barnevaktens sykelige besettelse
Rachel (15) kom ikke hjem fra trening. Dagbøkene til nabojenta skjulte en sjokkerende sannhet
Rachel (15) ble invitert hjem til sin fire år eldre tidligere nabo og barnevakt for å gjennomgå en skoleoppgave. Ungjenta ante ikke hva som ventet henne.
Femten år gamle Rachel Barber hadde sagt farvel til vennene etter ballettimen sin i Richmond i den australske storbyen Melbourne, denne mandag ettermiddagen.
Men Rachel gikk ikke av trikken som avtalt, der faren sto og ventet. Samme kveld, 1. mars 1999, ble hun meldt savnet av foreldrene.
– Rachel er høyt elsket. Vi vil bare ha jenta vår hjem, uttalte Rachels far i et TV-intervju.
Snart var hele Australia engasjert i jakten på den danseglade og godt likte ungjenta som ble beskrevet som «sjenert og stille» overfor fremmede og som «aldri ville reist et sted hun ikke var kjent». At hun skulle ha forsvunnet av egen vilje, ble ansett som utenkelig av hennes nærmeste.
– Inni meg visste jeg instinktivt at noe galt hadde skjedd, sa Rachels søster Heather i et senere intervju med TV-dokumentaren «Fatal Obsession».
– Rachel ville aldri reist noe sted uten å gi beskjed.
Søsterens antagelser om at noe fælt hadde skjedd, viste seg riktige. Men sannheten om hva som hadde hendt med den lovende ballettdanseren og vel ansette ungjenta, og motivet som lå bak, fremsto like uforståelig som sjokkerende.
– Dette er utvilsomt den verste og mest kaldblodige saken jeg har vært borti, sa etterforsker hos Victoria-politiet Neil Paterson til «Fatal Obsession».
Snål nabo
Rachels kjæreste kunne fortelle etterforskerne at Rachel overfor ham hadde snakket om et oppdrag hun skulle være med på samme ettermiddag og som hun ville «tjene gode penger på». Til en klassekamerat hadde Rachel forklart at hun skulle møte «en eldre venninne» den aktuelle kvelden 1. mars 1999.
En venninne av Rachel hadde sett dessuten Rachel gå om bord trikken med en «eldre jente» med blondt hår.
Da etterforskerne gjennomgikk familien Barbers telefonhistorikk, kom de over noe interessant. Kvelden før Rachel forsvant, 28. februar 1999, hadde en kvinne ved navn Caroline Reed Robertson (19) ringt til familiens hustelefon og hatt to lengre samtaler med noen i huset.
Caroline Reed Robertson hadde tidligere vært nabo med familien, og flere ganger sittet barnevakt for Rachel og søstrene hennes. Siden ingen i Rachels familie hadde hatt noen samtale med Caroline Reed Robertson kvelden 28. februar, måtte Rachel selv ha vært den som snakket med familiens tidligere barnevakt den aktuelle kvelden.
Les også (+): Jeg trodde mannen min bare var lat. Sannheten var en helt annen
Lei og dyster
Caroline Reed Robertson fremsto som Rachels rake motsetning. For mens Rachel var livsglad, populær og dedikert til dansestudiene, ble Caroline Reed Robertson beskrevet som «lei, deprimert og innesluttet».
– Hennes mor gråt på min skulder, bekymret for sin datter og hennes mørke tanker, sa Rachels mor Elizabeth til «Fatal Obsession».
– Hun var en merkelig person, som jeg aldri hadde noen god følelse på, istemte Rachels søster.
Så flyttet familien Barber til en annen Melbourne-forstad.
– Vi trodde vi aldri ville se mer til Caroline Reed Robertsen, sa Rachels mor.
Der tok de feil.
For med ett var Caroline Reed Robertson en person av interesse for etterforskerne. Hun passet dessuten perfekt til vitnebeskrivelsen av den «tykkfalne, eldre jenta med blondt hår» som Rachel hadde gått på trikken med dagen hun forsvant.
– Vi oppsøkte Caroline Reed Robertson i hennes hjem den 12. mars 1999, forteller daværende sjefetterforsker Neil Paterson til klikk.no, 25 år senere.
– På det tidspunktet håpet vi fortsatt å kunne finne Rachel i live.
Les også: Da Tony fant ut hvem eksen hadde blitt sammen med, raknet det for ham
Tilsto
Da etterforsker Paterson og kollegaene oppsøkte Caroline Reed Robertson på bopel, fikk Robertson et epileptisk anfall og måtte kjøres til sykehus.
– Jeg ble med henne til sykehuset, utdyper Paterson.
Andre etterforskere gjennomgikk leiligheten hennes.
– Rachel var ikke å finne, sier etterforsker Neil Paterson.
Men etterforskerne fant allikevel noe som fikk dem til å skjerpe sansene: klær som var for små til den fyldige Caroline Reed Robertson. Klær som bedre ville passe en slank, 15 år gammel ballettdanser. Som Rachel Barber.
– Senere den kvelden fant de også dagboknotater, sier etterforsker Paterson til klikk.no.
Caroline Reed Robertson med dårlig selvbilde og mørke tanker om livet, hadde over lengre tid gått med ønske om å bli vakker og populær. Slik som den tidligere nabojenta Rachel.
I Caroline Reed Robertsons dagbok, fant etterforskerne notater der hun beskrev seg selv som «stygg» og med «et ansikt som en pizza», mens Rachel var «slående attraktiv» med «klar, lys hud» og «hypnotiske, grønne øyne».
Men dagboknotatene avslørte raskt at Caroline Reed Robertsons fascinasjon for nabojenta var gått lenger enn til ren beundring. Mye lenger.
Alt samme kveld, 12. mars 1999, kom Caroline Reed Robertson med en oppsiktsvekkende tilståelse overfor den rutinerte etterforskeren som hadde fulgt henne til sykehuset.
– Hun tilsto at hun hadde drept Rachel. Caroline Reed Robertson foraktet seg selv, og ønsket å innta identiteten til en vakker og populær jente. Hun ønsket å bli Rachel, sier etterforsker Neil Paterson.
For å få til det, mente Caroline Reed Robertson, måtte Rachel dø. I dagboknotatene fant etterforskerne nedtegninger over hvordan Caroline Reed Robertson planla å utføre drapet på Rachel for deretter å kvitte seg av med liket. Men første måtte hun lure Rachel hjem til seg.
Nitid planlegging
I januar 1999, uker før Rachels forsvinning, hadde Caroline Reed Robertson ringt Rachel og spurt om hun ville være med på et modelloppdrag. Men Rachels mor hadde satt foten ned. 28. februar 1999 prøvde Caroline Reed Robertson seg igjen.
Hun ringte hjem til Rachel og forklarte at hun trengte hjelp med en studieoppgave, et sosialt eksperiment. Belønning: 100 australske dollar – beløpet Rachel trengte til de nye skoene hun ønsket seg. Betingelse: Rachel måtte ikke fortelle noen om møtet, for ikke å «ødelegge eksperimentet».
At Rachel et par år i forveien hadde hjulpet Caroline Reed Robertson med en annen skoleoppgave, kan ha gjort Rachel mer tilbøyelig til å hjelpe sin tidligere nabo på ny.
– Rachel virket hemmelighetsfull morgenen hun forsvant, og jeg spurte henne hva som skjedde. Jeg hadde på følelsen av at hun var nær ved å fortelle meg det, forklarte Rachels mor Elizabeth.
Men Rachel fortalte til syvende og sist ingenting til moren. Isteden dro hun på skolen som normalt, og ble deretter med den fire år eldre tidligere nabokvinnen hjem.
– Caroline Reed Robertson forklarte at de spiste pizza, refererte etterforsker Paterson.
Så instruerte Caroline Reed Robertson Rachel til å sette seg ned på gulvet og meditere som del av skoleoppgaven, og ba henne «tenke på noe positivt».
Deretter stilte den fysisk overlegne Caroline Reed Robertson seg opp bak Rachel, og surret en telefonledning rundt Rachels hals. Rachel skal ha bedt for sitt liv da hun forsto hva som var i ferd med å skje.
– Jeg fikk et klart øyeblikk der jeg ikke ønsket å gjennomføre dette. Men så innså jeg at jeg alt hadde latt ting gå for langt, og at jeg måtte fullføre planen, forklarte Caroline Reed Robertsen senere i samtaler med en rettspsykiater.
Les også: Da Birna (20) ikke kom hjem, varslet foreldrene politiet. Forsvinningen rystet Island
Dumpet liket
Etter å ha kvalt Rachel med ledningen, gjemte Caroline Reed Robertson liket av Rachel i et klesskap i to dager. Under denne tiden hadde hun besøk både av en arbeidskollega og av sin far. Ingen av dem skal ha fattet mistanke.
Deretter pakket hun liket av Rachel inn i to tepper, plasserte liket i en bag og tok en taxi ut til farens landlige eiendom 7 mil nordøst for Melbourne. Til taxisjåføren sa hun at hun skulle levere en statue. Vel fremme på eiendommen, gravde hun ned liket i et skogholt.
Hun påviste senere gravstedet overfor etterforskerne.
Slående likhet
Året etter sto Caroline Reed Robertson for retten tiltalt for overlagt drap på Rachel.
– Du drepte Rachel fordi hun ville få det suksessfulle livet du antok du selv aldri kunne få, sa dommeren da han 29. november 2000 dømte Caroline Reed Robertson til 20 års fengsel for drapet.
Caroline Reed Robertson ble prøveløslatt fra Dame Phyllis Frost Centre i Victoria i 2015, til kraftige protester fra Rachels pårørende. Årene i fengsel skal Caroline Reed Robertson ha brukt til å prøve å bli enda mer lik sitt offer.
– Det var en likhet der, sa Rachels mor til The Herald Sun etter løslatelsen av kvinnen som drepte hennes datter.
– Jeg så det i øynene. De var like Rachels.
Les også: (+) Bjarne og Heidi kom aldri hjem fra en tur i parken. Bjarnes interesse for fotografi ble nøkkelen i den brutale drapssaken
Var besatt i fem år
Drapssaken ikke bare rystet Australia. Den skiller seg ut også på verdensbasis.
– At en tenåring dreper for å stjele identiteten til en annen tenåring er uhyre sjelden, uttalte rettspsykolog Julian Parmegiani til «Fatal Obsession».
Etterforskningen avdekket at Caroline Reed Robertson hadde vært besatt av Rachel i nærmere fem år etter å ha sittet barnevakt for familien Barber, og spanet på henne ved gjentatte anledninger. I dagboknotatene omtalte Caroline Reed Robertson Rachel konsekvent i fortid, noe som for etterforskerne indikerte at hun hadde planlagt drapet over lengre tid.
I tiden før Rachel forsvant, hadde Caroline Reed Robertson leid en leilighet. Så hadde hun søkt om å få utstedt en fødselsattest i Rachels navn. Hun hadde også søkt et banklån på 10.000 australske dollar.
– Planen hennes var å leve videre som Rachel, personen hun ønsket å bli, sier sjefetterforsker Neil Paterson til klikk.no.
Han legger til at han av personvernmessige hensyn ikke har anledning til å kommentere hvordan det går med Caroline Reed Robertson i dag, ni år etter at hun ble løslatt fra fengsel.
– Men hun utviste aldri noen anger over det hun gjorde mot Rachel.
Kilder: Inside Crime – “Fatal Obsession”, mamamia.com.au, allthatsinteresting.com, The Sydney Herald, Herald Sun, The Queen v. Caroline Reed Robertson
