til familiene sine.
− Fem unge kvinner med hele livet foran seg, sier Olavi.
Kappløp med døden
Meldingen om skyteangrepet kom inn til politiet klokken 02.38 natt til lørdag 11. juni 1994. Olavi og makkeren Berndt Bergstrøm kom seg ut i patruljebilen. Olavi rakk å tenke at han og Berndt risikerte å selv ende opp som ofre for våpendesperadoen.
− Men etter å ha bedt til Gud, fant jeg en indre ro, forteller han.
Olavi og Berndt kjørte rundt i Faluns gater på søken etter Mattias Flink. De møtte noen ungdommer ved et gatekjøkken. Ungdommene så ikke ut til å forstå alvoret før Olavi viste dem maskinpistolen sin.
− Ved et veikryss så vi noen andre ungdommer. Vi fulgte etter, og ga ungdommene beskjed om å komme seg unna.
Men Mattias Flink hadde allerede vært der: I en sidegate like ved lå to nye ofre for Mattias Flinks raseri. Vekteren Maths Bragstedt (35) ble funnet skutt og drept i bilen sin. Syklisten Johan Tollsten (26) lå skutt og drept i veikanten. Antallet drepte var oppe i syv, og desperadoen i uniform var fortsatt på frifot.
− Alt tydet på at Mattias Flink beveget seg i retning sentrum, sier Olavi.
I sentrum var det fortsatt mange mennesker. Og ikke alle virket å ha oppfattet alvoret.
− Vi visste at vi måtte få stoppet Mattias Flink før han kunne ta flere liv.
Olavi og makkeren kjørte et stykke videre.
− Vi fant en plass med godt utsyn med jernbanestasjonen bak oss.
De parkerte bilen og skrudde av lysene.
− Vi ville se om drapsmannen kunne dukke opp.
Ikke mange minutter senere fikk de øye på en mann i militæruniform komme lett joggende i grålysningen.
Les også: (+) Det kaprede toget hadde stått stille i tre uker. Så startet blodbadet
Så rett i munningen
− I hendene hadde han våpenet sitt i skytestilling. Vi forsto at det var Mattias Flink. Jeg identifiserte meg som politi og ropte til ham at han skulle stoppe, sier Olavi.
Isteden snudde Mattias Flink seg rundt og rettet automatvåpenet mot de to polititjenestemennene. Han fyrte av. Olavi fyrte av sin M-45 maskinpistol.
− Jeg kastet meg i dekning bak politibilen, sikker på at Mattias Flink ville skyte igjen.
Det gjorde han ikke. Ett av Olavis skudd hadde truffet og skadet massedrapsmannen, som kunne pågripes 47 minutter etter at første nødanrop ble ringt inn.
− Mens solen steg opp over horisonten, våknet Falun til en usedvanlig vakker junidag − og til nyheten om at syv av byens innbyggere var blitt skutt og drept, sier Olavi.
Ingen anger
Mattias Flink forklarte senere at han husket drapene på de fem kvinnene, men at det meste deretter var svart før han våknet til etter å ha blitt truffet av kulen fra Olavis maskinpistol.
− Han var i en psykotisk tilstand mens han begikk drapene. Han drakk seg også svært beruset i forkant. Selv tre timer etter pågripelsen hadde han en promille på 1,69. I retten tilsto Mattias Flink drapene på de fem kvinnene, men ikke på Maths og Johan da han «ikke kunne huske» disse drapene.
− Han virket følelseskald, og viste ingen tegn på anger, erindrer Olavi.
Mattias Flink ble vurdert strafferettslig tilregnelig og dømt til livsvarig fengsel for drapene.
Slapp fri
I et TV-intervju fra fengselscellen i 2009 uttalte Mattias Flink at han etter år med «terapi og selvransakelse» var «en endret mann» og mente at han på et tidspunkt burde løslates.
I 2011 ble han hørt; livstidsdommen ble omgjort til en tidsbestemt straff på 30 år. 11. juni 2014, på dagen 20 år etter massedrapene, ble Flink løslatt etter å ha sonet to tredeler av straffen.
− Samfunnet har intet å frykte fra meg, kunngjorde Mattias Flink etter løslatelsen. Han har tidligere uttalt at han har «en moralsk forpliktelse til aldri å røre alkohol igjen».
Løslatelsen opprørte i Sverige.
Mattias Flink har i årene etter løslatelsen holdt en lav profil. Han lever med ny identitet et sted «langt unna» Falun, og skal ha jobbet blant annet med trefelling.
Olavi Blomfjord sier at han ikke ville vært redd for å ha massedrapsmannen som nabo.
− Jeg besøkte Mattias Flink i fengsel noen år før løslatelsen. Vi delte en pizza og snakket ut. Det ble et sterkt møte, sier Olavi Blomfjord som skrev boken «Det perfekte skottet» om saken.
Les også: (+) Sherri (29) var nygift og lykkelig. Men én person tålte ikke å se hennes lykke
– Gud styrte kula
Olavi Blomfjord er flere ganger blitt spurt om hvorfor han ikke skjøt og drepte Mattias Flink, men isteden skjøt ham i hoften.
− Mitt svar er at politiet ikke skal ha som mål å drepe gale gjerningsmenn. Den dag i dag mener jeg at Gud styrte kula slik at den traff på en måte som isteden paralyserte Flink. Dermed kunne vi pågripe ham uten at han utgjorde noen videre trussel.
Den pensjonerte politimannen legger til at han fortsatt synes det er vanskelig å ta innover seg hva som faktisk hendte natten for 30 år siden.
− Sorgen lå tykt over Falun i lang tid etterpå. Det kjentes uvirkelig at syv unge mennesker hadde måttet bøte med livet. Det skulle ikke kunne skje i vår fredelige, lille by, sier Olavi Blomfjord og legger til at han selv fant styrke i støtteerklæringer fra folk over hele Sverige samt i sin kristne tro.
− Mattias Flinks handlinger har for en stor del påvirket mitt og mange andres liv. Jeg var heldig som fikk leve videre. Vi glemmer aldri dem som ikke fikk det.
Kilder: Annonsbladet, lokalti.se, Dagbladet, Aftonbladet, nyheter24.se, Nyhetsmorgon, «Militären som ble massmördare, Expressen, Vi Menn nr. 29/2008, «Det perfekte skottet».
