nytt liv for «TY»
Den «norske» legenden er ikke til å kjenne igjen
I nesten 40 år fraktet de gamle Hercules transportflyene nesten alt mellom himmel og jord i Luftforsvarets tjeneste. Nå er gamle «Ty» bygget om til brannslukkingsfly
og hylles allerede for innsatsen i Australia.
Monsterbrannen hadde fått en omkrets på 126 kilometer da den nærmet seg forstedene til millionbyen Perth på sørvestkysten av Australia i begynnelsen av februar – midt under den australske hetesommeren.
Skogbranninfernoet hadde allerede ødelagt over 70 hjem i den nordøstre utkanten av byen da kraftig vind sendte flammene med fornyet styrke mot nye boligområder, gjennom et uveisomt område der brannvesenet ikke hadde mulighet til å stanse flammene.
Natt til 4. februar ble senere omtalt i australsk presse som den mest kritiske i storbyens nyere historie – der redningen kom i form av tre enorme brannfly som til sammen slapp 200 000 liter vann i to 500 meter lange linjer som sperret den videre spredningen av brannen.
Gode, gamle «Ty»
Dagen etter skrev avisen «The Age» at flyene hadde vært «helt avgjørende for å stoppe infernoet ved Perths porter». Hva den ikke nevnte, var at ett av flyene var over 50 år gammelt, og hadde en lang karriere bak seg i det norske luftforsvaret.
Det eneste som i dag røper bakgrunnen til det sivile C-130H Hercules flyet fra canadiske Coulson Aviation er navnet «Ty», som fortsatt står under cockpitvinduene.
«Ty» er navnet på krigsguden i norrøn mytologi. Alle de seks første Hercules-flyene som tjenestegjorde ved 335-skvadronen var oppkalt etter norrøne guder.
Da flyene ble faset ut i 2008 etter nesten 40 års tjeneste ble kun «Tor» igjen på museum i Norge. Resten ble fløyet over til en amerikansk base i Arizona for langtidslagring i ørkenen mens de ventet på en kjøper.
Les også: Norges nye superfly har et spesielt symbol på halen
Varierte oppdrag
– Flyene var i utmerket stand, alderen tatt i betraktning. Kjøperen fikk mye fly for pengene, blant annet ble de modifiserte med nye vinger på slutten av 90-tallet, sier den pensjonerte Hercules-piloten Trond Sølna som ble en av de mest erfarne flygerne på H-modellen.
Passasjerkomforten var ikke den aller beste. Mange vernepliktige vil huske tiden da man satt på seterekken av nylonduk, omgitt av en vegg av støy på vei fra perm langs norskekysten med «Melkeruta», eller på vei til FN-oppdrag på Balkan eller i Libanon. Foruten luftbroen til Sarajevo, utførte skvadronen også turer til utposter som Jan Mayen, til og med Antarktis, foruten ambulanseflyginger og støtte til Hærens jegerkommando.
– Spesielt tsunamikatastrofen i 2004 gjorde dypt inntrykk da vi fløy nødhjelpsforsyninger. Hele området så ut som om det var truffet av en atombombe, erindrer Sølna.
– Ellers fraktet vi alt mellom himmel og jord, til og med U-2-flyet som ble fraktet helt fra San Diego til Bodø da det ble gitt som gave til Flymuseet.
Å være besetningsmedlem på Hercules ga virkelig følelsen av å gjøre skikkelig nytte for seg, sier han.
onen. Her er lasterommet fylt opp med flyktninger fra Kosovo. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret
Omfattende ombygging
Det skulle ta lang tid, men nå er de fem flyene på vei inn i en ny fase med å gjøre nytte for seg. Det som skulle være et kortvarig opphold i ørkenen på Davis-Monthan basen, populært kalt «The Boneyard», ble til nesten 12 år.
Først i november 2019 fikk flyene ny eier da Coulson Aviation kjøpte samtlige for åtte millioner kroner stykket. Alle var vedlikeholdt etter høy teknisk standard, med et relativt lavt antall flytimer, og hadde stått hermetisk lukket under hele lagringsperioden.
Til sammenligning betalte Forsvaret 720 millioner kroner da C-130J-maskinen «Frøya» ble kjøpt inn som erstatning for «Siv» som gikk tapt under Kebnekaise-tragedien i mars samme år.
Les også: Forsvarets store flopp
I første omgang er det «Ty» og «Brage» som er hentet ut av lagring. Som første fly ble «Ty» ferdig med konverteringen i fjor høst. Det har vært et omfattende arbeid der alt militært utstyr er fjernet og erstattet med sivil digital cockpitinstrumentering.
I tillegg er det bygget om og tilpasset et såkalt RADS-system, en mobil tank med 15 000 liter slukkemiddel som plasseres i lasterommet. Slukkemidlet kan slippes i flere små porsjoner, eller pøses ut på én gang i løpet av 2,2 sekunder.
Risikabel flyging
For sjefpilot Todd Davis (48) minner brannslukking om å dra i krigen. I 20 år fløy han C-130 i Air National Guard før han gikk over til sivil flyging i Coulson i 2015. Skogbrannsesongen er fortsatt ikke over i USA, og «Ty» befinner seg på oppdrag i Montana da han finner tid til en prat mellom slagene.
Omtrent halvparten av Hercules-pilotene i selskapet har militær bakgrunn, resten er tidligere trafikkflygere som er vant til å håndtere tunge fly. For å kvalifisere seg som fartøysjef må man som regel gjennom tre brannsesonger for å bygge erfaring.
– Enkelt sagt flyr vi med maksimal vekt 60 meter over kupert terreng i 225 km/t, rett over steilehastigheten. Det er form for flyging som er både svært konsentrasjonskrevende og potensielt farlig, forteller Todd.
Fleksibelt fly
Han forklarer viktigheten av å planlegge inngangen til hver slukkerunde og ha beregnet en trygg utgang. Og der kommer den militære erfaringen med lavflyging godt med.
– I tillegg er Hercules et veldig manøvrerbart fly som også kan operere fra enkle grusbaner, helt perfekt til vårt bruk, sier han.
Han legger til at besetningen på tre mann opererer ut fra egen erfaring, men får i mange tilfelle assistanse fra en «fuglehund», et mindre ledefly som markerer hvor de store flyene skal droppe lasten.
I tillegg har selskapet utarbeidet prosedyrer for å fly med nattbriller.
– Uansett dropper vi med meterpresisjon. Men noen branner blir så store at de skaper sine egne værsystemer med kraftige vinder. I noen tilfelle har vi måttet trekke oss ut på grunn av røyk og turbulensproblemer.
Les også: (+) Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe
Erstatningsfly
Ingen slag utkjempes uten tap. I januar i fjor var et annet av Coulsons C-130 sendt på oppdrag sør for Canberra sammen med en ombygd B737. B737-maskinen gikk ned i brannområdet først for å droppe slukkemiddel, men rapporterte at vindforholdene var så ille at man måtte holde seg unna.
Herculesen fulgte rådet, og dro videre til en annen skogbrann i nærheten som truet et koalabjørn-reservat. Her var forholdene litt bedre, og flyet slapp vannlasten fra 50 meters høyde over foten av en ås. Idet det skulle trekke opp, havnet flyet inne i en tykk røyksky. Sannsynligvis ble piloten desorientert, og den ene vingen traff bakken mens flyet lå i sving. Samtlige tre om bord omkom.
Viktig rolle
Todd Davis var pilot da «Ty» ble fløyet fra USA til Australia som erstatningsfly rett før jul i fjor. En tur som tok 28 timer via Oseania. Mens noen dager var rolige, kunne besetningsteamene være i aksjon i åtte timer på de travleste dagene inntil oppdraget ble avsluttet i mars.
– «Ty» fikk virkelig gjort nytte for seg, og utgjorde en forskjell for Australia. 2020 var det første året de benyttet store brannfly. Når man tenker på at det sto parkert i 12 år, er det imponerende hvordan det har klart oppgavene fra dag én uten tekniske problemer, sier han.
Ekstremvær gjorde årets skogbrannsesong mer intens enn noensinne.
– Det første droppet skjedde øst for Los Angeles på forsommeren, og siden har det gått i ett over hele vestlige USA på kontrakt med US Forest Service. Så langt har «Ty» sluppet 750 000 gallons (2 839 000 liter) brannslukningsvæske.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
Verden brenner, og brannflyene blir større.
Coulson var et av Canadas største familieeide tømmerselskap da det satset på store helikoptre for å frakte tunge stokker fra uveisomme områder. Etter hvert utviklet selskapet brannslukkingssystemer som kunne installeres for å slippe vann fra fly og helikoptre. I 2007 kjøpte firmaet to enorme Martin Mars flybåter som de konverterte til brannfly. Etter det begynte også firmaet å bygge om B737 passasjerfly, i dag har de seks stykker, og C-130 Hercules med vanntanksystemer. I tillegg tilbyr de blant annet tunge UH-60 Black Hawk og Chinook helikoptre.
400 ansatte jobber med å drifte 36 fly på fire kontinenter. Ettersom skogbrannsesongen i Australia skjer når det er vinter på den nordlige halvkulen, er flyene i drift året rundt.
Investeringene var risikable i begynnelsen.
– Vi satset millioner av dollar uten å ha noen faste avtaler i bunn, sier Wayne Coulson til Bloomberg Businessweek. Men satsingen har lønnet seg. Klimaforandringene har gitt varmere somre som igjen skaper flere branner i de tørre skogsområdene – og dermed store oppdrag til de profesjonelle skogbrannbekjemperne.
