Den utrolige historien om Ibsen-slektens «sorte får»

Lite ante nok den grenen av familien Ibsen som utvandret fra Bergen til Seattle på den amerikanske vestkysten rundt 1890, at en av etterkommerne deres 100 år senere skulle bli USAs aller mest berømte gentleman-bankraner.

I en periode på rundt 20 år fra midt på 1970-tallet frem til han overga seg i 1996, ranet Leslie Ibsen Rogge minst 30 banker for til sammen drøyt to millioner dollar, tilsvarende åtte millioner dollar eller rundt 70 millioner norske kroner med dagens kurs.

På 1990-tallet var Leslie en mye mer berømt Ibsen i USA enn den fjerne slektningen Henrik. Mellom 1990 og 1996 sto Ibsen på FBIs liste over USAs 10 mest ettersøkte. Han ble profilert i TV-programmet «Unsolved Mysteries» og i hele fem episoder av serien «America´s Most Wanted».

Når han på folkemunne ble døpt «gentleman-bankraneren», var det fordi han aldri løsnet skudd eller hevet stemmen. Norskamerikaneren var en bankraner som opptrådte høflig, men bestemt.

For å understreke at lappen med trusselen om bankran var alvor, løftet han diskret en liten flik av dressjakken for å vise at han var bevæpnet.

Selvlært talent

Det var aldri noen tvil om hva som skulle bli Leslies bane. Selv da han som liten gutt løp rundt blant andre norskamerikanske barn i den norske bydelen i Seattle, skilte han seg ut. Allerede før han fylte ti (han ble født i 1940) var han en notorisk nasker. Og han var bare 13 år da han stjal sin første bil. Da kunne han allerede kunsten å koble ledninger for å tjuvstarte biler.

Den fremtidige bankraneren lærte seg alt han trengte til et liv som ransmann. Før han fylte 16, kunne han i tillegg til å kjøre bil, fly både småfly og manøvrere store seilbåter. Alt var selvlært.

Les også: (+) 19-åringene hadde planlagt ranet lenge. Likevel gikk det fryktelig galt

Studerte til bankraner

I 1957, 17 år gammel, stjal Leslie farens kredittkort og rømte med en ett år yngre kjæreste. Paret var som sunket i jorden i ti uker før de kom hjem. Da ble han stilt for en barne- og ungdomsdomstol. Dommeren ga unge Ibsen besøksforbud overfor jenta og valget mellom fire militærenheter han kunne verve seg til om han ville unngå fengsel.

Leslie valgte Marinen. Der varte han ikke lenge. Etter to deserteringer ble 17-åringen kastet ut. De neste årene levde han av å stjele luksusbiler på bestilling, giftet seg i en alder av 22 og fikk to barn. Men da kona fant ut hvilket levebrød han hadde, tok hun ungene og stakk.

Å stjele luksusbiler var bare et skritt på karriereveien. Bankran var det han siktet mot. Leslie hadde stor respekt for håndverket som profesjonell ransmann, og forberedte seg grundig. Ved å lytte til politiets samband lærte han seg politiets reaksjonsmønster når et bankran ble meldt inn, hvordan de gikk frem under utrykningen og den påfølgende jakten på gjerningsmenn.

Leslie konkluderte med at han måtte bruke to fluktbiler. Den første skulle han bli sett kjørende vekk fra banken med. Så snart han var ute av syne for øyenvitnene var det viktig å bytte kjøretøy. Helst allerede rundt første hjørne.

Neste «fluktkjøretøy» kunne være alt fra personbil, bobil, båt eller småfly. Leslie var komfortabel bak alle typer ratt og spaker.

Les også: (+) Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter kidnappingen som rystet Norge

Han forlot aldri et fluktkjøretøy uten først å spraye det innvendig for å fjerne fingeravtrykk. Andre faste rutiner inkluderte lang spaning på bankene for å studere rutinene. Leslie valgte små filialer hvor bare kvinner jobbet.

Rent statistisk anså han det som mindre sannsynlig at kvinner ville spille helter for å forhindre et ran. Når fluktruten og alle rutinene var nøye gjennomprøvd, ringte han den kvinnelige banksjefen og avtalte et møte …

Ranet alltid to banker

Under den påfølgende flukten lyttet Leslie alltid til politisambandet ved hjelp av en skanner. Slik visste han nøyaktig hva politiet gjorde. Mens etterforskere lette etter spor i banken, stoppet han innom nærmeste bank og ranet den også. Det var en del av metodikken. Han hadde lært seg at det lønte seg å rane to banker i slengen.

I ett av mange brev han senere sendte fra fengselscellen til søsteren sin, skrev han galgenhumoristisk at «politiet rykker alltid ut til en bank som allerede er blitt ranet. De vet at bankraneren ikke er der lenger, man drar dit og bruker en masse tid likevel.»

Samtidig sørget den notoriske bankraneren for å bli ansett som en hyggelig fyr av alle han møtte. Leslie visste hvordan han skulle vinne folks tillit. Han var en sjenerøs gentleman som gjerne ga bort penger til folk som satt litt hardt i det. Derfor var det ingen som anga ham, selv om mange kjent ham igjen fra TV-programmene og FBI-plakatene som kunngjorde en dusør på 25 000 dollar til den som hadde opplysninger som gjorde at han ble tatt.

Bestakk fangevokter

Selv de få gangene politiet greide å ta ham, få ham dømt og satt i fengsel, kom han seg unna.

I 1985, 45 år gammel, ble han for eksempel tatt og dømt til 25 års fengsel for et bankran i Key Largo, Florida. Senere greide han å kjøpe seg hjelp til å rømme fra fengselet i delstaten Idaho ved å bestikke en fangevokter. Leslie fortalte at han hadde 50 000 dollar begravd i California som vokteren skulle få tilsendt i posten. Pengene kom selvsagt aldri.

Men selv en durkdreven bankraner og lurendreier kunne være naiv. En gang plukket han opp en haiker som fortalte at han var hjemløs og uten jobb. Under et stopp langs veien stakk haikeren av med både bilen og en stresskoffert full av penger. Leslie kunne ikke akkurat anmelde tyveriet heller.

Komfortabelt på flukt

Sammen med samboeren Judy (fra det siste av tre langvarige forhold) likte han å leve det gode liv. Det var enklere med Judy enn de to foregående konene fordi hun var innforstått med, og aksepterte, levebrødet hans.

Mellom bankranene seilte de rundt i Karibia i båt, de fløt rundt på Mississippi i en husbåt, de dro på bilferier på kryss og tvers i USA, alltid i en ny Porsche. Han sneiet til og med borti 70-tallets musikerkretser. En av sine første Porscher solgte han til Janis Joplin. En fluktbåt døpte han «Mr. Tambourine Man» etter en Bob Dylan-låt.

De siste to-tre årene i det fri levde Leslie og Judy et idyllisk og ukomplisert liv blant amerikanske utflyttere i byen Antigua i Guatemala i Sentral-Amerika. Der kalte Leslie seg for Bill Young og etablerte seg raskt som mannen å kontakte når man trengte praktisk hjelp. Den lokale banken sto trygt. Det siste Leslie ville var å pådra seg dårlig rykte i nabolaget.

Men det at han var så hjelpsom og fingernem, skulle til slutt sette en stopper for livet i frihet.

Les også: Ingen visste at familiefaren levde et bestialsk dobbeltliv. Så gjorde han en tabbe

Fanget i nettet

I 1996 ba en tenåringsgutt om hjelp til å koble datamaskinen sin til Internett. Gutten fikk opp nettforbindelsen og surfet en dag innom nettsiden til FBIs liste over USAs 10 mest ettersøkte. Han kjente straks igjen Leslie som Bill Young, og anga ham.

Arrestordre ble så utstedt under sterkt påtrykk fra amerikanske myndigheter. Leslie Ibsen skjønte at han ikke kunne slippe unna, og kontaktet den amerikanske ambassaden i Guatemala: Han var villig til å overgi seg mot at Judy slapp straffeforfølgelse. Med det ble Leslie Ibsen Rogge historisk. Han ble den første på FBIs liste som ble tatt takket være Internett.

Hjemme i USA ble han i 1996 dømt til 67 års fengsel. Han soner i dag i Federal Correctional Institution i delstaten Oregon.

Da han ble IQ-testet bak murene, ble det avslørt at han var et geni i Mensa-klassen. På spørsmål om hvorfor han valgte å bli bankraner når han kunne ha blitt hva som helst, svarte han at det ikke handlet om jakten på spenning, men at han fant vanlig arbeid dørgende kjedelig.

Mulig prøveløslatelse

Leslie Ibsen Rogge har kontakt med verdenen utenfor via den tidligere samboeren Judy, som fremdeles besøker ham innimellom. Norskamerikaneren har også kontakt med søsteren og nevøen Dane Batty.

Sistnevnte er den som har mest kontakt med 81-åringen i dag. Han har samlet Lesleys eventyrlige historier mellom to permer − i god Ibsen-tradisjon. Nevøen forteller også at onkel Leslie nyter en viss kultstatus både blant medfanger og fangevoktere:

– Onkel er en fargerik forteller, og han blir stadig oppfordret til å gjenfortelle noen av sine villeste eventyr, sier Dane Batty, og legger til:

– Han har akkurat fått beskjed om at han kan prøveløslates neste år.

Da er han 82, og sier muligens som Fru Maja i slektning Henriks drama «Når vi døde vågner»:

–Jeg er fri! Jeg er fri! Jeg er fri! Mitt fangenskaps liv er forbi!

Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling

CeCe (52) løser drapsgåter hjemme i stua – har en klar melding til norsk politi

Slik ble den amerikanske seriemorderen avslørt av en krigsveteran fra Trøndelag