Slik blir Norges nye super-ubåt

Tirsdag 23. mars ble det kjent at Norge har inngått en kontrakt med det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems om byggingen av fire topp moderne ubåter til 45 milliarder kroner. Kontrakten er sluttført, men foreløpig ikke signert. Planen er at den første ubåten skal leveres i løpet av 2029, tre år senere enn opprinnelig planlagt.

– Dette er et stort prosjekt, på størrelse med kampflykjøpet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Kostnadsrammen på 45 milliarder kroner omfatter i tillegg til ubåtkontrakten våpenanskaffelser, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

Lydløs

Det er den tyske 212a-klassen som danner fundamentet til Norges nye ubåt HDW-212. Den konkurrerte lenge med den franske ubåten Scorpéne om å bli Norges nye ubåt.

Uansett hvor mye man oppgraderer de gamle, norske ubåtene får man ikke gjort noe med selve skrogdesignet. Med dagens sonarteknikk oppfattes ubåtene, som nå er over 25 år gamle, som relativt støyende og lette å oppdage. Allerede i 2105 uttalte daværende sjef for ubåtvåpenet at Ula-klassen ikke vil ha relevans som troverdig våpensystem etter 2025.

212a-klassen derimot har stealth-egenskaper under vann som gjør den bokstavelig talt til et svart hull på sonarskjermene til de som skal prøve å oppdage den.

I motsetning til en atomubåt som alltid vil lage litt støy på grunn av de påkrevde kjølevannssystemene til reaktoren, vil en moderne konvensjonell ubåt være så å si lydløs når den beveger seg med elektrisk framdrift under vannet.

Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve

Rekord under vann

Ulempen med konvensjonelle ubåter er behovet for å komme til overflaten for å snorkle luft til dieselmotorene som trengs til å lade batteriene med jevne mellomrom. I overflatestilling blir ubåten et saktegående mål med dårlige muligheter til forsvare seg selv. I tillegg blir den delvis døv og blind overfor andre fartøy på grunn av sin egen støy.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

De mest moderne ubåtene som 212a-klassen har derimot fått et system som genererer strøm uten behov for å snorkle. Air Independent Propulsion (AIP) baserer seg på brenselcelleteknologi der man bruker oksygen og hydrogen i en slags omvendt elektrolyse for å produsere strøm. Brenselcellesystemet produserer ingen utslipp bortsett fra rent vann som beholdes om bord, og systemet har heller ingen bevegelige deler som kunne ha avgitt støy.

«Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig...

I praksis kan en AIP-ubåt holde seg konstant neddykket i tre uker om gangen. I 2013 fikk systemet en praktisk test da U32, den andre av den tyske marinens seks 212a-ubåter, skulle delta på marineøvelsen «Westlant Deployment» i USA. Etter å ha foretatt et «pit stop» på veien fra Nord-Tyskland, gikk U32 konstant neddykket hele veien fra Azorene til Mayport i Florida. De 18 døgnene uavbrutt under vann uten snorkling er verdensrekord for konvensjonelle ubåter, og det er første gangen Atlanterhavet er blitt krysset på denne måten.

Daglig leder i tkMS, Andreas Burmester, forstår skepsisen i spørsmålet om det er trygt å blande oksygen og hydrogen, bedre kjent som knallgass, inne i en ubåt.

– Hydrogenet blir lagret i metallform i sylindre på utsiden av trykkskroget. Det er bare tre liter med hydrogen i gassform som er inne i brenselcellene til enhver tid, beroliger Burmester.

Les også: (+) Tidenes uflaks? Hadde 570 000 kvadratkilometer å gå på – likevel krasjet ubåtene

Dybdetest i Norskerenna

Så langt har tkMS bygget seks 212a ubåter til den tyske marinen og fire til den italienske hvor den har fått benevnelsen Todaro-klassen. Verftet i Kiel har bygget ubåter i 70 år og har så langt levert 160 ubåter til 30 forskjellige land.

Blant dem er Norge som kjøpte 15 Kobben-klasse ubåter tidlig på 1960-tallet og fulgte opp med de seks Ula-klasse ubåtene fra slutten av 1980-tallet som fortsatt er operative i dag.

Norge og Tyskland inngikk i 2017 et strategisk, maritimt materiellsamarbeid innrettet mot felles anskaffelse av identiske ubåter og sjømålsmissiler. I 2016 var ledelsen i tkMS på besøk i Oslo sammen med U36 for å vise fram ubåten til representanter fra norsk forsvarsindustri.

En måned tidligere hadde de vært på tilsvarende oppdrag i Bergen med U32. Den tyske ubåtprodusenten har til og med egen base på Marvika i Kristiansand. Det var herfra U36, som er den nyeste av de tyske ubåtene, gikk gjennom dybdetestene sine i Norskerenna i 2015.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Les også: (+) Den utrolige historien om da flygale Arne (21) stjal et jagerfly

Norgesvisitt

I 2017 la en U36 til Akershuskaia i Oslo. Med en lengde på 57 er den faktisk et par meter kortere enn Ula-klassen. Det på tross av at deplasementet er på 1800 tonn mot Ula´s 1150 tonn. Med den langt større diameteren er det fristende å kalle U36 for stuttjukk, hvis det ikke var for at den er mer strømlinjeformet, nærmest som en leken delfin å se til.

Tårnet har også fått egen utgangsluke mot dekket. Den vil også gjøre det enklere for opptil fire marinejegere å sluse seg ut under vann. Nettopp evnen til å holde seg skjult er den viktigste egenskapen til en ubåt.

– Ula-klassen er sårbar hvis den ikke kan gjemme seg i fjordene for å snorkle. Ute på åpent hav vil den være meget sårbar mot å bli oppdaget sammenlignet med en moderne AIP-ubåt, spesielt i områder hvor man ikke har luftherredømme, fortalte daværende sjef for ubåtvåpenet, kommandør Olav Andreas Dahle.

Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

Snek seg innpå hangarskip

Han la til at Ula vil gjøre nytten fram til de blir avløst. For noen år siden klarte en av ubåtene å snike seg helt inn på skuddhold av en større amerikansk styrke med hangarskip og overflatefartøy med til sammen 7500 manns besetning.

– Jeg vet ikke om noe annet konvensjonelt våpensystem hvor 25 mann kan utgjøre en så stor trussel mot så mange, sa Dahle til Vi Menn.

– Betyr det at Norge blir en slags stormakt på havet med nye ubåter?

– Norge blir aldri noen stormakt. Men vi vil øke den avskrekkende effekten betydelig. For en motstander vil det aldri være noen «quick fix» å bruke en flåtestyrke mot oss. En moderne AIP-ubåt kan jakte selvstendig ute på havet over lengre tid og uten etterforsyninger eller annet støttebehov. Ubåtenes utholdenhet og overlevelsesevne er i en særklasse, og konseptet skiller seg markant fra alle andre militære plattformer.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den

Norske arbeidsplasser

I dagens storpolitiske klima trenger NATO mer kapasitet til å nekte Russland adgang til sitt egendefinerte nektelsesområde som strekker seg fra nord for Svalbard til Grønland i vest og helt øst mot Trøndelagskysten, den såkalte Bastionen. Et havbasseng hvor de ønsker suverenitet til å beskytte flåtebasene i Murmansk og for å operere sine egne strategiske atomubåter.

Neste generasjon ubåter vil også få lengre rekkevidde på våpen og sensorsystemene. Torpedoer vil fortsatt være hovedvåpenet. Men evnen til å avfyre kryssermissiler gjennom torpedorørene, kan gi ubåtene mulighet til å senke fartøy på flere hundre kilometers avstand eller treffe mål på land.

Signeringen av kontrakten om de nye ubåtene er forventet å skje til sommeren.

– Ubåtkapasiteten vil være essensiell i arbeidet med å sikre vår og NATOs nordflanke. Samtidig oppnås det stordriftsfordeler ved å operere identiske fartøy. Ubåtprosjektet er tett koblet sammen med den felles anskaffelsen av de moderne anti-overflatemissilene Naval Strike Missile, samt felles utvikling av et fremtidig Future Naval Strike Missile. Med dette vil norske arbeidsplasser sikres langt inn i neste tiår, uttaler forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

FORSVARETS ØNSKELISTE:

Nye ubåter vil gi økte muligheter for etterretning og overvåkning

Den utrolige historien om da flygale Arne (21) stjal et jagerfly