«Monsteret fra Ardennene»
Da de unge kvinnene oppdaget at de var gått i ei felle, var det for sent
Michel Fourniret var besatt av jenter og unge kvinner. Med hjelp fra sin kjæreste og senere kone, lurte han sine ofre. Noen av dem dukket opp døde. Andre dukket ikke opp i det hele tatt.
Isabelle Laville (17) var på vei hjem fra skolen da en ukjent bil svingte opp mothenne. I bilen satt en kvinne i 30-40-årene. Hun fortalte at hun hadde kjørt seg vill, og spurte Isabelle om hjelp til å finne veien. Isabelle ante ingen fare, og satte seg inn i bilen til kvinnen.
17-åringen viste vei gjennom det åpne jordbrukslandskapet utenfor Auxerre, 170 kilometer sydøst for Paris. Etter liten stund fikk de to kvinnene se en mann stående i veikanten utenfor en bil. Kvinnen stoppet, og mannen forklarte at han hadde fått motorstopp.
Kvinnen, som het Monique Olivier, tilbød mannen skyss.
Mannen, som het Michel Fourniret, takket ja og satte seg inn.
Isabelle hadde ingen forutsetninger for å vite at de to var et par. Heller ikke ante hun at det hele var et velregissert skuespill, satt i scene for å kidnappe, misbruke og drepe henne, 11. desember i 1987.
Isabelle Laville kom aldri hjem igjen til foreldrene sine i Auxerre.
Opphengt i jomfruer
Michel Fourniret fikset ikke ekteskapet. Mannen som ble født i 1942 i Sedan i Ardennene ved grensen til Belgia, gjorde tre forsøk. Den tredje kona hans var Monique Olivier. Men deres forhold hadde mer karakter av en kriminell pakt enn et samliv.
Fourniret skulle senere forklare sine ugjerninger med dårlige erfaringer fra sitt første ekteskap. Til politiet skulle han fortelle at han i skuffelsen over at hans første kone ikke var jomfru, hadde utviklet en besettelse for jomfruer.
− Jeg jaget jomfruer, skulle han senere gjenta overfor politiets etterforskere. Opplevelsen av at hans første kone ikke var «urørt» forvandlet ham til «et seksuelt rovdyr.»
Men da han som 45-åring plukket opp Isabelle Laville i 1987, var hans tvangstanker om sex med urørte unge jenter en hemmelighet han kun hadde delt med sin senere kone, Monique Olivier.
Møte mellom psykopater
Rett nok hadde både politi og rettsvesen fått hint om Fournirets tilbøyeligheter. Året før hadde han sittet fengslet etter flere overgrep mot unge kvinner.
Mens Fourniret satt inne, fikk han kontakt med Monique Olivier. Gjennom en kontaktannonse ble hun hans besøksvenn i fengselet. Han var skilt, hun var gift, uten at det var til hinder for at de forelsket seg i hverandre.
Under disse besøkene skal de to ha inngått en pakt:
Monique Olivier skulle hjelpe Fourniret med å finne unge ofre. Som gjengjeld skulle han drepe ektemannen hennes.
Da Fourniret ble løslatt fra fengselet høsten 1987, sto Monique Olivier og ventet på ham. Og bare to måneder senere realiserte de sine planer om å kidnappe unge kvinner.
Deres første offer ble Isabelle Laville. Ikke før hadde Olivier plukket opp 17-åringen og så stoppet for å «hjelpe» Fourniret, før mannen la et tau rundt Isabelles hals mens Olivier dopet henne ned.
Effektiv drapsduo
I løpet av de neste årene samarbeidet de to om flere drap på unge kvinner. Fremgangsmåten var den samme: Oliviers tilstedeværelse beroliget ofrene som ikke forventet seg noe galt fra en kvinne. Da de unge kvinnene oppdaget at de hadde gått i en felle, var det for sent.
Slik som 20 år gamle engelske lærer- og språkstudenten Joanna Parrish:
Hun hadde satt inn en annonse i lokalavisen i Auxerre med tilbud om privat støtteundervisning i engelsk og å sitte barnevakt. Hun fikk napp: 16. mai i 1990 møtte hun et par som ønsket engelskundervisning til deres sønn.
Men paret sønn på to år hadde ikke behov for engelskundervisning. Monique Olivier og Michel Fourniret hadde helt andre behov Joanna Parrish var tenkt å dekke.
Ekteparet kjørte til møtet med Joanna i en varebil, og fikk 20-åringen til å sette seg inn.
Bildøren var Joannas inngang til helvete.
Utspurt om sexlivet
Michel Fourniret begynte umiddelbart å spørre den unge kvinnen ut om hennes sexerfaringer.
− Han spurte om hun fortsatt var jomfru og om hun hadde en kjæreste, fortalte Monique Olivier mange år senere.
Joanna svarte at hun hadde en kjæreste. Svaret gjorde Fourniret rasende. Han tok med seg Joanna bak i varebilen.
Etter å ha slått henne, voldtok og drepte Fourniret den unge kvinnen. De to ventet deretter til det ble mørkt, før de ifølge Olivier dro til et øde sted og dumpet liket. Joanna ble funnet i elva Yonne neste dag, naken og forslått.
Oliviers rolle ble etter hvert mindre. Fourniret fortsatte sin jakt på jomfruer også uten kona.
Uforsiktig
Til slutt sørget Fourniret selv for at politiet kom på sporet av ham.
26. juni 2003 brukte han det gamle trikset om å be om hjelp til å finne veien, for å få et nytt offer inn i bilen sin. I den belgiske byen Ciney kontaktet han den 13 år gamle Marie Ascension.
Ungjenta forklarte senere hvordan hun først nektet. Hun hadde lært å ikke bli med fremmede. Fourniret klarte å overbevise henne om at han var tegnelærer og at hun ikke hadde noe å frykte. Marie lot seg overtale. Kort tid etter dro Fourniret henne bak i varebilen og bandt henne på hender og føtter. Da han var ferdig, skal han med rolig stemme ha gitt henne klar ordre:
− Du må gi meg glede. Hvis du ikke gir meg nytelse, kommer du ikke hjem igjen.
Marie tenkte umiddelbart på Marc Dutroux, en belgisk pedofil seriedrapsmann som på 1990-tallet bortførte og sexmisbrukte unge jenter mens han holdt dem fanget.
Svaret fra Fourniret:
− Jeg er verre enn ham.
Marie begynte å skrike. Fourniret la hendene rundt halsen hennes mens han ga klar beskjed til den 13 år gamle jenta:
− Hold kjeft, ellers dreper jeg deg.
Deretter satte han seg bak rattet og begynte å kjøre.
Marie hadde ikke gitt opp. Hun begynte å gnage på snoren hun var bundet med, og lyktes. Da Fourniret stoppet for et stoppskilt, åpnet hun bakdøren og løp.
Til alt hell løp hun rett på en bilist.
− Hun var redd. Hun fortalte meg at hun nettopp hadde blitt kidnappet og viste meg skrubbsårene på håndleddene, fortalte bilisten Stephanie Janton senere.
Janton noterte seg bilnummeret til den hvite varebilen og varslet lokalt politi. Samme ettermiddag dukket politiet opp hjemme hos Fourniret. De tok med seg både Fourniret og Olivier.
Sprakk i avhør
I avhør begynte Monique Olivier etter hvert å fortelle politiet om ektemannens drap på unge jenter, og sin egen rolle som medhjelper. Konfrontert med konas tilståelser, valgte omsider også Fourniret å erkjenne de faktiske forhold. I juli 2004, ett år etter pågripelsen, hadde han erkjent drapene på åtte jenter og unge kvinner. Han innrømmet å ha begravet to av dem ved Château du Sautou, en stor eiendom i de franske Ardennene hvor paret bodde på slutten av 80-tallet.
Politiet gravde der Fourniret påviste, og fant likene av 22 år gamle Jeanne-Marie Desramault og 12 år gamle Elisabeth Brichet.
Fourniret ble i 2008 kjent skyldig i drap på de syv kvinnene politiet hadde funnet levningene til. Fourniret ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for benådning. Monique Olivier fikk også livsvarig fengsel, men med mulighet for benådning etter 28 år.
Nye tilståelser
I 2018 innrømmet Michel Fourniret ytterligere to drap, blant annet på Joanna Parrish. I 2020 innrømmet han også drapet på det yngste kjente offeret hans, ni år gamle Estelle Mouzin. Tre av ofrene til Fourniret er aldri blitt funnet. Estelle er ett av dem.
Fourniret døde i fengselet 10. mai 2021.
I 2023 ble den etter hvert 75 år gamle Monique Olivier fremstilt for retten igjen, tiltalt for medvirkning til tre drap Fourniret hadde erkjent siden rettssaken i 2008.
I retten forklarte Olivier hvordan hun og Fourniret hadde overtalt Joanna Parrish til å sette seg inn i parets varebil under påskudd av at hun skulle få en jobb. Hun fortalte hvordan hun hadde hørt Joanna skrike, om lydene av slag fra lasterommet, og at hun ikke snudde seg for å se hva som skjedde. I retten ble Olivier spurt hvorfor hun deltok, i stedet for å stoppe ham.
− Det var et slags spill for ham, som et parti sjakk. Hvis han spurte meg om å gjøre noe, gjorde jeg det. Ikke fordi jeg ville, bare for å adlyde.
Olivier uttrykte anger for deltagelsen i drapet på Joanna:
− Hun var så vakker. Hun fortjente å leve. Hun fortjente ikke dette.
Frankrikes «Therese-sak»
Ni år gamle Estelle Mouzin forsvant sporløst på vei hjem fra skolen i byen Guermantes i Frankrike.
Den siste observasjonen av henne ble gjort 9. januar 2003 ved et lokalt bakeri etter skoletid. Da Estelle ikke dukket opp hjemme som hun skulle, varslet moren politiet. Politiet satte i gang et leteaksjon, og snart var Estelles forsvinning hovedoppslag i alle landets nyhetskanaler.
Politiet fant aldri 9-åringen, men da Michel Fourniret ble pågrepet senere på året, ble han politiets hovedmistenkte. Fourniret lanserte en forklaring som politiet anså som et alibi: Noen hadde beviselig ringt fra Fournirets hjem på tidspunktet hvor Estelle ble borte.
I 2020, etter at Monique Olivier hadde utpekt Fourniret som Estelles drapsmann, erkjente omsider Fourniret å ha utført udåden.
Olivier hadde ringt fra hjemmet deres i 2003, ikke Fourniret. Olivier fortalte også at Fourniret hadde vært ute og rekognosert i dagene før Estelle forsvant. En ettermiddag hadde han kommet hjem og uttrykt at han hadde «funnet et nydelig, lite mål.»
Fourniret forklarte at han hadde tatt med seg Estelle til Ville-sur-Lumes, og søsterens hus i Ardennene. Der hadde han voldtatt og drept 9-åringen. I søsterens hus fant politiets krimteknikere DNA på en madrass i huset som samsvarte med Estelles DNA.
Fourniret døde før han kunne tiltales for drap på Estelle. Olivier innrømmet å ha passet på Mouzin mens Fourniret dro på jobb. Hun ble dømt for kidnappingen. Liket av lille Estelle har aldri blitt funnet.
Kilder: BBC, NRK, Sky News, Le Monde
