16 ÅR GAMMEL JENTE STARTET SKOLESKYTING
Skuddene mot elevene på barneskolen rammet brått. Motivet fremsto like spesielt som det var uforståelig
Skyteangrepet mot barneskolen rammet brått og tilsynelatende umotivert. Gjerningspersonen overga seg ikke før hun ble tilbudt en Burger King-hamburger.
Den åtte år gamle gutten i blå genser kan umulig ha forutsett at han kom til å bli skutt mens han sto og ventet på at rektor skulle åpne skolen for dagen.
Det kunne neppe klassekameratene hans heller, som for eksempel ni år gamle Christy Burrell. De skulle jo bare gjennom en vanlig, bekymringsfri dag på skolen, fylt med lek og læring.
Men da skuddene begynte å suse rundt Christy og de andre barna, ble denne januarmorgenen raskt forvandlet til en kamp på liv og død.
Forsøkte å redde barna
Mandag 29. januar 1979 startet som mandager flest for 2. og 3.-klassingene ved Grover Cleveland Elementary School i San Diego. Men så begynte en snikskytter å avfyre skudd mot elevene i klassen.
Rektor Burton Wragg (53) og vaktmester Mike Suchar (50) løp til for å forsøke å få barna i sikkerhet. Begge ble skutt og drept. Gjerningspersonen fortsatte å skyte mot de flyktende barna.
Politistyrkene som kom til stedet kunne raskt konstatere at skuddene kom fra et hus rett over veien fra skolen. En politimann fikk parkert en søppelbil i skytterens skuddlinje, slik at barn og lærere kunne komme seg unna.
Dramaet var straks tema i alle nyhetskanaler i USA. Hvem var denne gjerningsmannen som hadde åpnet ild mot små barn og siden barrikadert seg i sitt eget hus? spurte folk seg.
Svaret var at det ikke fantes noen gjerningsmann.
Skytteren var en 16 år gammel jente.
Les også: (+) Politimannen Tore (25) drepte ni – på én natt
Hadde en traumatisk oppvekst
Brenda Ann Spencer (16) hadde hatt en trøblete oppvekst der hun etter eget utsagn hadde blitt utsatt for gjentakende seksuelle overgrep fra sin alkoholiserte far.
Far og datter bodde i et hus snaue 50 meter unna Grover Cleveland Elementary School. De levde i fattigdom, og delte en madrass på gulvet som seng.
Selv om Brenda Ann Spencer hadde slitt på skolen og ifølge lærere ofte virket «fraværende», var hun ansett for å være et talent innen fotografering og hadde vunnet en pris for fotoarbeidet sitt ved skolen hun gikk på.
Under etterforskningen etter skoleskytingen fikk politiet opplysninger om at Brenda Ann Spencer uken før angrepet, hadde fortalt medelever at hun skulle «gjøre noe oppsiktsvekkende som fikk henne på TV».
Fagfolk spekulerte senere i om hvorvidt en hodeskade hun pådro seg under en sykkelulykke, senere ledet til personlighetsforstyrrelse, rusmisbruk og depresjoner. Ett år før angrepet hadde hun skutt mot barneskolens vinduer med gummikuler uten at noen kom til skade, og fått tilbud om psykiatrisk hjelp.
Året etter byttet hun ut gummikulene med 500 prosjektiler skarp ammunisjon, tilpasset riflen med teleskopsikte hun hadde fått til jul av sin våpeninteresserte far.
− Jeg fikk inntrykk av at min far ga meg våpenet så jeg skulle skyte meg selv, hevdet Brenda Ann Spencer senere.
Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept. I kjelleren gjorde politiet et grufullt funn
Likte ikke mandager
Isteden rettet hun mandag 29. januar 1979 klokken 08:30 våpenet mot de intetanende barna som sto og ventet på rektor, og begynte å trekke av.
Nå var Brenda Ann Spencer barrikadert inne i huset sitt med et stort antall politifolk på utsiden som forsøkte å få henne til å overgi seg. En avisreporter som ringte tilfeldige numre til hus i området, traff tilfeldigvis Brenda Ann Spencer.
− Hvorfor gjør du dette? spurte reporteren.
− Kun for moro. Jeg liker ikke mandager. Dette liver opp dagen, lød svaret.
Så la hun til:
− Barna var som en saueflokk der de sto. Lette å plukke ned.
Først etter syv timer med forhandlinger overga Brenda Ann Spencer seg, angivelig etter å ha blitt tilbudt en hamburgermeny fra Burger King.
Til politimennene som forhandlet med henne om overgivelse, uttalte hun blant annet at å skyte barna hadde vært som «å skyte ender i en dam» og at det var «morsomt å se dem skrike som stukne griser» når de ble truffet.
Skjøt etter barn med blå genser
Den 16 år gamle skytteren tilsto alt overfor myndighetene. Hun hevdet å ha vært beruset på det narkotiske stoffet PCP, og at hun «der og da» hadde bestemt seg for å gjennomføre angrepet.
Brenda Ann Spencer forklarte at hun valgte ofre ut fra noe så banalt som hvilken farge de hadde på klærne. Som gutten med blå genser, Brenda Ann Spencers favorittfarge.
I tillegg til drapsofrene Burton og Mike, ble åtte barn, to lærere og én politimann såret i angrepet.
En blodprøve avdekket at Brenda Ann Spencer sannsynligvis ikke hadde vært påvirket av rusmidler da hun gikk til angrep, men i boligen lå det flere tomme whisky- og ølflasker på gulvet.
Les også: Silje og en venn la seg under åpen himmel. Bare Silje våknet opp igjen
Nektet løslatelse
Overlevende Christy Burrell flyktet sammen med klassekameratene for livet fra Brenda Ann Spencers kuler 29. januar 1979. Hun uttalte i et senere intervju med Los Angeles Times at hendelsen hadde preget henne sterkt videre i livet.
− Jeg lever konstant med traumene. Det verste er allikevel tapet av to gode mennesker, sa hun og la til.
− De (rektor Burton Wragg og vaktmester Mike Suchar red.anm.) ble drept mens de forsøkte å beskytte oss. Det kan jeg aldri glemme.
Brenda Ann Spencer ble i 1980 dømt til livsvarig fengsel med en minstetid på 25 år for skyteangrepet. Hun har senere uttrykt anger over å ha begått ugjerningene, men har så langt fått avslått alle søknader om prøveløslatelse.
Brenda Ann Spencer sitter per november 2023 fengslet i California Institution for Women. Hennes neste mulighet for å søke prøveløslatelse er i 2025. Skoleskytteren vil da være 63 år gammel.
Ufrivillig poplegende
Massedrapet ved Grover Cleveland Elementary School i San Diego skulle få en sentral plass i en annen historisk sammenheng.
Det irske rockebandet Boomtown Rats med Bob Geldof i spissen, fikk i 1979 en radiohit med låten «I Don’t Like Mondays» som gikk rett til topps på de britiske hitlistene sommeren 1979. Låten var inspirert av skyteangrepet mot Grover Cleveland Elementary samme år.
− Reporteren som intervjuet henne (Brenda Ann Spencer red.anm.) sa «tell me why» (fortell meg hvorfor) og hun svarte «I don’t like Mondays» (jeg liker ikke mandager). Det var slik et meningsløst motiv bak en fullstendig meningsløs handling, forklarte Bob Geldof som brukte nettopp denne utvekslingen mellom reporteren og Brenda Ann Spencer som låtens refreng.
Bob Geldof har senere uttalt at han angrer på å ha skrevet låten, fordi han «gjorde Brenda Ann Spencer berømt». Samtidig gjorde låten Geldof berømt, og i stand til å samle britiske og etter hvert amerikanske popartister til dugnadsprosjektene for sultende barn i Etiopia, Band Aid og Live Aid.
Kilder: thethoughtnova.com, allthatsinteresting.com, San Diego Tribune, Los Angeles Times, Wikipedia, murderpedia.org.
