true crime
Funnet var så grusomt at politiet trodde en satanisk kult stod bak. Sannheten var om mulig enda verre
Seriemorderens brutale fremferd mangler sidestykke i moderne historie. NB: Vi advarer mot sterke skildringer i denne saken.
Den 12 år gamle fattiggutten forsøkte å selge lodd på gaten i den colombianske byen Villavicencio da en ukjent mann med ett sto foran ham. John Ivàn Sabogal hadde ingen idé om at noe var galt.
Da mannen grep tak i ham og presset en kniv mot ham, var det for sent. Den fremmede dro gutten inntil seg, lot som han ga John Ivàn en hjertelig klem og presset gutten så inn i en ventende taxi.
Marerittet aksellererte for John Ivàn. I en åsside utenfor byen bandt mannen hendene hans og begynte å beføle gutten med den skarpe kniven. Han ropte ulike fornærmelser mot barnet, mens han startet å onanere over ham.
Det var ikke første gang mannen forgrep seg på unge gutter. Normalt ville han snart begynne å skjære i gutten, torturere ham, kutte av ham kjønnsorganene før han til slutt ville voldta og drepe ham.
Men denne gangen sørget en hjemløs, 16 år gammel gutt i nærheten for at overgrepet fikk et annet forløp. Han hadde hørt den fremmede mannens skriking.
Nå begynte han å rope fornærmelser mot mannen og kaste stein mot ham. Mannen løp etter 16-åringen, men gutten var for rask. I oppstyret som fulgte benyttet John Ivàn anledningen til å rømme.
Mannen han unnslapp het Luis Garavito – også kjent som den verste seriedrapsmannen verden har sett i nyere tid. Denne dagen, 22. april 1999, skulle markere et skille i Colombias blodige kriminalhistorie.
Les også: (+) Det kaprede toget hadde stått stille i tre uker. Så begynte blodbadet
Pågripelse
De to guttene søkte tilflukt på en gård i nærheten, der en 12 år gammel jente lot dem slippe inn og gjemme seg. Kort tid senere sto en aggressiv Garavito foran jenta, og spurte om hun hadde sett de to flyktende guttene.
Jenta klarte å få Garavito til å tro at hun hadde sett dem løpe inn i en skog i nærheten. Garavito løp inn i skogen, politiet ble varslet. Mens Garavito lette, omringet politiet skogen. I syvtiden neste morgen kom Garavito ruslende ut, og ble pågrepet.
Garavito presenterte seg som en lokal politiker, men politiet lot seg ikke lure.
Et monster blir skapt
Formelt var den pågrepne mannen kun mistenkt for seksuelt overgrep mot én 12 år gammel gutt. Politiet hadde en anelse om at saken var mye større.
Luis Garavito kom fra Gènova i Colombia, og ble født 25. januar 1957 som den andre av syv søsken. Garavitos senere forklaringer til politiet avdekket en trøstesløs barndom og ungdomstid.
Faren var en hardhendt drukkenbolt som mishandlet både sin kone og barna, var stadig utro i fylla og bidro sterkt til et hjem preget av krangling og voldsbruk. For Luis Garavito ble oppveksten preget av frykt. Senere hevdet Garavito at en nabo og venn av faren, begynte å misbruke ham seksuelt fra han var 12 år.
På skolen hadde Garavito det tøft. Han brukte briller, ble mobbet, var faglig svak og venneløs. I femte klasse sluttet han på skolen, og faren sendte ham ut på gaten for å tjene penger til familiens opphold.
Som 15-åring forsøkte Garavito å innlede forhold til det annet kjønn, men oppdaget at han ikke var i stand til å få reisning sammen med jenter. Homofili var ikke noe man var åpen om i hans miljø.
Da Garavito ble arrestert i 1973 etter å ha forsøkt å voldta en seks år gammel gutt, ga faren Manuel ham en omgang. Ikke fordi han hadde forsøkt å forgripe seg på et barn, men fordi barnet var en gutt. På denne tiden begynte Garavito også å drikke, og han utviklet et alkoholproblem.
Les også: (+) Den mystiske Narvesen-posen utløste full krisealarm
Tortur-trang
Garavito fortalte senere hvordan han i 1980 fikk et konstant sug etter å torturere og lemleste små gutter. Han begynte å bære med seg barberblader, stearinlys og lightere, som han kunne torturere barnekroppene med. Han trakk til og med en tann, slik at han kunne bite mer effektivt.
Mellom 1980 og 1992 voldtok, torturerte og lemlestet Garavito over 200 barn, ifølge anslag. For hvert nytt område Garavito flyttet til, skjøt statistikken over lemlestede barn dramatisk i været − uten at noen fanget opp sammenhengen.
Sitt første barnedrap planla Garavito å begå 1. oktober 1992: På gatene i Bolivar i Colombia kom han over en liten gutt som solgte godterier og sigarer. Han lurte med seg gutten, men ble stoppet av lokalt politi. Politifolkene banket ham opp og stjal pengene hans.
Garavito innså at han måtte være smartere. Han måtte forkle seg, og benytte en identitet som ikke vakte oppsikt hos politiet. Allerede 4. oktober gjorde han et nytt forsøk. Denne gangen lyktes han.
13 år gamle Juan Carlos ble oppdaget av Garavito på en basar. Mens han fulgte etter 13-åringen, kjøpte Garavito et tau og en slaktekniv. Han tok deretter kontakt med Juan Carlos, og tilbød ham et jobb-oppdrag mot betaling.
Gutten takket ja og fulgte etter Garavito til et øde område i nærheten av en jernbanestasjon. Der ble han senere funnet, død. Fortennene hans var slått ut, han hadde dype kutt over baken, kjønnsorganene var kuttet av, og strupen skåret over.
Skar av tær som suvenirer
Garavito hadde innledet en voldtekts-, tortur- og drapsturné den moderne verden aldri har sett maken til. Ofrene var små gutter og unge menn, og han skar ofte av dem tærne som trofeer. Unntaksvis drepte han også jenter, og ved fem tilfeller drepte han voksne. De voksne er senere antatt drept fordi de kom over ham og kunne avsløre ham. De inngikk ifølge eksperter neppe i de seksuelle fantasiene hans.
For å inngi tillit, kledde Garavito seg ofte ut som en prest. Han forandret stadig utseende, noe som gjorde ham vanskelig å fange opp, både for barna og politiet.
I varetekt
Etter det mislykkede forsøket på å drepe John Ivàn, befant Garavito seg plutselig i politiets varetekt. Han ble konfrontert med mistanken om at han sto bak en rekke drap, men nektet kategorisk.
Politiet visste bedre:
Funnet av en massegrav rett før med levninger etter 36 gutter i alderen åtte til seksten år utenfor byen Pereira i november 1998, utløste jakten på Garavito.
I boken «The Serial Killer Files» refererer forfatter Paul Simpson statsadvokat Alfonso Gòmez omtale av massegraven:
− Det grusomme funnet ble i starten antatt å være et resultat av en satanisk kult, tvang myndighetene til å etablere en landsomfattende etterforskningsgruppe som kunne sammenligne saker på tvers av landet.
Etterforskerne hadde sammenlignet tekniske spor fra alle de ulike åstedene som bar seriemorderens signatur. En håndskrevet lapp på ett av åstedene ledet politiet i retning Garavito.
På et annet hadde gjerningsmannen mistet brillene sine. Politiet fant ut at brillene hadde tilhørt en person med samme synsforstyrrelse som Garavito. På åstedene lå det stadig igjen tomflasker av billig brandy og tuber med glidemiddel.
DNA ble sikret og sammenlignet med Garavitos, og konklusjonen var entydig. Allikevel blånektet han.
Les også: (+) Det største kuppet til superspionen, skjedde i Norge
«Beistet fra Gènova»
Først et halvt år etter pågripelsen, etter et 18 timers langt avhør, sprakk «Beistet fra Gènova» som pressen nå hadde døpt ham. Statsadvokat Alfonso Gòmez kunne bekrefte nyheten alle håpet på:
− Luis Garavito har erkjent å ha drept over 140 barn. Vi har funnet levningene etter 114 så langt, og vi etterforsker fortsatt forsvinningen til flere.
− Garavito vant ofrenes tillit ved å tilby dem penger eller noe å drikke, deretter tok han dem med ut for å gå en tur. Ofrene ble senere funnet igjen med halsen skåret over, og bar tegn på å ha vært bundet og lemlestet.
Gòmez fortalte det fremmøtte pressekorpset hvordan Garavito hadde ført ofrene bak lyset ved å presentere seg som gateselger, munk, funksjonshemmet og ansatt i veldedige organisasjoner.
Garavito selv benyttet ett av rettsmøtene til å be offentlig om tilgivelse for drapene:
− Ja, jeg drepte dem, og ikke bare dem. Jeg har drept flere.
Det er antatt at Garavito hadde over 300 liv på samvittigheten. Han ble dømt til 1853 år og ni dagers fengsel, men siden Colombia hadde maksstraff på 40 år, og Garavito samarbeidet med politiet, ble den endelige straffen redusert til 22 år.
Han søkte om prøveløslatelse i 2021. Dommeren avslo søknaden. Garavito døde 12. oktober 2023 av øyekreft og leukemi. Han døde bak murene.
Hvordan kunne én mann holde på nærmest uforstyrret, inntil han hadde drept 300 små barn?
Garavitos jaktmarker var fattigkvarterene i Colombianske byer og nabolandet Ecuador.
Drapene hans druknet i flommen av voldsom død som har preget Colombia fra1948 til dags dato. Ulike grupperinger har kjempet om makten i Colombia i over 70 år. I en studie fra Colombia’s National Centre for Historical Memory anslås det at ca. 220 000 mennesker har mistet livet som følge av konflikten. I slike omgivelser ble ikke 300 drepte barn over en syvårsperiode, spredt over store geografiske områder, så godt lagt merke til.
Garavito gikk etter de svakeste barna. Fattige barn, ofte gatebarn, var hans foretrukne ofre, barn som ikke hadde noen som ville savne dem. Den konstante volden, og den enorme fattigdommen som fulgte i kjølvannet, ga Garavito den perfekte jaktmarken å operere i. Kombinert med et sykt sinn, resulterte det i den moderne tids verste seriedrapsmenn.
