KRIPOS-LEGENDEN SNAKKER UT
Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Se hvordan etterforsker Asbjørn Hansen plukket drapsmannens historie fra hverandre i dette eksklusive intervjuet.
En ung kvinne blir lurt i en felle på en øde landevei ved foten av et mektig fjell. Dette er den siste dagen i livet hennes. Drapsmannen villeder Norges skarpeste etterforskere i månedsvis.
Men han gjør en feil: Han stjeler et kattebur.
Kripos-legende Asbjørn Hansen åpner en 25 år gammel blå notatbok i A4-format. Løsningen på en usedvanlig vrien drapsgåte står håndskrevet mellom de stive permene.
Fargen på et kattebur ble avgjørende i drapssaken der Kripos var nær ved å melde pass.
26. august 1994 tok den 22 år gamle Asker-jenta Christel Gjøvikli nattoget fra Oslo S til Åndalsnes, sammen med en venninne, «Anette».
Med på reisen hadde Christel med seg en liten bag med skift og toalettsaker, samt et lilla kattebur med tre katter: En hunnkatt som het Pussi, og to kattunger.
En dødelig felle
Christel skal besøke en 29 år-gammel mann hun hadde et forhold til, la oss kalle ham «Tom».
De har blitt kjent på en kontakttelefon, og har truffet hverandre et par ganger før hun tok fatt på togreisen som skulle bli hennes siste.
Neste morgen kvart på syv ankom toget Åndalsnes, der Tom ventet i sin grønne Ford Granada.
Det Christel ikke vet når hun setter seg inn i bilen, er at Tom og Anette har lagt en plan om å drepe henne.
En krangel rundt en mulig graviditet danner bakteppet for planen.
- I 1994 forsvant Asker-jenta Christel Gjøvikli etter et besøk hos en venn på Averøy i Møre og Romsdal.
- Liket ble aldri funnet, men kjæresten hennes tilsto etter lange avhør at han hadde drept henne og dumpet liket i sjøen.
- Motivet skal ha vært at drapsmannen trodde Christel var gravid med hans barn. Ifølge VG er det usikkert om Christel virkelig var gravid.
- Liket ble dumpet ved Hesteskjær fyr, 160 km nord for Åndalsnes, i nærheten av Averøy, der drapsmannen bodde.
- I desember 1995 ble 30-åringen dømt i Romsdal Herredsrett til 15 års fengsel for overlagt drap. Straffen var tre år lavere enn aktors påstand.
- Forsvarer advokat Olav Hestenes kalte tiltalte en einstøing med sterkere kontakt med fjell og natur enn med mennesker. (Kilde: NTB og Menneskejeger av Asbjørn Hansen)
Tom skal ha vært overbevist om at Christel var gravid med hans barn. Derfor skal han ha oppfordret henne til abort, noe hun skal ha nektet.
Samtidig er Anette sint på Christel fordi hun skal ha tatt parti mot Anette i en strid med eks-samboeren om omsorgsretten for deres barn.
Tom og Anette legger en plan, og lurer Christel i en felle.
Tom sitter bak rattet i den grønne bilen som kjører av gårde fra Åndalsnes stasjon, med Christel foran, og Anette og katteburet i baksetet.
På en snuplass i enden av en øde skogsbilvei i nærheten av den berømte Trollveggen går de ut av bilen. Tom bryter Christel i bakken og kveler henne.
- Norges mest erfarne drapsetterforsker.
- Jobber i dag heltid i TV2-programmet Åsted Norge.
- Gjennom 18 år i Kripos var han med på å oppklare mellom 30 og 40 drap, og ledet etterforskningen av høyprofilerte saker som Orderud og Baneheia.
- Bare én sak har han aldri klart å løse: drapet på 21 år gamle Trude Espås i Geiranger i august 1996.
- Den første Kripos-oppdraget hans var Christel-saken i 1994-95.
- Sivilstand: Gift, to barn. Datteren hans heter Christell med dobbel l.
«For å være sikker på at hun er død, legger han løkka på et slepetau rundt halsen hennes og drar til. Etterpå løfter han henne opp og legger henne i bagasjerommet på bilen», skriver Asbjørn Hansen i boken Menneskejeger.
Les også: (+) Mann kjørte 70 dager med lik i bagasjerommet
Kripos blir lurt
Etter at Tom har kjørt Anette tilbake til Åndalsnes stasjon, slipper han løs kattene i skogen.
Neste dag pakker han inn liket i plastsekker og kjetting, og dumper det i havet utenfor Hesteskjær fyr ved Averøy.
Christel blir meldt savnet 15. september. Dette er den første Kripos-saken til Asbjørn Hansen.
Tom og Anette ble avhørt med status som vitner. Imidlertid hadde de blitt enige om å fortelle en oppdiktet historie til politiet, som gikk ut på at omtrent rett etter at Christel og Anette ankom Åndalsnes stasjon med nattoget fra Oslo, hadde Christel satt seg inn i en hvit Volvo med svenske skilter og forsvunnet.
Kripos blir lurt trill rundt av historien, og bruker flere måneder på å saumfare en haug med blindspor.
I slutten av oktober 1994 skriver VG at «150 Volvo-eiere på nordvestlandet skal politisjekkes i Christel-saken».
Etterforskerne snakket med over 700 personer og foretok 420 vitneavhør. Rundt nyttår vurderte Kripos å gi opp.
Først et halvt år etter at Christel ble drept, klarte Kripos å nøste opp gåten. Og det skjedde ved et vanvittig lykketreff.
Les også: Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull
Lilla kattebur i grønn bil
Ambulansesjåfør Svein Hoel hadde fulgt mediedekningen av Christel-saken, og fått med seg at en ung kvinne skulle ha forsvunnet i en hvit Volvo med et lilla kattebur.
En dag Hoel var på posten med noen julekort, la han tilfeldigvis merke at det lå et fiolett kattebur i baksetet på en parkert grønn Granada.
Han spurte barn som satt i bilen om de hadde fått seg hund? «Det er kattebur», svarte de.
– Sjåføren virket som en hyggelig, ung mann, og jeg dro derfra uten å foreta meg noe mer, har Hoel senere sagt til Romsdals Budstikke.
19. januar 1995 var Hoel innom lensmannskontoret i Åndalsnes for å fortelle at han hadde sett en hvit Volvo med svenske skilter.
Hoel hadde ingen mistanke til mannen i den grønne Granada'en, men akkurat da han skulle til å forlate lensmannskontoret nevnte han likevel at han hadde sett et lilla kattebur.
Les også: (+) Sølvtyv plyndret Kongsberg-gruve i 20
Løgnen rakner
Dermed blir Tom pågrepet 3. mars og siktet for falsk forklaring. I en rekke avhør med Asbjørn Hansen gir Tom nye falske forklaringer.
Hansen har fått tillatelse fra Tom til å røyke under avhørene, og han legger merke til et mønster. Hver gang han stiller «ekle spørsmål» , klager Tom over røykingen.
Historien hans blir plukket fra hverandre bit for bit.
Toms påstand om at han skal ha kjøpt katteburet via en annonse i avisen Tidens krav, og reist med ferge for å hente buret, blir sjekket og avdekket som løgn.
Det har gått 25 år siden Christel-saken ble oppklart. Asbjørn Hansen henter ut av sekken den blå notatboken han brukte under saken, og slår opp på sidene fra den dagen drapsgåten ble løst.
Boken er tettpakket med stikkord fra ulike falske forklaringer drapsmannen ga i avhør, og diverse detaljerte notater om fargen på katteburet. Hjemme har Hansen 10-12 slike notatbøker fra ulike drapssaker.
– Herregud! Du snakker! lyder Hansens første kommentar når han åpner boken. Det er tydeligvis en stund siden han har bladd i den.
Les også: Norges verste seriemorder lever i frihet
Det er i februar 1995 at katteburet dukker opp i notatboken.
Hansen har skrevet med kulepenn at:
«NN kan ikke gjøre rede for katteburet. Sier at han har kjøpt det uten å ha katt. Kjøpt gjennom avisannonse Katt- og hundeutstyr i Tidens Krav. Kjøpt i murblokk i Kristiansund: Har ikke sted - ikke tidspunkt».
Les også: (+) Kripos-Kato sov med skjeletter ved senga
Rosa eller lilla kattebur?
Hansen leser videre nedover på siden at han har vært i kontakt med en kriminaltekniker med spørsmål om det er funnet kattehår i bilen.
– Det blir konstatert at Christel kjøpte buret på Asker Zoo, for en god stund siden. Ingen kunne fortelle spesielt mye om det. Og så blir det en lang runde på hvilken farge det var på katteburet til Christel. Før vi ender opp med at det var lilla, sier Hansen.
Ett sted i notatboken har Hansen skrevet:
«Rosa eller lilla - tror at det var lilla. Bestemor tror at det var rosa».
I margen har Hansen rablet ned på skrått:
«Katteburet lånt på NSB. Koster ingenting. Husker ikke fargen».
– Det var mye frem og tilbake med katteburet, og det pågikk over flere dager, sier Hansen.
Han forteller at notatboken er en blanding av mye rart. Den inneholder også innlimte kart over aktuelle geografiske områder for Christel-saken.
– Jeg skrev inn overtidstimer, reiseopplegg, masse praktiske ting. Boken hadde jeg med meg hele tiden.
Måtte konfrontere kattebur
En typisk scene i krimfilmer viser et vitne som i en konfrontasjon må peke ut en gjerningsmann blant en rekke personer som ikke har noe med saken å gjøre.
I Christel-saken måtte Svein Hoel i «kattebur-konfrontasjon».
– Jeg forsto at katteburet var det eneste fellende beviset de hadde mot den mistenkte. Jeg ble også kalt inn til en konfrontasjon der jeg måtte peke ut det bestemte katteburet blant fem-seks andre bur, sa Hoel til Romsdals Budstikke.
– Vi var åtte personer i teamet. Da jeg fikk oppgaven med å avhøre gjerningsmannen ble det mitt fokus, sier Asbjørn Hansen.
– Er det sannsynlig at Christel-saken noensinne ville blitt oppklart uten Hoels tips om et lilla kattebur i en grønn bil?
– Saken kunne selvsagt ha blitt løst, men uten at jeg ser i dag hva som kunne utløst det. Men det var helt klart Hoels tips som var gjennombruddet.
Tom tilsto i avhør med Asbjørn Hansen at han han hadde drept Christel, og at han hadde planlagt det sammen med Anette. Tom ble dømt til 15 års fengsel for drapet.
- Drapsmannens "medhjelper", en 23 år gammel kvinne fra Holmestrand, som også var venninne av Christel, ble av retten funnet strafferettslig utilregnelig for medvirkning til drap "med et nødskrik", ifølge VG.
- I motsetning til Den rettsmedisinske kommisjon, landet ikke retten på at hun var for uintelligent til å straffes, men mente tvilen var så sterk at det måtte komme henne til gode.
- Retten mente hun kan ha hatt en alvorlig depresjon når hun avla IQ-testene, og kanskje ikke har så lavt evnenivå som testene konkluderte med.
- Retten fant det bevist at 23-åringen medvirket til drapet ved at hun «positivt tilskyndet Nekstad i hans planer om å drepe Christel».
- Motivet skal ha vært at hun oppfattet Christel «som en farlig motspiller i barnefordelingssaken» som hun sto overfor.
Men han ble altså avhørt flere ganger som vitne i saken uten at politiet klarte å avdekke at han løy.
Hansen skriver i boken Menneskejeger at han gjorde seg «til venns» med siktede. Han mener at det er viktig å etablere tillit under avhør, og respektere personen selv om man fordømmer handlingen.
Imidlertid sier Hansen at han aldri i sin karriere har drevet med såkalt good-cop/bad-cop avhør som man ser i amerikanske filmer.
Det var dager i avhørsrommet da Hansen og siktede «nesten ikke snakket om saken», men i stedet snakket om friluftsliv og andre ting.
Les også: Viggo (22) dro til Geiranger og opprettet sitt eget lille, private politidistrikt
«Han fortalte meg om livet sitt. Jeg gjorde gjengjeld etter beste evne ved å fortelle litt om livet mitt», skriver Hansen.
Da det siste avhøret var avsluttet, fortalte Hansen noe til siktede som han hadde vurdert å nevne en god stund.
Han fortalte at han har en datter som heter Christell, med to l'er. Drapsmannen spurte om etterforskeren ville ha latt datteren dra på fjelltur med ham. Hansen svarte nei.
Redegjorde godt for seg
– Hvorfor klarte ikke politiet å avsløre drapsmannen tidligere? Var han en ekstremt god løgner, eller var de som avhørte ham sløve?
- 8. mai 1995, mens hans satt i fengsel, forlovet Christels 29-år gamle drapsmann med sin 65 år gamle kjæreste.
- "To ganger i uken får det forelskede paret fire timer alene i fengselet for å pleie sin kjærlighet," skrev VG i august 1995.
- 65-åringen ble omtalt som en samfunnsengasjert og betrodd kvinne fra Rauma.
- Kvinnen hadde etter oppfordring fra kjæresten ført inn i dagboken sin at han hadde kjøpt katteburet. Men buret var beviselig stjålet fra Christel.
- 65-åringen skrev at buret ble kjøpt 27. juli 1994, en måned før Christel ble drept.
- Kvinnen ble dømt til ubetinget fengsel i 60 dager for å ha avgitt falsk forklaring til politiet. (Kilder: VG og Aftenposten)
– Nei, jeg tror ingen av delene. I utgangspunktet er han et sentralt vitne. Problemet var at to personer ga den samme vitneforklaringen. Da blir det mer troverdig, sier Hansen.
Han understreker at det var en del personer som befant seg på Åndalsnes stasjon som kunne bekrefte at det hadde vært en hvit Volvo stasjonsvogn der.
– Jeg er ikke sikker på at noen i startfasen tenkte på ham som en gjerningsmann, sier Hansen.
– Er det ikke noen grunnleggende spørsmål man kunne ha stilt drapsmannen for å ha avdekke at han ikke fortalte sannheten?
– Du kan ikke spørre vitnet om han drepte Christel Gjøvikli, sier Hansen.
Ifølge Hansen redegjorde drapsmannen i avhør tidlig i etterforskningen veldig godt for alt han gjorde i dagene før og etter og drapet.
– Men løgner er tunge å opprettholde?
– Ja, en løgn må du huske på. Men en sannhet, den er der.
– Men han ble ikke tatt i noen løgner som ikke var forklarlige frem til katteburet dukket opp, sier Hansen.
Hansen avhørte ikke Tom før gjennombruddet med tipset om katteburet. Inntil dette punktet hadde drapsmannen status som vitne.
– Er du et vitne har du andre rettigheter enn en siktet. I noen avhør av vitner blir det stoppet og man sier vi endrer status på deg fra vitne til siktet. Og da blir han gjort kjent med sine rettigheter som siktet, blant annet at han kan nekte å forklare seg, og ha forsvarer tilstede.
Les også: Sigmunds utrolige historie: – Derfor stjal jeg en russisk grensepåle
Venninnen gikk fri
Da hun ble siktet, tilsto Anette medvirkning til drap, men ble likevel frikjent i Romsdals Herredsrett.
Den rettsmedisinske kommisjon mente hun var for uintelligent til å kunne straffes. Retten var uenig i dette, men lot tvilen komme tiltalte til gode.
– Hvis hun hadde så lav IQ, hvordan klarte hun å samkjøre forklaringen sin til punkt og prikke med drapsmannen?
- Ja, det kan du si. Men det var jo vitneforklaringene deres. Det endret seg senere, svarer Hansen.
– Men likevel, du skal være bra drillet for å ha samme forklaring?
– Ja, du blir enig om en historie.
– Er du enig i at Anette hadde lav IQ?
– Ja, det sa jo retten. Jeg avhørte henne ikke. Jeg så henne og snakket med henne. Men det var en rettspsykiatrisk undersøkelse som tilsa at hun ikke kunne straffes.
Lurte ikke løgndetektor
– Kunne dere avslørt Tom tidligere ved å bruke løgndetektor?
– Ja, det er noe som ikke brukes i norsk politi. Men jeg har sammen med en kollega vært i Finland og studert polygraf. Det blir ikke brukt som bevis i Finland, men som indisium. Jeg har latt meg teste og greide ikke å lure polygrafen. På starten av 2000-tallet var jeg med på å skrive en rapport som anbefalte at Norge så videre på polygraf. Men det ble det ikke noe av. Hvis du er sikker på teknologien, tror jeg det kunne vært et hjelpemiddel.
Ifølge Axel Wilhelm Due i Kripos' kommunikasjonsstab, har Kripos ingen planer om å ta i bruk polygraf.
– Vi er heller ikke kjent med at det er planer for å ta det i bruk i andre deler av politiet, men det må du høre med politidistriktene, de andre særorganene og POD om.
Det finnes også andre former for løgndetektor. EEG (elektroencefalografi) registrerer hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på personens hode.
Men dette er heller ikke noe Kripos har planer om å bruke, ifølge Due.
