Kina vil bruke russiske ubåtbaser
En ny og skjult trussel utenfor Norges kyst
Norge har havnet midt i et nytt høyteknologisk våpenkappløp der ubåter spiller hovedrollen. Et knappetrykk om bord på de enorme fartøyene vil sende menneskeheten inn i sin styggeste − og kanskje siste krig. Nå vil også Kina ha sine ubåter på vår dørterskel.
De tre enorme svarte fartøyene steg sammen opp fra dypet. Under den arktiske isen ved Frantz Josefs land ble sprengladninger klargjort om bord i de russiske strategiske ubåtene.
Ladningene ble sendt opp under isen og detonert. Ubåtene fløt opp gjennom hullet og fyrte av missiler klargjort for atomstridshoder.
– Dette er litt taktikk, men mye demonstrasjon. Isen er tynnere enn før, så de sprenger seg gjennom. Under is er de skjult for fly, satellitter og overflatefartøy, forteller forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, til Vi Menn.
Helt siden krigen har supermaktene lekt gjemsel under vann i nordområdene. De gigantiske våpenplattformene er viktige for å opprettholde terrorbalansen mellom Russland og Nato: Begge kan utslette hverandre.
Men nå har enda en stormakt meldt seg på i en lek som fort kan bli veldig mye farligere.
Les også: Da fiskerne skjøt med hagle, svarte den norske Kystvakten med kanon
Skjult trussel
– For bedre å forstå maktspillet og dagens atomtrussel, bør vi huske fortiden, mener Ulriksen.
Terrorbalansen handlet tidligere om tre ting: Slagkraft, overvåkning og tid til å reagere. Interkontinentale atomraketter skutt opp fra siloer på land eller fly som fløy lenge før de kunne avlevere sine raketter gjorde at motstanderen hadde tid til å oppdage trusselen og starte gjengjeldelsesangrep.
Den som startet et atomangrep ville selv bli utslettet. En atomkrig kunne ikke vinnes.
Da atomraketter ble plassert om bord på ubåter, ble doktrinen om garantert gjensidig ødeleggelse utfordret. Ubåter kunne bringe sine raketter mye nærmere fiendens territorium. Trusselen var vanskeligere å oppdage og reaksjonstiden kortere for motstanderen. Mottrekket var å følge ubåtene og ikke bare våpenlasten om bord. For om ubåter var usynlige under vann, var de langt fra lydløse.
– Under den kalde krigen oppdaget USA sovjetiske missilubåter uten å selv bli oppdaget. Så varslet CIA på slutten av 1980-tallet at Sovjet hadde fått nye, veldig stillegående ubåter som ble vanskeligere for USA å finne, sier Ståle Ulriksen.
Terrorbalansen var gjenopprettet − også under vann.
Men nå utfordres terrorbalansen på nytt, og det like utenfor Norges kyst. For i vårt nabolag vil Kina kompensere for manglende evne i egne farvann.
Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin
Kinesisk interesse
Kina sjøsatte i april 2020 to nye Type 094 JIN-klasse strategiske missil-ubåter.
Fra ubåtene kan kineserne fyre av 16 JL-2 missiler med en rekkevidde på rundt 7000 kilometer.
Dermed markerer diktatorstaten at de også vil være en aktør i den undersjøiske terrorbalansen.
Men i dag kan ikke Kina ramme USA militært uten å komme seg inn mot kysten av California. Kinas støyende JIN-ubåter må i så fall passere gjennom områder med grunt hav hvor USA lett oppdager dem. I havdypene nord for Norge er utgangspunktet et helt annet.
Flere kilder opplyser til Vi Menn at Kina har spurt Russland om få å stasjonere JIN-ubåter ved baser på Kolahalvøya. Foreløpig skal Russland være avventende. Om Russland imøtekommer Kinas ønsker, blir spenningen høyere og terrorbalansen endret.
Les også: (+) Atomlastet B-52 styrtet etter putetabbe
Utforske polare strøk
Kinesiske missilubåter med hjemmehavn noen mil øst for Kirkenes kan true USA direkte fra Arktis.
Kineserne har vist økende interesse for nordområdene lenge. Kina har observatørstatus i Arktisk Råd, definerer seg selv som nær-arktisk stat og har utarbeidet en offisiell arktisk politikk.
Kina har etablert forskningsstasjon på Svalbard og prøvde å få kjøpe et kullfelt på øygruppen. Det kinesiske polarforskningsskipet «Snødragen» har også synliggjort Kinas interesse for Arktis.
– «Snødragen» var for to år siden i områdene nord for Norge for å utforske polare strøk for undervannsoperasjoner, forteller Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.
Ledende under vann
USA er verdens ledende undersjøiske atommakt og disponerer 14 missilubåter av Ohio-klassen (se undersak). Hver er utstyrt med 24 Trident II D5-missiler med inntil 14 atomstridshoder og en rekkevidde på 12 000 kilometer. Ohio-klassen utgjør alene omtrent halvparten av USAs atomvåpenarsenal. Én Ohio-ubåt har nok atomvåpen om bord til å være den sjette største atommakten i verden.
Ohio-klassen er muligens den mestødeleggende våpenplattformen på jorden. Om ubåten fyrer av hele sitt arsenal, noe den kan gjøre på under ett minutt, kan 192 atomstridshoder legge like mange mål i ruiner.
Russland: − Fake news
Opplysningene om Kinas forespørsel om tilgang til ubåtbaser på Kolahalvøya er så langt en godt bevart hemmelighet. Ikke desto mindre var den russiske ambassaden i Oslo svært rask med å tilbakevise opplysningene:
– Denne informasjonen hører ikke til virkeligheten. Hvor finner dere sånne fakes? spør Timur Chekanov ved den russiske ambassaden i Oslo.
Også den kinesiske ambassaden er av Vi Menn bedt om å kommentere opplysningene. I løpet av to uker har ikke ambassaden svart med annen enn et ønske om å få forespørselen skriftlig på engelsk. Det har den kinesiske ambassaden i Oslo fått, men noe svar derfra foreligger ikke.
Amerikanerne har ytterligere tre operative klasser av ubåter: Los Angeles, Seawolf og Virginia er angrepsubåter som beskytter egne styrker, driver overvåking og tar opp kampen med fiendens maritime styrker. Samtlige klasser er atomdrevet. I gjennomsnitt er de ute 77 dager på patrulje før de tilbringer 35 dager i havn for vedlikehold.
Les også: (+) Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe
Engelsk opprustning
– Storbritannia må på ny lære seg kunsten å stå opp mot land som representerer motstående verdier av våre egne, har statsminister Boris Johnson nylig hevdet.
Storbritannias atomarsenal er fordelt på fire strategisk angrepsubåter av Vanguard-klasse, lastet med 16 Trident II D-5 ballistiske missiler.
Frankrike har fire strategiske missilubåter i Le Triomphant-klassen. De 138 meter lange ubåtene har et mannskap på 110 og er utrustet med 16 ballistiske missiler av typen M51.
Frankrike har alltid én taktisk ubåt ute på patrulje, én inne til totalvedlikehold, én til periodisk vedlikehold og én i beredskap.
Få virker i øst
Russland har en av verdens største flåter av atomdrevne, strategiske missilubåter.
Typhoon-klassen er den som minner mest om USAs Ohio-klasse: 171 meter lang og 20 utskytningsrør for ballistiske missiler. Men bare én er igjen, og den er ikke operativ. Bare to utskytningsrør fungerer og brukes nå til uttesting av missiler.
Arvtageren til Typhoon i Russlands strategiske ubåtvåpen er Borei-klassen, lansert i 1996. I 2017 kom den oppgraderte Borei A-klassen. Idag har Russland tre Borei-ubåter med vannjetfremdrift og flere nyvinninger som gjør dem mer lydløse enn forgjengerne. Fartøyene er 170 meter lange og holder en fart på 29 knop under vann. Hver av dem frakter 16 Bulava ballistiske missiler med atomstridshoder.
Les også: Forsvarets store flopp
Av Kalmar-klassen er én igjen i russisk tjeneste. Ubåten er 155 meter lang, går 25 knop under vann og er utrustet med SS-N-18 ballistiske missiler. Etterfølgeren; Delfin-klassen består av seks båter med base på Kolahalvøya.
Disse ubåtene er 167 meter lange, kan forflytte seg i 22 knop under vann, er bevæpnet med R-29M atomtorpedoer med atomstridshode og er klargjort til å frakte strategiske missiler av typen SS-N-23 med opp til fire atomstridshoder. Fire av seks båter er operative til enhver tid.
De nyeste etterretningsnotatene Vi Menn har fått tilgang til viser at Russland ved starten av 2020 hadde ti operative strategiske ubåter, hvorav ni med atomstridshoder om bord. Til sammen kan de fyre av 144 ballistiske missiler med til sammen 656 stridshoder.
Men først må de passere Norge, som har stadig bedre øyne og ører.
Stigende spenning
I våre nærområder vil Norge en viktig rolle, først og fremst på vegne av allierte.
De norske høyteknologiske spionskipene «Marjata» og «Eger» er allerede sentrale i å overvåke og levere etterretning rundt Russlands undervannsaktivitet.
– Marjata vil bli en viktig brikke i Etterretningstjenestens oppdrag i Nordområdene, og utgjør en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre tjenestens informasjonsbehov de neste 30 årene, sa daværende sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, i 2016.
I dag ønsker kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten, Ann-Kristin Bjergene, ikke å kommentere operasjonene til skipene «Marjata» og «Eger».
Farlig om bord
Det kreves planlegging å dykke en Ohio. Ofte starter klargjøring
dagen i forveien.
Det er ikke bare atomvåpnene om bord som er regnet som svært farlige. Alle store ubåter frakter til enhver tid en viss mengde med kraftige narkotiske stoffer.
Dypt nede i Atlanterhavet er det ingen sykehus. Den medisinsk ansvarlige om bord må takle alt fra små kutt til store og alvorlige skader. Oftest er det små kuler i hodet som må behandles, for selv med årevis av tjeneste bak seg, skaller fortsatt besetningen i luker og rør.
Ble leven i Russland
I luften har Norge Orion P3 med i jakten på fremmede ubåter. Norges fremtidige P8 Poseidon overvåkningsfly, hvor det første blir levert i januar neste år, kommer til å få en viktig og strategisk rolle i jakten på russiske missilubåter.
Les også: Det ligner et vanlig passasjerfly – innsiden skjuler noe helt annet
– Dette handler om atomstrategi på høyeste nivå, sier Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.
Jakten på russiske ubåter er helt sentral, særlig de nye mer stillegående.
– Nå tror jeg USA er redde for at disse ubåtene kan finne og ødelegge deres egne, sier Ulriksen.
Den amerikanske atomubåten «USS New Mexico» klappet til kai i Tromsø for kort tid siden – ikke uten protester fra lokalbefolkningen.
– Da en amerikansk atomdrevet angrepsubåt i Seawolf-klassen dukket opp i Tromsø i fjor, ble det leven på russisk side, sier Ståle Ulriksen ved Sjøkrigs-skolen.
Livet i Ohio
Fra dypet av Atlanterhavet kan Ohio-ubåtene ligge gjemt eller patruljere i over 70 dager.
De 170 meter lange strategiske Ohio-ubåtene blir av amerikanerne selv kalt «Boomers». Åtte til ti av dem alltid på patrulje et eller annet hemmelig sted på verdenshavene. Akkurat hvor vet bare presidenten og hans nærmeste krets i Pentagon.
Det kreves planlegging å dykke en Ohio. Ofte starter klargjøring dagen i forveien. Til gjengjeld kan ubåtene være under vann sammenhengende i mer enn to måneder.
Mannskapet bor i køyesenger, ni i hver kabin. En pute og en liten boks er alt av komfort og privatliv. Offiserene sover fremme i ubåten. De har litt større plass enn mannskapet; tre og tre deler et lite rom.
Døgnrutinen er enkel: Åtte timers vakt, åtte timer med fri eller åtte timer rutinearbeid og deretter åtte timer søvn.
Seks kokker tilbereder mat til de over 150 om bord i en liten bysse bestående av en grill, to ovner,
to frityrkokere og fire dampkjeler. Mannskapet har en messe som rommer 36 personer. Offiserene har et spiserom for ti. Maten den samme for alle.
