Kullgruvenes giganter
Giganten kalles bare «liggende eiffeltårn»
Midt mellom Berlin og Dresden ligger en besynderlig, men enorm turistattraksjon.
Lausitz´ liggende eiffeltårn ble den kalt, stålkolossen som befinner seg på slettelandet Lichterfeld omtrent midt mellom Berlin og Dresden. Monsteret var en gang verdens største selvgående maskin, over 500 meter lang, 80 meter høy og 240 meter bred. I oppreist posisjon ville den raget 180 meter over Eiffeltårnet.
Förderbrücke F60 – Transportbåndbro F60 – er navnet på giganten i landskapet Lausitz. Forhistorien strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet da man begynte å utvinne brunkull i Lausitz-regionen.
Under gruvedirektør Fritz von Delius´ oppsyn begynte konstruksjonen av en bevegelig transportbåndbro i bruddet Agnes i Plessa. Den ble forløperen til gigantiske broer som ble bygget for kullutvinning, særlig i Øst-Tyskland.
Ingen var større enn F60 som sto ferdig i Lichterfeld i 1991, og som ble satt i tjeneste i Klettwitz-Nord-dagbruddet.
380-hjulstrekker
Enkelt fortalt, så beveger en transportbåndbro som F60 seg i sneglefart på skinner på hver side av dagbruddet. F60 beveget seg takket være 760 hjul der 380 av dem var motoriserte. Den var altså en 380-hjulstrekker.
Toppfarten var 13 meter i minuttet, men standard operasjonshastighet var ni meter i minuttet.
Hovedoppgaven til broene er å frakte vekk materien som ligger over lagene med brunkull. Broene graver ikke selv. Den jobben foretas av gigantiske skovlhjulmaskiner som er forbundet med broene.
Materien som skovlhjulene graver opp, fraktes så på broenes transportbånd og dumpes på den andre siden av bruddet. Sammen med gravemaskinene kunne F60 potensielt «skumme» 60 meter med masse, derav navnet F60.
De to gravemaskinene «spiste» 29 000 kubikkmeter masse i timen, tilsvarende en vekt på 50 000 tonn, som F60 fraktet bort.
Les også: «Verdens styggeste skip» er tegnet av en nordmann
Kort karriere
F60 ble bygget av TAKRAF Lauchhammer og over 1000 mennesker tok del i konstruksjonsprosessen. Karrieren som aktiv ble imidlertid kort for F60. Allerede i juni 1992, etter bare 13 måneder i drift, ble Klettwitz-Nord-bruddet ble avviklet og stengt.
Årsaken var ny kurs i energipolitikken. Plutselig var den enorme maskinen arbeidsledig. Den sentraltyske gruveadministrasjonen forberedte seg dermed på å plukke fra hverandre F60 ved hjelp av dynamitt.
Lokale entusiaster og kommunestyret i Lichterfeld mente imidlertid at F60 var et kulturminne som måtte tas vare på. I 1998 fikk de lokale kreftene omsider omgjort dødsdommen som hang over F60.
Gruvemuseum
F60 har nå sitt permanente hjem på Internationale Bauausstellung Fürst-Pückler-Land. Dette er en internasjonal gruveutstilling som er en del av den europeiske museumsruten European Route of Industrial Heritage (ERIH), den europeiske industriarv-ruten. F60 og området rundt gir et interessant innblikk i kullutvinningens historie.
Les også: (+) Den en gang norske giganten seilte videre - mot alle odds
Siden år 2000 har organisasjonen bak den europeiske ruten for industriarv hatt som mål å gjøre de tidligere gruvedistriktene i det gamle Øst-Tyskland om til attraktive besøksmål. Som en del av dette prosjektet er flere av dagbruddene blitt kunstige innsjøer og rekreasjonsområder.
Les også: (+) Betongkolossen forsvant til bunns så Stavanger dirret
F60-middag
Noe utstyr er plukket av F60, men fortsatt veier den 11 000 tonn. Til sammenligning veier Eiffeltårnet 10 100 tonn. F60 brukes nå til en rekke kulturformål, og er dessuten en turistattraksjon.
Det tilbys guidede turer på stedet, og det er mulig å ta seg opp gjennom F60 til en utsiktsplattform 75 meter over bakken. Derfra vil du blant annet oppdage at store deler av dagbruddet er blitt vindmøllepark og den kunstig innsjøen Bergheide See.
Du kan også spise F60-middag på en tidligere arbeidsplattform 60 meter over bakken.
Brunkull
Kull er fortsatt en svært mye benyttet energikilde i verden. Kina er verdens suverent største kullprodusent, men Tyskland troner på toppen når det gjelder lignitt, bedre kjent som brunkull.
Tyskland har en av verdens største forekomster av det omstridte brunkullet. I 2018 var brunkull råstoff til rundt 25 prosent av strømmen som ble produsert i Tyskland, og samme år produserte landet 166 megatonn med brunkull, ifølge International Energy Agency.
Les også: (+) Det 40 år gamle norske megaskipet er nesten ikke til å kjenne igjen
Hvert år utvinnes 40 millioner tonn brunkull bare i Hambach-bruddet i delstaten Nordrhein-Westfalen. Hambach-bruddet forsyner åtte millioner husstander med strøm. For hele Rheinland-regionen er det snakk om 100 millioner tonn i året.
Rundt 90 prosent brukes til elektrisitet, og brunkullet fra regionen står for produksjonen av 70 milliarder kWh strøm i året, ifølge RWE, den nest største kraftprodusenten i Tyskland.
En «kullkommisjon» nedsatt av den tyske regjeringen la i 2019 frem en 336-siders rapport der den anbefalte avvikling av all kullkraftproduksjon i Tyskland innen 2038. Men avvikling av kull er ikke uten utfordringer, noe som er blitt forsterket av Tysklands avhengighet av russisk gass.
