Bli med inn i Norges ukjente spionfly
Norges ukjente spionfly lammer fiendens samband med Sputnik-musikk
Det er lite, raskt, og kan i teorien ødelegge mobilnettet i en hel landsdel. Luftforsvarets DA-20 gjør Norge i stand til å slå tilbake hvis en fiende prøver å sette norsk samband og GPS-signaler ut av spill − slik russerne allerede har gjort.
I morgenrushet med sivile rutefly som letter fra Gardermoen, skiller et lite, grønt jetfly seg ut. Flyet bærer navnet «Munin», og er i likhet med søsterflyet «Hugin» oppkalt etter ravnene som hjalp Odin med å følge med på hva som skjedde på jorda. De to flyene har begge fortid som business-jet. Men nå er de to gjenværende flyene på 717-skvadronen bygget om og fullastet med avansert elektronisk utstyr.
Spionfly
Oppgaven er todelt: Å samle inn informasjon passivt fra samband og radarer i et område om en eventuell fiendes aktivitet, og å kunne lamme både samband, radarer og GPS-mottagere ved å sende ut støy og falske signaler; såkalt elektronisk krigføring.
På folkemunne blir de kalt Luftforsvarets spionfly. Det hører til sjeldenhetene at man som sivilist får være med på tokt. Men Vi Menn har fått sjekke inn som passasjer.
– Spionfly er dine ord, men det er ikke noe jeg krangler på, sier systemoperatør Sindre Sekkelsten.
– Flyet egner seg like godt til innhenting av informasjon som til jamming. Russiske medier kaller både oss og P-3 Orion-flyene for spionfly, men for oss om bord er det bare vanlig arbeid, legger han til.
Radarblikk
Bak i den trange kabinen er vinduspersiennene trukket ned slik at det er halvmørkt. Luksus-setene som en gang preget flyet er for lengst erstattet med en rad konsoller langs den høyre halvdelen. På skjermene ser Sekkelsten og makkeren Filippa Lande nesten alle radarene i Sør-Norge, både militære og sivile, mens vi flyr nordvestover på stor høyde.
Flyets egen radarantenne er såpass overdimensjonert at den har fått plass i et eget «badekar» under buken. For å skaffe nok strøm til å drive all elektronikken, har DA-20 Jet Falcon-flyet fått installert et ekstra turbinaggregat bak i halen.
I teorien kan flyet lamme instrumentinnflygingen til Gardermoen eller mesteparten av mobilsambandet i en hel landsdel for den saks skyld. Men regelverket er strengt. I fredstid er det kun avtalt trening med strenge prosedyrer som gjelder. Sekkelsten nøyer seg med på peke ut de forskjellige radarmålene på skjermen mens han forklarer.
Les også (+) Ingen visste at én av pilotene på bildet var falsk
Elektronisk fingeravtrykk
Det er en treningssak å kjenne igjen frekvens og oppbygging av puls til de forskjellige radarene som gir hver sin unike signatur.
– To radarer kan i teorien være helt like hverandre, men allikevel har hver enkelt egne særtrekk, elektroniske fingeravtrykk om du vil. Nok til å skille dem fra hverandre. Dette prinsippet gjelder for alt som benytter seg av radar, det være seg fly, fartøy eller landbaserte radarsystemer, sier Sekkelsten.
På samme måte ser besetningen også forskjell på NATO-allierte og russiske radarer, men ut over det vil han ikke kommentere i hvilken grad 717-skvadronen overvåker russisk øvelsesaktivitet. Men i 2017 kunne Vi Menn og Aldrimer.no avsløre at norske passasjerfly over Finnmark opplevde bortfall av GPS-signaler i forbindelse med en stor russisk militærøvelse.
Ifølge Forsvarsdepartementet var årsaken at russiske bakkestyrker jammet, det vil si bevisst forstyrret GPS-signalene.
– Kan dere se når UP har fartskontroll?
– I teorien; ja, men da må vi fly veldig lavt.
Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde
Stup
– Disco 52, start «music» approximately 60 miles from Ørland!
Slik lyder kodeordet vi har ventet på når beskjeden kommer fra Forsvarets kontroll- og varslingsstasjon på Sørreisa. Hensikten med dagens øvingstokt er å jamme radaren til luftvernbatteriene på Ørland flystasjon. Det er et kjent scenario fra for eksempel invasjonen i Irak, der egne jammefly ble sendt i forveien for å lage en elektronisk beskyttelsesmur mot fiendens radarstyrte luftvern slik at angrepsflyene forble uoppdaget.
Under større øvelser har de norske DA-20 flyene også operert sammen med både norske og utenlandske kampfly. Siden 2010 har 717-skvadronen vært en viktig ressurs for elektronisk innsamling, med jevnlige oppdrag både i Middelhavet, Østersjøen og Barentshavet.
Denne gangen er det mannskapene i Luftvernbataljonen med NASAMS-missiler som skal øve på mottiltak mot jamming.
Fra 20 000 fot stuper vi nedover mot Trondheimsleia og flater ut i 10 000 fot. Stor høyde er en fordel for å plukke opp flest mulig radarer. Nå skal vi gjøre livet surt kun for luftvernsoldatene på Ørland. Vi legger oss på en racetrack-kurs nordøstover mot Fosen, før vi svinger krapt tilbake og legger oss på nye racetrack langs yttersiden av Hitra og deretter inn Trondheimsfjorden.
Uten vinduer, og sittende på tvers av fartsretningen merker vi godt g-kreftene hver gang flyet svinger krapt. Selv erfarne flygere har blitt kvalme av å sitte på tvers bak i kabinen, og systemoperatørene kan skryte av stålmager som ikke blir påvirket av kvalme.
Mestre i irritasjon
For Filippa (21) er det første jammetur mot luftvern. Hun kommer rett fra førstegangstjeneste som radiooperatør, og den nye spesialistordningen i Forsvaret gjør at hun kan ta den ett år lange systemoperatør-utdannelsen uten forutgående befalsskole.
– Jeg ble overrasket i begynnelsen av hvor mye g-belastning man trekker, men det gikk greit første gang, forteller hun.
Sekkelsten har for lengst peilet inn frekvensen til luftvernradaren, og jammer bakover mens vi flyr vekk fra flystasjonen. Jammesignalene er konsentrert på et smalt frekvensområde, for det er tabu å påvirke sivil kommunikasjon. Før var det ikke uvanlig å spille en CD med Sputnik over sambandet for å forstyrre.
– Vi har fortsatt Sputnik, men i tillegg har vi fått et helt bibliotek med irriterende lyder på mp3-filer, forteller han.
Les også: Det ligner et vanlig passasjerfly – innsiden skjuler noe helt annet
Spedbarnsgråt
Blant lydene som skal blokkere sambandet på bakken er spedbarnsgråt mest enerverende.
– Men «Thunderstruck» med AC/DC er min personlige favoritt, innrømmer han.
Sekkelsten beskriver også hvordan man på raffinert vis kan ta opp en radiosamtale, klippe den om og endre budskapet før man sender den ut på luften igjen.
– Noen ganger vil man at motstanderen ikke skal oppdage jammingen og derfor gå over på en annen frekvens. Da kan det være nok å bare gjøre deler av setningene uleselige slik at meldingen ikke får noen mening. Det gir en slags tilfredsstillelse å plage andre på denne måten, ler han.
– Men her gir vi dem bare nok støy til at de kan trene på egne tiltaksprosedyrer. Jammer vi hundre prosent, forsvinner jo hensikten med treningen.
Dassault DA-20 Jet Falcon
De smekre franske business-jet'en fløy for første gang allerede i 1963. Foruten persontransport, er det også brukt i militære varianter. Luftforsvaret tok i bruk sitt første av i alt tre eksemplarer i 1976. Et hvitt eksemplar til VIP-transport, populært kalt Kongeflyet, ble tatt ut av tjeneste i 2017. De to gjenværende flyene "Hugin" og "Munin" brukes i dag av 717-skvadronen på Gardermoen til elektronisk krigføring.
Alle flyene var i sivil bruk før de ble innkjøpt av Luftforsvaret. "Vår" maskin, Munin, satte hastighetsrekord mens det tilhørte fabrikken, og ble senere brukt til crewtrening i Air France. I 1971 ble Munin det første jetflyet på Svalbard da det landet på en bane av hardpakket snø ved Longyearbyen.
Maks fart: 830 km/t (Mach 0,82),
Lengde: 17,2m
Vingespenn: 16,3m
Bevæpning: Ingen, men har chaff og flare til egenbeskyttelse
Besetning: 2 flygere, 1 tekniker, 2–3 systemoperatører
Beskyttet av vindmøller
Jet Falcon har egenskaper som minner om et jagerflys. Det merkes tydelig når vi går inn i sekvensen med lavflyging for å beskytte oss selv mot å bli fanget opp av luftvernet.
Bak i kabinen sender Sekkelsten ut fire falske radarmål for å forvirre luftvernet. Foran i cockpit styrer skvadronens nestkommanderende, major Tom Kaarby ned i 80 meters høyde over vannet mens fartsmåleren viser drøyt 500 km/t. Styrmann Simen Englund følger konsentrert med på kartet og opplyser om kraftspenn og minkfarmer i området mens vi flyr slalåm lavt over terrenget og tråkler oss gjennom regnbyger, sund og viker.
Så, etter en krapp venstresving som oppleves som å subbe langs fjellsiden, følger vi dalsøkket gjennom den største vindparken på Fosen, lavere enn selve vindmøllene.
– Vindmøllerotorene skaper refleksjon og bidrar til å skjule oss, forklarer Simen Englund mens vi fortsetter å skjule oss bak øyer og fjellknauser med kurs inn mot Ørland. Englund har en periode bak seg som sivil flyger i SAS før han bestemte seg for å komme tilbake til luftforsvaret.
– Du merker på instrumenteringen at DA-20 begynner å trekke på årene, men du verden så livlig og morsom den er å fly.
Les også: Norges nye superfly har et spesielt symbol på halen
Mister kapasitet
Luftforsvarets DA-20 slutter å fly når de nye P-8 maritime overvåkingsflyene blir delvis operative ved utgangen av 2023.
De to gjenværende DA-20 jetflyene har vært i bruk i Luftforsvaret i hele 55 år, men er godt vedlikeholdt og har vært gjennom moderniseringer underveis. Muligheten til å trene på elektronisk krigføring har også vært en etterspurt ressurs på flere større NATO-øvelser. At våre naboer i øst også aktivt øver på å forstyrre radio og radarsignaler ble bevist da sivil norsk lufttrafikk i Nord-Norge opplevde bortfall av GPS-signaler i 2017 og 2018.
Etter planen skal flyene fases ut og 717-skvadronen på Gardermoen legges ned i utgangen av 2023 etter at de nye P-8 Poseidon overvåkingsflyene blir delvis operative på Evenes. I tillegg har F-35 sensorkapasitet som gjør dem aktuelle til innsamling av elektronisk informasjon. Planen er at systemoperatørene og øvrig personell skal overføres til P-8 på 333-skvadronen.
Arven etter DA-20 flyene vil bli videreført ved at fly fire og fem i rekken av P-8 vil bli døpt nettopp Hugin og Munin når de skal gi etterretningsinformasjon om hva som skjer i våre nær- og havområder.
Brukerkoordinator for P-8, Torgeir Aas, sier til forsvaret.no at P-8 Poseidon vil gi mange av kapasitetene til forgjengeren, men med merkbare forbedringer av flere sensorer, nettverk og kommunikasjon.
Men P-8 kan ikke aktivt jamme på samme måte som DA-20, så det er en kapasitet som forsvinner i Luftforsvaret.
− Når vi ønsker å trene i et jamme-miljø, kan vi benytte oss av sivile aktører som leverer denne tjenesten, sier talsperson i Luftforsvaret, major Stian Roen.
