SKREKKENS HUS:
Sheriffen trodde han skulle på et rutineoppdrag til det falleferdige huset. Han ble aldri den samme etterpå
Når sheriffen går inn på kjøkkenet på den øde gården, setter han i et skrik. Han skjønner at han har trådt rett inn i et skrekkabinett.
Det er et helt vanlig oppdrag. Et vitne som skal avhøres. Ren rutine.
Men for sheriffen i den lille byen, skal dagens oppdrag sette dype og varige spor.
Sheriff Art Schley og hans assistent går ut av bilen på den øde gården til ungkaren Ed Gein utenfor Plainfield i Wisconsin en novemberdag i 1957.
Mørke vinduer kikker dystert ut mot de to mennene som nærmer seg i det svinnende dagslyset. Schley banker på. Alt er stille. Huset virker forlatt.
– Vi får gå inn, tenker Schley. Han vet ikke så mye om mannen de skal ha tak i. Bare det folk sier, at Ed Gein (51) er en særing, nærmest en bygdetulling. På grunn av en kvittering på gulvet vet han også at Ed Gein kjøpte kjølevæske i stedets jernvarehandel like før den ble ranet og innehaveren, 54 år gamle Bernice Worden, forsvant.
Gein er utvilsomt et viktig vitne i den forbindelse.
De to politimennene åpner døra og viker umiddelbart tilbake. Ein eim av forråtnelse slår imot dem. Ikke så rart, tenker Schley ved nærmere ettersyn. Det ligger søppel overalt. Han baner seg vei og står snart inne i det han antar må være kjøkkenet. I mørket støter han bort i noe som henger fra taket. Den første tanken som slår ham er at det er en dyreskrott, at Gein har vært ute på hjortejakt.
Han slår på lommelykta for å se bedre. Da ser han det. Det er en hodeløs og oppskåret menneskekropp som henger etter anklene.
Sheriff Art Schley skriker rett ut. Han skjønner at han har trådt rett inn i et skrekkabinett. Og at det skal bli verre. Mye verre.
Les også: (+) For de som lot seg lokke av Brynhilds kontaktannonser, ventet en grusom skjebne
Skrekkens hus
De neste timene og dagene avdekkes sannheten om Ed Geins ensomme liv på gården. Hele området blir endevendt og åstedsgranskerne oppdager makabre detaljer hvor de enn snur seg.
En hodeskalle er brukt som suppeskål, en annen er plassert på sengegjerdet. Flere lampeskjermer, søppelbøtta og trekket på en lenestol er laget av menneskehud. I et klesskap henger en kjole. Den er også laget av hud. I esker finner de blant annet kvinnelige genitalier, fire neser og et hjerte.
Kroppen til Bernice Worden er skamfert på det groveste og hodet blir funnet i en sekk et annet sted i huset. Utenfor huset graver politiet fram levninger og beinrester fra det som skal vise seg å være rundt 15 forskjellige mennesker.
Ed Gein har aldri vært hjemmefra i hele sitt liv og har ingen steder å gjemme seg. Han blir raskt pågrepet.
I de første avhørene nekter han for alt, men snart kommer tilståelsene. Gein forteller saklig og følelsesløst om drapet på Bernice Worden, som han hadde skutt i hodet. Han tilstår også drapet på middelaldrende Mary Hogan tre år tidligere, men nekter for flere drap – enda gården hans er full av lik.
– Jeg drepte dem ikke. Jeg hentet kroppene fra kirkegården, er hans rystende forklaring.
Les også: (+) Dag (64) var i godt humør og koste seg på restaurant i Strømstad. Det var siste gang noen så ham
Dominerende mor
Psykiateren som undersøkte ham konkluderte med at Ed Gein var en schizofren, seksuell psykopat. Og svarene fant han i barndommen.
Ed Gein vokste opp med en dominerende mor, alkoholisert far og en sju år eldre bror. Moren var religiøs fanatiker og preket moral under mottoet "alle kvinner er horer" og "alt er synd". Da Ed var åtte år gammel, flyttet de til den avsidesliggende gården utenfor Plainfield fordi moren ville beskytte sønnene mot byens umoral og syndere.
Ed gikk på skolen, men fikk aldri venner. De som prøvde, ble jaget vekk av moren. Og der andre så en maktsyk tyrann, så Ed bare godhet.
Årene gikk. Brødrene ble boende på gården og tok seg strøjobber som håndverkere. Ed, sa folk, var litt rar og hadde en merkelig sans for humor, men var til å stole på. Den sosialt litt tilbakestående mannen kom godt overens med barn og ble ofte brukt som barnevakt.
I 1940 drakk den voldelige faren seg i hjel uten at noen felte en tåre. Men fire år senere døde broren på mystisk vis, mens han prøvde å slukke en gressbrann, og året etter døde også moren, av slag.
Ed, nå 39 år gammel, var plutselig helt alene. Og det var da alt begynte å gå til helvete.
Les også: (+) Hun ventet på Oslo S, men faren dukket aldri opp. Etterforskerne ble rystet da de fant ut hva som hadde skjedd
Gravskjending
Ed, som forgudet moren og levde etter hennes strenge moralske regler, hadde aldri vært sammen med en jente. Men det naturlige begjæret var der. Sammen med savnet av moren ble det en usunn kombinasjon. Han drømte om kvinner. Kvinner som liknet moren. Døde kvinner.
Det fant han på kirkegården.
I følge Gein hadde han aldri sex med likene han gravde opp og tok hjem til gården. I stedet fikk han nytelse av å fjerne huden og kle seg med den. Han laget blant annet en grotesk kjole med bryster og vagina.
Folk rundt ham visste ingenting. Ed satt fortsatt barnevakt. I blant fortalte barna med skrekkblandet fryd at han likte å fortelle grøsserhistorier. Ved minst to tilfeller hevdet barn at de hadde sett hodeskaller, men ingen tok det alvorlig.
Flere filmkarakterer er inspirert av Ed Geins makabre liv.
"Norman Bates" i Alfred Hitchcocks "Psycho" snakket med sin døde mor og drepte kvinner. Ed Gein lot rommene som moren hadde brukt, stå urørt og skal også ha gravd opp liket hennes.
"Buffalo Bill" i "Nattsvermeren" laget en kvinnekjole av hud, akkurat som Gein.
"Leatherface" i "Motorsagmassakren" hadde en ansiktsmaske fra et menneske. Det samme hadde Gein.
Tvert imot spøkte folk med det hver gang Gein dukket opp i byen. Ingen merket noe usedvanlig med det fårete gliset han satte opp. Bygdetullingens glis.
I årene før Mary Hogan og Bernice Worden ble borte, hadde politiet etterforsket fire forsvinningssaker. Siden 1947 var to små jenter og to jegere blitt borte og aldri funnet.
Men ingen la visst merke til at lista over savnede personer i Plainfield å vokse.
Ingen la merke til noe som helst før sheriff Art Schley gikk inn på kjøkkenet i november 1957.
Les også: (+) Gudmund (17) og de andre desperate kameratene trakk lodd om hvem som skulle bli spist
Sinnssyk
Til sterke protester fra ofrenes pårørende ble Ed Gein plassert på mentalsykehus. Først 10 år etter avsløringene ble han tiltalt for drapene på Hogan og Worden og stilt for retten, men han ble vurdert som sinnssyk og dermed frikjent.
I stedet ble han værende på institusjoner helt til han døde i 1984. Han var ansett som en mønsterpasient og hadde etter alt å dømme aldri vært lykkeligere.
Bortsett fra de to drapene Ed Gein tilsto, lyktes det aldri politiet å bevise at han var mannen bak flere. Men de fire uløste forsvinningsgåtene er alle knyttet til Gein. Det er også antatt at han slo i hjel storebroren, fordi han hadde kritisert moren.
Ed Gein har også fått skylda for enda et dødsfall.
Sheriff Art Schley døde av hjertesvikt, bare 43 år gammel. De som kjente ham, var ikke i tvil om hvorfor han døde i ung alder:
Etter synet som møtte ham på dødens gård var han aldri mer seg selv.
