SIGRID-DRAPET I TRONDHEIM:
Få drapssaker har rystet Norge i sterkere grad enn drapet på Sigrid (21). Saken ble et mareritt for Kripos
Liket av studenten ble funnet ved en bensinstasjon i Trondheim. Hun hadde vært på fest med 2000 andre, så hvorfor klarte ikke politiet å løse drapsgåten?
Få drapssaker har rystet Norge i sterkere grad enn drapet på 21-årige Sigrid Heggheim i Trondheim natten mellom 4. og 5. september 1976.
Til tross for en etterforskning nesten uten sidestykke i norsk kriminalhistorie, var hennes morder trolig på frifot i flere tiår.
I 1979, tre år etter drapet, prøvde Vi Menn å finne ut hvorfor drapsgåten ennå ikke var løst.
Kunne drapsmannen ha vært «mannen i garderoben» eller «mannen i hekken»?
Og hvorfor drev en ukjent gutt telefonterror mot Sigrids foreldre?
Sigrid Heggheim er 21 gammel og fra Jølster. Etter å ha gjort seg ferdig på Firda gymnas tar hun et år på Hallingdal Folkehøgskole. I august 1976 flytter hun til Trondheim og leier et hus sammen med to andre jenter. 1. september begynner Sigrid på barnevernsakademiet.
Hun ønsket å utdanne seg til førskolelærer. Lørdag 4. september går hun på fest i Studentersamfunnet. Hun kom aldri hjem. Og hun dukket heller ikke opp på skolen mandagen etter.
Trodde liket var en dukke
Sigrid ble etterlyst, og én uke etter studentfesten fikk politiet en telefon fra en mann som fra stuevinduet sitt kunne se to ben stikke opp fra gresset på en slette rett sør for Trondheim sentrum. Han hadde sett bena allerede onsdag, men hadde trodd at det var en utstillingsdukke, og reagerte ikke før han hørte etterlysningen i radioen.
Sletta lå sentralt til mellom sterkt trafikkerte veier, industribygg og bolighus. Liket lå 50 meter bak en bensinstasjon. Alt pekte i retning av et grovt seksualdrap. Hun hadde bare en sko og en strømpe på seg.
Ved hjelp av sporene på åstedet kunne politiet danne seg et bilde av det sannsynlige handlingsforløpet. Sigrid Heggheim var mishandlet og voldtatt før hun ble kvalt.
Morderen hadde tråkket den ene skoen av henne på kanten av sletta. Hun hadde løpt. Han hadde tatt henne igjen, grepet tak i henne, revet løs et plagg og mistet taket før han til slutt fikk overmannet henne. Klærne lå strødd med flere meters mellomrom innover sletta.
Les også: (+) Single Bjørg flyttet til en berghylle
Gutten som danset med Sigrid
Kripos i Oslo ble koblet inn. Det hadde vært 2000 gjester i Studentersamfunnet den kvelden. Lørdag 11. september møtte politiet opp i samfunnet og viste et bilde av Sigrid på sceneteppet. Alle som hadde vært til stede lørdag den 4. måtte melde seg.
En bekjent av Sigrid fortalte at han hadde sett at hun ga garderobemerket til en ukjent gutt som hentet klærne hennes. Han mente de hadde gått kl. 01.30. Bilder av den drepte ble slått opp i Studentbyen på Moholt og ble distribuert til alle byens drosjesjåfører.
Kripos overveide også å be klubbstyret i Studentersamfunnet om å få utlevert medlemskartoteket. Om Sigrid Heggheims bevegelser den fatale lørdagen visste man at hun tidligere på kvelden hadde vært på fest i studentbyen på Moholt.
- Sigrid Heggheim (20) fra Jølster i Sogn, voldtatt og drept på et jorde på Nidarvoll i Trondheim ca. kl. 02.30 natt til 5. september 1976.
- På vei hjem fra fest i studentersamfunnet. Går sammen med en annen student til Stavne, fortsetter alene.
- 25 vitneobservasjoner denne natten mellom Lerkendal og Nidarvoll, kan trolig knyttes til ugjerningen. Angstskrik fra kvinne, mannsstemmer og bildur.
- Trolig dratt inn i en rød Volvo Amazon av to menn i Klæbuveien. Skriker om hjelp. Kommer seg ut ved Nidarvoll, forfulgt ut på jordet, voldtatt og drept.
- Fritz Moen dømmes for drapet i 1981, frifinnes i 2004. Tor Hepsø tilstår i 2005.
Til stede var hennes nærmeste omgangskrets, 10—12 unge mennesker fra Jølster. Alle dro senere ned til Studentersamfunnet hvor de i løpet av kvelden kom bort fra hverandre.
14. september meldte en ung student seg for politiet. Han sa han hadde danset med Sigrid og at han var identisk med den personen som hadde hentet klærne hennes i garderoben. Han hadde fulgt henne et stykke på vei, til et lysregulert kryss knappe 1500 meter fra bostedet hennes på Nardovoll.
Der skiltes de. Han gikk opp til hybelen sin i Byåsen og hun gikk alene oppover Klæbuveien.
Dermed kunne politiet sjalte ut videre etterforskning vedrørende festen i Studentersamfunnet og heller konsentrere seg om all aktivitet på den 500 meter lange veistrekningen fra lyskrysset og opp til bensinstasjonen natten mellom den 4. og 5. september.
Det var to muligheter. Enten hadde hun fått skyss av en bil. Eller hun hadde gått alene oppover Klæbuveien, møtt morderen og løpt mot bensinstasjonen som var opplyst, men stengt.
I panikk hadde hun så flyktet ut på sletta. Man utelot heller ikke muligheten for at hun var drept et annet sted og så fraktet til sletta. Mellom 50 og 100 personer hadde passert bensinstasjonen mellom 2 og 5 den natta.
Flere vitner hadde sett en rød bil stå parkert ved bensinstasjonen klokka fem om morgenen, antakelig av japansk eller europeisk fabrikat. En 50 år gammel kvinne meldte fra til politiet at hun hadde hørt et kvinneskrik og opphissede mannsstemmer etterfulgt av lyden fra en bil som startet og kjørte vekk. Kvinnen hadde hørt dette gjennom soveværelsesvinduet ved 2-tiden. Hun bodde 200 meter fra bensinstasjonen.
Les også: (+) Populære Thomas (18) ble drapsmann
Stakk av da han ble observert
Inntil nå hadde politiet avhørt mer enn 1000 mennesker. Onsdag den 14. september fikk politiet høre fra to ektepar som hadde vært i selskap den skjebnesvangre lørdagskvelden. De fikk ikke tak i drosje og gikk nedover Nardoveien.
Ved Lerkendal Stadion passerte de en ung pike som svarte til signalementet på Sigrid. Klokka var rundt 02.30. Like etterpå så de en mann som sto halvveis gjemt bak en hekk på den andre siden av veien. Det virket som om mannen forsøkte å skjule seg.
To jenter hadde sett en mann i 20-årsalderen ved Texaco-stasjonen ved totiden om natten. Han stakk av da han ble observert. Halv tre den samme natten hadde en mann ringt etter drosje i det aktuelle området.
Damen på drosjesentralen husket ham fordi han ikke visste hvor han var og måtte gå ut av boksen for å se på veiskiltet. Fredag den 16. meldte «mannen i hekken» seg for politiet. Han fortalte at han hadde slått lens i buskene, og at det var derfor han hadde gjemt seg for ekteparene.
20. september kunne avisene fortelle at morderen var i ferd med å bli ringet inn.
Politiet hadde tauet inn en rød bil og etterlyste sjåføren. En rød bil som kjørte i full fart fra åstedet var også etterlyst.
Les også: (+) Kripos ble lurt trill rundt av improvisert alibi
Ungkarer med røde biler melder seg
23. september melder en kvinne seg for politiet og sier at hun noen dager før drapet ble utsatt for et voldtektsforsøk i den samme bydelen som Sigrid Heggheim ble drept. Mannen var liten og tykkfallen og hadde fortalt kvinnen at han var ungkar og bodde i Stubban-området bak Lerkendal Stadion.
Kvinnen sa han var i 35- 40-årsalderen og kjørte i en rød bil, antakelig en rød Volvo Amazon.
25. september sitter to unge menn i harde avhør hos politiet. Saken anses som nærmest oppklart.
De hadde motstridende forklaringer på hva de hadde foretatt seg mellom klokka 01 og 02.30 drapsnatten. De hadde vært på fest i Klæbuveien. De forlot selskapet klokka 1 og kom tilbake halvannen time senere. De hadde kjørt en rød bil.
Så ble det imidlertid bevist at de hadde kjørt to jenter hjem og at de motstridende forklaringene skyldes at den ene var svært beruset.
Politiet konsentrerte nå jakten om den lille, tykkfalne mannen som hadde forsøkt å voldta en kvinne noen dager før Sigrid ble drept. Politiet overveide en razzia i Stubban-området.
- Fritz Moen befinner seg i Selbu drapsnatten.
- Sædrester viser blodtype A og at morderen var utskiller. Moen har ikke blodtype A.
- Sigrid blir kvalt. Funnet med snoren fra regnjakken, BH-en og bluseermet rundt halsen. Kan en person med én funksjonsdyktig hånd ha gjort dette?
- Politiet bryter alle regler for konfrontasjon når Moen pekes ut av vitne.
- Politiet flytter drapstidspunktet med ett døgn, slik at Moen mangler alibi. I sin rettsbelæring av juryen, lanserer lagmann Solberg følgende teori: Sigrid kommer hjem til hybelen lørdagsnatta. Hun går ut igjen neste dag uten å bli observert, hun har sex med en ekskjæreste - bortforklarer sædfunnene - og er på vei hjem søndag kveld når Moen dreper henne.
- Når dommen faller, utbryter Moens forsvarer, høyesterettsadvokat Olav Hestenes de berømte ordene: - I dette tilfellet er det begått et justismord!
Små tykkfalne ungkarer med røde biler og bopel i bydelen meldte seg, men det ga ingen resultater.
Mannen som ringte etter drosje og ikke visste hvor han var, har stadig ikke meldt seg. Politiet har heller ikke fått tak i drosjesjåføren. Den 19. oktober blir en 30-åring anholdt for drapet. Men forhørsretten nekter å fengsle ham. De mener at grunnlaget er for spinkelt.
4. november uttaler Kripos til pressen at Sigrid-saken nærmer seg oppklaring. To unge menn sitter fengslet i Trondheim for vinningsforbrytelser. De har innrømmet at de brøt opp en brusautomat på Texacostasjonen, men påstår at det skjedde natten etter mordet.
Flere vitneutsagn tyder imidlertid på at de var ved bensinstasjonen ved 02-tiden mordnatten. De brukte en rød bil. Det er funnet blodflekker i denne bilen.
- Torunn Finstad (20) fra Kongsberg, drept på et jorde ved Stavne bru i Trondheim ca. kl. 02.40 natt til 2. oktober 1977.
- På vei hjem fra fest i studentersamfunnet. Observeres trolig ved Stavne i samtale med mannsperson ca. kl. 02.25.
- Fem vitner hører angstskrik fra kvinne i området i tidsrommet 02.30-02.45. Kvinnelig syklist og et par på vei over Stavne bru, er blant vitnene. Paret hører en manns- og en kvinnestemme fra åstedet.
- Fritz Moen dømmes for drapet i 1978, dør i 2005, frifinnes i 2006.
Prøvene er sendt til Rettsmedisinsk Institutt. Men 10. november viser det seg at resultatet er negativt. Blodet stammer ikke fra Sigrid, men fra guttene selv.
5000 personer avhørt i Sigrid-saken
Avisene begynner å spekulere i om saken vil forbli uløst. 19. november blir en mann i hvit bil etterlyst. Han har vært innom Texaco-stasjonen og fortalt at han så en rød bil i området natten mellom den 4. og 16. desember. Ingen spor har ført fram. Saken spriker.
Dagbladet skriver at «Sigrids drapsmann blir neppe funnet». Kripos trekker seg ut. Kriminalsjef Per Brodahl i Trondheim bedyrer imidlertid at etterforskningen vil fortsette. Den 25. mars uttaler han at «Saken blir aldri henlagt».
Tre etterforskere arbeider på heltid. 4000 personer er avhørt. Den 27. juli sorterer Sigrid-saken under én etterforsker. 5000 mennesker er avhørt. Den 31. august etterlyses en sølvring med røde emaljeflater som ble fjernet fra den dreptes hånd.
Samtidig gjentas etterlysningen av 20-åringen som ble observert av to jenter utenfor bensinstasjonen mordnatten.
28. september 1977 er det over ett år siden Sigrid ble drept. Avisen Fremtiden i Drammen serverer en teori om at Sigrids drapsmann begikk selvmord uken etter at hun ble funnet. Han skal ha truffet Sigrid to ganger tidligere. Dette viser seg å være en grovt bomskudd. Mannen avisen mistenker lever i beste velgående og har ikke hatt noen befatning med saken.
- To sentrale sæd- og blodprøver er gått tapt i Sigrid- og Torunn-sakene: Sædrester fra Sigrids lik. Kunne i dag gitt DNA-profil.
- Prøven oppbevares på sykehuset i Trondheim. På 1990-tallet skal en rekke prøver flyttes. Flyttebilen velter og prøvene blir ødelagte, deriblant Sigrid-prøven. Blodprøve av Namsosmannen som tilsto i 2005. Kan påvise blodtype og vise om han er utskiller. Prøvene blir ødelagt i politiets forsvaring.
I slutten av oktober kobles Sigrid-saken sammen med drapet på den 20-årige Torunn Finstad.
Hun ble drept den 6. oktober på vei hjem fra Studentersamfunnet og funnet ved Nidelven. Drapsmannen er tatt. Han er tidligere avhørt i forbindelse med Sigrid-saken.
Men den mistanken viser seg å være uberettiget. 3. november blir en sølvring lik den Sigrid bar, innlevert på hittegodskontoret i Størenhallen utenfor Trondheim. En tid senere bekrefter politiet at ringen tilhørte Sigrid.
På nyåret i 1979 skriver Arbeiderbladet om en ung gutt som er arrestert for å drive telefonterror mot Sigrid Heggheims og Torunn Finstads etterlatte. Siden har det vært stille. 13.
Feil mann ble drapsdømt
Dette var altså Vi Menns gjennomgang av status for Sigrid-saken i 1979. Men det skulle ennå gå 26 år før saken var i nærheten av å bli oppklart.
På tross av at en personer hadde blitt mistenkt eller siktet, var ikke politiet en millimeter nærmere et gjennombrudd.
Drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad i henholdsvis 1976 og 1977, ble starten på skandalen senere i dag kjent som det doble justismordet på Fritz Moen.
Fritz Moen ble dømt i 1978 til 21 års fengsel for drapet på Torunn Finstad. Etter anke til Høyesterett ble fengselsstraffen redusert til 16 år.
Moen ble senere tiltalt for drap og voldtektsforsøk på Sigrid Heggheim. I 1981 ble han dømt til fengsel i fem år, i tillegg til dommen i Torunn-saken.
I den offentlige utredningen Fritz Moen og norsk strafferettsspleie (2007) på 491 sider, nevnes en NTB-sak fra 14. desember 1981, der Moen nekter for å ha drept både Sigrid og Torunn:
«Jeg er uskyldig. Jeg har ikke gjort det. Politiet maser. Jeg er meget lei. Jeg får ikke fred», sa Moen til to sakkyndige ifølge NTB.
I 2004 ble Fritz Moen frifunnet for Sigrid-drapet. Og i 2006 ble han frifunnet for Torunn-drapet. Den siste frifinnelsen fikk han imidlertid ikke oppleve selv, fordi han døde 28. mars 2005.
På et dødsleie kan det komme frem mørke hemmeligheter. I desember 2006 tilsto Namsos-mannen Tor Hepsø begge drapene som Fritz Moen var dømt for.
Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker skrev 15. juni 2006:
«At Tor Hepsø på sitt dødsleie i løpet av 18. og 19. desember 2005, overfor til sammen seks personer erkjente å ha drept Sigrid Heggheim og Torunn Finstad, er utvilsomt et nytt bevis i straffeprosessloven (...)»
– En uvirkelig mengde tabber
Journalist og privatetterforsker Tor Sandberg tok i boken Overgrepet (2007) for seg det han kaller «en uvirkelig mengde feil, tabber, regelbrudd begått av politi, påtalemakt og rettsvesen» i sakene mot Fritz Moen.
Da Vi Menn møtte Sandberg i 2007, hadde han gravd i Fritz Moen-sakene i nesten ti år. Sandberg sa i intervjuet at han tviler på at Hepsø snakket sant da han tilsto drapene.
I intervjuet ble Hepsø kalt Namsosmannen.
– En tilståelse på dødsleiet skal ikke uten videre skyves til side. Men det finnes intet som beviser eller motbeviser at mannen har begått drapene. Namsosmannen dør før politiet rekker å avhøre ham. Våpen beslaglegges, blodprøve blir tatt.
– Undersøkelser viser at mannen kan ha befunnet seg i Trondheim på de to drapstidspunktene, men avgjørende bevis finnes ikke, sa Sandberg.
Les også: (+) Prostituerte ble sendt til øy i Oslofjorden
Langt nede i rødvinsflaske
Sigrids drapsmann er en såkalt utskiller, en som skiller ut blodtypen i kroppsvæsker. Hvis Namsosmannen ikke er utskiller, kan han utelukkes. Svaret får vi aldri. Politiet klarer å ødelegge blodprøven.
En prøve fra mannens militærtjeneste bekrefter riktige blodtype (A). Men halve landets befolkning har denne blodtypen. Namsosmannen var psykiatrisk pasient og hadde et rulleblad med anmeldelser for forsøk på kvelning og voldtekt.
– Detaljene mannen beskrev på dødsleiet, var informasjon alle kunne ha tilegnet seg gjennom media. Opplysningene ville aldri ha holdt til en dom i en rettssal, påpeker Sandberg.
Gjennom sitt årelange arbeid med saken, har Sandberg sporet opp opplysninger om ytterligere tre potensielle gjerningsmenn. En sen lørdagskveld i 1999 ringer Sandbergs telefon.
Sandberg er langt nede i en flaske rødvin. Han føler seg straks edru da mannen i den andre enden sier at Fritz Moen er uskyldig.
– Mannen fortalte at han danset med Sigrid den aktuelle kvelden. Han så at hun forlot stedet alene og forfulgte henne. Like ved åstedet for drapet så han henne gå bak en bygning. Han gikk selv etter og hørte et grusomt skrik. Deretter så han skyggen av en mannsperson som strøk forbi, sier Sandberg.
Innringeren skildrer detaljer fra åstedet som aldri er kommet frem i media.
- Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen skrev i 2006 at til styrkelse av Tor Hepsøs tilståelse nevnes bl.a:
- TrH ikke var i Nordsjøen da drapene fant sted.
- Presten fant tilståelsen troverdig – riktigheten av de få faktiske opplysninger TrH husket, herunder tidspunktene – at TrH hadde vært beruset og på Studentersamfundet – at han brukte ordene «kvalte» og «drepte» – hans psykiske helse, med sammenbrudd i 1979.
- Et vitne fortalte om en stor forandring i TrH’s væremåte etter tidspunktet for det første drapet.
- TrH’s blodtype.
- Markeringer i TrH’s bibel av bestemte ord, så som «gjerningsmannen».
- opplysningen til TrH’s fastlege om «noe mer».
- Til svekkelse av tilståelsen nevnes at TrH i sin forklaring fortalte lite om hendelsene, og husket få detaljer.
- Etterforskningen konkluderte med at man ikke kunne bevise at TrH var drapsmannen. Men man fant heller «ikke ... noe som tyder på det motsatte». (Kilde: Sluttrapport 31. mars 2006 ved politioverbetjent Asbjørn Hansen).
Sandberg avlegger mannen et besøk. Mistanken om at det handler om en person som har fått Sigridsaken på hjernen, styrkes.
Boligen er proppfull av egne bilder fra åstedet og utklipp fra saken.
- Det viste seg at mannen plaget de etterlatte med oppringninger i en periode etter drapene. Nå hadde han også begynt å plage meg. Jeg ba ham om å slutte med dette spillet. Han lovte å holde seg i ro, sier Sandberg, som ikke har særlig tro på at dette er gjerningsmannen.
Senere i 1999 ringer Rigmor, som jobbet som resepsjonist på Park Pensjonat i Bodø i 1977. Like etter Torunn-drapet forteller en gjest grusomme detaljer fra drapene. Detaljer som Rigmor ikke har lest om i avisene.
- Gjesten sa at hvis hun fortalte noen det han hadde sagt, skulle han vite å finne henne, sier Sandberg.
Rigmor husker mannens navn, at han var sjømann og fra Vestlandet. Sandberg klarer å oppspore pensjonatets gjestebok fra dette året. Navnet stemmer. Mannen tok inn på pensjonatet åtte dager etter Torunn-drapet.
- Jeg kontaktet Trondheims-politiet og spurte om de ville undersøke saken. De viste ingen interesse, og jeg bestemte meg for å oppsøke mannen selv. Men i mellomtiden hadde mannen gått bort, forteller Sandberg.
Visste han skulle dø
Den mest interessante henvendelsen kommer fra en kvinne i Trondheim. Hun har sterk mistanke til en navngitt person. Sandberg kontakter henne og en annen kvinne, som hadde liknende opplevelser kort etter drapene.
Den første kvinnen ble dopet ned og voldtatt av mannen. Han tok kvelertak og forbød henne å fortelle om overgrepet:
- Hvis du ikke holder kjeft skal jeg drepe deg! Jeg har drept før, jeg. Du veit, hu i elva...
Kvinnen skjønner straks at han sikter til Torunn Finstad.
- Mannen kan selvsagt ha brukt Torunn-drapet som en trussel uten at han er drapsmannen, sa Sandberg til Vi Menn i 2007.
Den andre kvinnen blir også dopet og voldtatt av mannen. Da hun kommer til seg selv, sitter hun med bena i Nidelven. Torunn ble funnet i vannkanten to kilometer lenger nord. To andre kvinner blir utsatt for en liknende og påfallende episode.
Samme mann plukker kvinnene opp like ved Lerkendal stadion. Han tar dem med til leiligheten, putter noe i drinkene deres og forgriper seg. Stedet der kvinnene blir tatt inn i bilen, ligger bare noen titalls meter fra stedet vitner mener å ha sett en bil plukke opp Sigrid drapsnatten i 1976.
Mannen har en historie med vold og seksualforbrytelser som strekker seg tilbake til 1970-tallet. Han soner flere dommer på Tunga kretsfengsel i Trondheim, men fortsetter i samme spor.
Uansett er foreldelsesfristen for drapssaker i Norge er 25 år.
I 2017 publiserte Dagbladet en reportasjeserie om Moen-saken, der de blant annet intervjuet prest Inge Torset, som var den tredje personen som fikk Hepsøs tilståelse.
Hepsø lå på post H5 på sykehuset i Namsos, og «visste at han skulle dø».
Den døende fortalte til Torset at han hadde tatt livet av en jente i Trondheim på 70-tallet som het Sigrid. Og en annen som het Torunn.
Presten kjørte tilbake til prestekontoret.
«Som prest har han absolutt taushetsplikt, og snakker aldri om hva han opplever i dødens venteværelse. Men dette var noe annet. Det handlet ikke bare om den døendes liv, men også om en som hadde båret konsekvensene av en annen manns ugjerning ( . . .)» skriver Dagbladet.
Da presten undersøkte saken nærmere, fant han ut at personalet ved sykehuset allerede hadde ringt politiet.
To politibetjenter fra Namsos oppsøkte Hepsø på sykehuset. Men de visste ikke at det dreide seg om Fritz Moen-saken før de satt ved sykesengen til Hepsø. Han fortalte at han innimellom jobbing på en plattform i Nordsjøen, hadde møtt både Sigrid og Torun i fylla. Og at begge ble funnet etter en ukes tid.
En etterforskningsleder og politioverbetjent fra Trondheim reiste til sykehuset 20. desember, 2005. Men før de rakk frem til Namsos, var Tor Hepsø død.
