Storsvindleren Bernard "Bernie" Madoff
Bløffmaker med blod på hendene
Han sto bak historiens største pengesvindel. Bernie Madoffs finansbløff rundlurte alle, fra styrtrike investorer til småsparere. Noen av de som tapte alt, valgte døden.
Pensjonert major i hæren, Bill Foxton (65), la sin siste rusletur til en rolig, liten park i hjembyen Southampton. Der satte han seg på en benk. Han enset ikke februarkulden. I stedet tok han ut en 9 mm Browning-pistol av frakkelommen.
Og skjøt seg i hodet.
Mistet alt
To måneder tidligere, i desember 2008, hadde den britiske krigshelten sett på nyhetene at FBI arresterte meglerkongen Bernard Madoff i New York, uten å ane at ringvirkningene snart skulle treffe ham selv med full kraft.
Foxton, som hadde plassert alt han hadde tjent opp i løpet av livet i to såkalte hedgefond, oppdaget at sparepengene var investert hos nettopp Madoff.
Nå var de borte. Alt var en bløff.
Fondsforvalteren Bernie Madoff forvaltet ikke noe. Han hadde aldri investert en eneste krone videre, men brukt mange av dem selv. I minst 20 år hadde han bare betalt sine investorer med pengene han fikk inn fra nye, som et pyramidespill for viderekomne.
Planen, ofte kalt en Ponzi-svindel (se nederst i artikkelen), fungerte så lenge lommene aldri ble tomme og så lenge ingen brydde seg om å sjekke så nøye hva han egentlig holdt på med. Men da finanskrisen kom og investeringsviljen avtok, havnet Madoff i trøbbel.
Pengesjonglørens fall
En dag i desember for ti år siden var det over. Investorer ville ha et større beløp utbetalt, sju milliarder dollar, for å være presis. Men pengene fantes ikke. 70-åringen samlet sine nærmeste medarbeidere, de to sønnene, på kontoret i Manhattan.
– Alt er en løgn. Jeg har ingenting, fortalte Madoff.
Sønnene ringte sine advokater rett etterpå. Snart var politiet varslet. Da Madoff ble pågrepet dagen etter, var det noe uvirkelig over det hele. Finanslegenden som selv hadde vært med å bygge opp og lede Nasdaq-børsen, en mann beskrevet i mediene som «Wall Streets tause kraft», var bare en simpel bedrager. Tiltalt for svindel av 50 milliarder dollar.
– Vi har kommet for å sjekke om det finnes en naturlig forklaring, sa FBI-agenten som ringte på døra til loftsleiligheten på Manhattan, ett av de fire luksushjemmene til ekteparet Madoff.
– Det gjør det ikke, svarte Madoff.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle
Knusende dom
Løslatelsesdatoen til fange nummer 61727–054 i Butner-fengselet i Nord-Carolina ble satt til 14. november 2139. Det amerikanske rettsvesenet leker ikke straffeutmåling. Bernard Madoff erklærte seg skyldig på 11 tiltalepunkter. Advokatene hans ba først om sju år, som de noe senere endret til 12. I stedet ble han dømt til 150 års fengsel. Nesten like knusende var dommerens ord da han leste opp dommen. Han stemplet Madoff som «usedvanlig ondskapsfull».
– Jeg angrer dypt. Jeg er smertelig klar over at jeg dypt har såret mange, mange mennesker, deriblant mine nærmeste, sa Madoff.
Den angrende synderen overbeviste ikke alle. Handlingene sa noe annet. Noe av det siste Madoff gjorde på frifot, var å overføre 100 millioner dollar til konens konto, og ordne med bonusutbetalinger til betrodde ansatte med midlene som fortsatt fantes. I husarrest i påvente av rettssaken sendte han også smykker verdt flere millioner kroner i posten til slektninger.
Les også: (+) Kate var 18 år da hun møtte «Hammermannen». For seriemorderens nøye utvalgte ofre ventet en grufull skjebne
Satte pengene i banken
I retten redegjorde Madoff for svindelen, på en ganske lettfattelig måte om en verden som for mange er ukjent og forvirrende.
– Jeg lovte klientene å investere pengene deres i aksjer, opsjoner og verdipapirer i store, velkjente selskaper. Jeg holdt ikke det løftet. Midlene ble i stedet satt inn på en bankkonto. Når klientene ønsket å ta ut fortjenesten de trodde de hadde hatt, tok jeg av pengene i banken. Jeg overbeviste dem om at de gode resultatene mine kom av en spesielt utviklet strategi. Jeg visste at det jeg drev med var kriminelt. I starten trodde jeg at jeg skulle klare å komme meg ut av situasjonen, men det viste seg med årene å bli umulig. Jeg skjønte at denne dagen ville komme. Jeg skammer meg, sa Madoff.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
For godt til å være sant
Mange har hevdet at det er like skammelig at svindleren ikke ble avslørt før. De røde flaggene vaiet i vinden. I et marked som ikke akkurat er kjent for sin snorrette stabilitet, pekte pengepilene oppover i nesten perfekt 45 graders vinkel i årevis på Madoffs diagrammer. Falske brev med verditransaksjoner og detaljerte oversikter ble jevnlig sendt ut til klientene, som så på tallene og nikket fornøyd av en stabil avkastning på 12 prosent og deromkring.
Men det ble snakket på Wall Street. De store investeringsselskapene holdt seg unna.
Madoff gjorde det for godt. Han hadde bygget seg opp fra en sped start som spekulant på billigaksjer i 1960, så ingen tvilte på teften hans for markedet.
Men så god teft kunne ingen ha.
Mistenkte innsidehandel
– Folk tenkte innsidehandel, sier finansanalytikeren Harry Markopolos. Han varslet det amerikanske kredittilsynet, SEC, allerede i 1999 om at det var noe som ikke stemte. Markopolos jobbet for et firma som ønsket å finne ut hvordan de kunne tilby klientene sine en tilsvarende avkastning.
– Det tok fire minutter å se at tallene ikke stemte. Ett minutt til for å se at det trolig handlet om svindel. Og fire timer for å bevise det med matte, sier Markopolos.
Han overlot utregningene sine til SEC, og fortsatte sin ensomme kamp det neste tiåret. Men SEC fant ingenting, og avisen Wall Street Journal takket nei til historien.
– Ingen ville høre, sa Markopolos.
Men han fikk sin lille revansj. Etterpå skrev han en bok og kalte den nettopp det.
Bernard Madoff har selv uttrykt forbauselse over at han ikke ble tatt før.
Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept i Larvik. I kjelleren gjorde politiet et bestialsk funn
– SEC var jo etter meg stadig vekk. Jeg slapp unna så lenge fordi de ikke visste hva de så etter, og fordi jeg lå et skritt foran, fortalte han da han ble intervjuet av en journalist i fengselet.
Den lille, hemmelige «svindelavdelingen» holdt til i en av de tre etasjene som det ellers respektable firmaet Bernard L. Madoff Securities disponerte i en skyskraper på Manhattan. Ved ett tilfelle klarte Madoffs høyre hånd, Frank DiPascale, å oppholde inspektørene mens noen betrodde medarbeidere skrev ut nye, forfalskede papirer. Disse ble lagt frem – etter at papirene først hadde vært en tur i kjøleskapet for at de ikke skulle kjennes varme ut.
Onkel Bernies siste dager
Bernard Madoff ble 82 år gammel. 14. april 2021 døde han i fengselet, etter alt å dømme av naturlige årsaker.
Enkelte detaljer fra oppholdet bak murene er kjent via brev, noen ytterst få intervjuer og uttalelser fra andre innsatte. Én historie gikk ut på at svindleren ble mørbanket i luftegården, men det ble senere avkreftet i en erklæring han selv skrev under på. Han hadde bare pådratt seg elveblest, høyt blodtrykk og en klask på kjaken av en medfange som ikke likte at Madoff byttet kanal på TV-en for å se på finansnyhetene.
– Jeg behandles med respekt, nesten som en mafia-don. De kaller meg onkel Bernie. Både ansatte og innsatte er opptatt av at jeg skal ha det bra. Det er tryggere her enn på gatene i New York, skal Madoff ha skrevet i et brev til svigerdatteren.
Mafiahenvisningen var neppe tilfeldig. Nyhetsbyrået Reuters rapporterte at Madoff i Butner-fengselet fikk et godt forhold til mafiabossen Carmine Persico, som sonet på en 139-årsdom siden 1987. Persico døde i 2019. De var to gamle menn som døde sakte sammen bak lås og slå, uten at mange tårer ble felt over det. Begge hadde blod på hendene.
Ødelagte liv
Liv ble ødelagt i kjølvannet av Madoff-skandalen. Hvis han ikke hadde skjønt det tidligere, skjønte Bernard Madoff det i hvert fall på toårsdagen for arrestasjonen.
Da tok hans ene sønn, Mark, frem et hundebånd og hengte seg med det.
– Han orket ikke å leve med skammen lenger, fortalte enken.
Den andre sønnen døde av kreft i 2014. Ingen vet helt hvor mye de to visste om svindelen. De var under etterforskning. Begge ble begravd uten at faren fikk være til stede.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Bernard Madoff sto bak den største finanssvindelen i historien, og den rammet store og små. Investeringsselskapet Fairfield Greenwich hadde investert tyngst av alle. De tapte 7,5 milliarder dollar. Sjefene måtte selge hus og eiendeler og privatfly. I fjor kastet en av direktørene seg ut av et vindu i 24. etasje på et hotell i New York.
Ingen kjenner det totale omfanget av personlige tragedier. Ringvirkningene nådde langt.
– Jeg sliter med bankene nå, sa den pensjonerte majoren Bill Foxton på telefon til sønnen, kort tid før han satte seg på en benk i Southampton og skjøt seg i hodet.
Den originale Ponzi
Madoffs svindelmetode, der svindleren punger ut til investorene sine kun med pengene fra andre investorer, kalles en Ponzi-svindel – oppkalt etter Charles Ponzi, som i 1920 fikk en genial plan ...
Den italienskfødte immigranten klarte i løpet av et hektisk år å lure 20 millioner dollar fra godtroende amerikanere. Ponzi oppdaget at han kunne løse internasjonale svarkuponger inn i amerikanske frimerker og selge disse videre med en fortjeneste, fordi det økonomiske markedet i Europa var svakt etter 1. verdenskrig.
Med et løfte om en avkastning på 50 prosent over 45 dager, eller 100 prosent på 90, lokket Ponzi folk til å investere i det sikre systemet hans. Frimerkeideen stemte for så vidt i teorien. Problemet var at Ponzi ikke hadde noen som helst slags plan for hvordan det kunne gjøres i praksis. Utover sommeren 1920, da den veltalende Ponzi levde i luksus i 12-roms leilighet og kjørte rundt i ny Locomobile, begynte enkelte å se nærmere på opplegget med mistenksomme øyne. Én fant ut at Ponzi måtte ha kjøpt 160 millioner svarkuponger fra Europa for å gi klientene sine den lovede avkastningen.
Avisen Boston Post skrev en illevarslende artikkel. Og plutselig ville bekymrede investorer ha ut pengene sine. Dermed kollapset Ponzis system bokstavelig talt på dagen. Seks banker gikk med i dragsuget og 40 000 personer mistet alt de hadde gitt fra seg. Charles Ponzi satt sju år i fengsel før han ble deportert til Italia i 1934. Han døde i fattigdom i 1949.
