nattens helter:
Asfaltarbeiderne regjerer i sommernatten
Kjeftbruk og hytting med never har herdet gjengen i de oransje klærne. Gjengen vet det kan være like hett i toppen på ventende bilister som i dampen fra den nylagte asfalten. Vi var med på jobb.
De hissigste bilistene har for lengst funnet roen igjen hjemme. Råkjørerne som har det travelt til jobb har ennå ikke stått opp. Det er de store maskinenes natt på fylkesvei 124 i Indre Østfold.
Advarende piping fra ryggende lastebiler bryter gjennom den jevne duren fra store dieselmotorer på tomgang. Vibrasjonen fra veivalsene forplanter seg til bakken mens lyd som fra et korps calypsotrommeslagere ute av kontroll gjaller over jorder og skog syd for Askim.
Stadig kortere kø
Likevel sover Wiljar Gundersen (2,5) godt. Han rakk å studere asfaltmaskiner som bråker fælt før han la seg.
Han var henrykt.
Godt sover også Ole Johan Bakker (62). I seks år har han jobbet, mast og fått lokalavisen på banen for å få ny asfalt på fylkesveien som går mellom hans og farens hus på Berget. Også han rakk å studere fremdriften før han tok kvelden.
Også han var henrykt.
Køen av kjøretøyer bak ledebilen som sakte passerer lastebiler, asfaltmaskin og veivalser, er blitt stadig kortere. Bare én våken skikkelse deler natten med asfaltlaget: På jordet noen hundre meter unna lysballonger, gulblink og maskindur står en enslig elg og gresser. Fuglekvitteret er satt på pause, myggen har fått nok.
− Det er noe helt spesielt med å jobbe ute om natten, sier anleggsleder Anna-Siri Wengen i Veidekke. Bygningsingeniøren har fulgt prosjektet fra utregning av anbud og kalkyler, til spadene må tas i bruk ute på veien.
− Da er det som vi har verden for oss selv, og alt handler om asfalten som skal legges her og nå.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien til en dødsfelle
Påtrykk og krav
Asfalt
Veidekke med flere tusen års historie. Asfaltering av veier har vært ett av samferdselens viktigste fremskritt siden 2. verdenskrig.
Asfalt består av cirka 95 prosent stein og cirka fem prosent bindemiddel, stoffet Bitumen. Asfalt kan produseres varmt med oppvarming av steininnholdet, eller kaldt ved at bare bindemiddelet varmes opp. Det siste er mer energi- og miljøvennlig.
Det brukes ulik asfalt på ulike veier. Gangveier, sykkelstier og rulleskibaner har en jevnere konsistens, mens veier som skal tåle høy slitasje er grovere. Størrelse og mengde stein i asfalten avgjør bruksområdet.
I Norge asfalteres 1400-1500 kilometer riks- og fylkesveier årlig.
− Det største man kan være med på i denne jobben er kanskje å legge ny asfalt på E6 eller E18. Når hele veien stenges og all jobb med fjerning av gammel asfalt og legging av ny skjer i én operasjon med alt som er av maskiner mobilisert, er det artig, sier arbeidsleder Joakim Thorgersen.
På fylkesvei 124 i Indre Østfold er roen mer fremtredende.
For 15 år siden var fylkesvei 124 riksvei og viktig tverrforbindelse i noe som het Østfold fylke. Fabrikkene til Nortura og Diplom-Is i Rakkestad var fortsatt i drift, og sysselsatte mange som brukte 124 som arbeidsvei. Så lenge er det siden sist en asfaltmaskin ble observert i aktivitet mellom jordene fra Sekkelsten ved Askim og sydover.
Naboer som Ole Johan Bakker trykket på. Han og andre påpekte at veien 3000 biler bruker hvert døgn, var fylt av søkk og sprekker samt at veikanten hadde gitt etter. Omsider satte veimyndighetene fylkesvei 124 på en eksklusiv liste: Syv kilometer av veien skulle bli «ny».
Tålmodigheten råder
27. mai startet arbeidet. Først med å frese opp gammel asfalt. Så ble den nyfreste massen blandet med pukk og bindemiddel som fundament. Da veien så var «dypstabilisert», ble først ett lag asfalt lagt. Natt til 2. juli ble andre lag ny asfalt lagt av Anna-Siri Wengen, Joakim Thorgersen og de seks karene i laget hans. Men jobben er ikke ferdig før et tredje lag asfalt er lagt om rundt to år. Da skal fylkesvei 124 stolt kunne tilby underlag for så vel syndig som dydig ferdsel gjennom østfold-landskapet.
− Det er fint å jobbe på landsbygda. Her råder tålmodigheten. Det blir verre jo nærmere man kommer Oslo, sier Joakim Thorgersen.
Les også: Spøkelsesyachten: To dager før milliardæren skulle skrive under, rammet tragedien
− Det er godt å være på rett side av Oslo, bekrefter Christian Evertsson bak ett av to ratt i veivalsen.
− Andre steder kan vi oppleve at folk blir sinna og sure over at vi bråker om natten, sier han.
− Alle vil ha ny asfalt, men ikke at vi skal legge den. De vil ikke at vi skal være i veien for dem. I hvert fall er det slik det oppleves mange ganger, sier anleggsleder Anna-Siri Wengen.
Sporene fra Babylon
Men asfaltarbeidere er like seige som materialet de jobber med. De har en lang tradisjon å forsvare: Bindemidlet i asfalt er bitumen − en svart, seig og klebrig masse som finnes i naturen, men også kan fremstilles ved raffinering av råolje. Bitumen har vært brukt i byggtekniske konstruksjoner i 5000 år. På en babylonsk bautastein fra 2500 år f.Kr er bitumen omtalt som veibyggingsmateriale. De eldste bevarte asfaltveiene vi kjenner til i dag ble anlagt av kong Nebukadnesar II i Babylon for 2600 år siden.
Derfra går en ubrutt linje til asfaltlaget på Berget i Indre Østfold. Men teknikken er blitt mer raffinert.
Særlig er gjengen stolte av maskinen Glen Håkon Aalerud fører: Asfaltutleggeren har vært i bruk i tre uker og representerer en liten revolusjon. Til vanlig brukes en traktor eller en egen bil til å legge ut bitumen-lim på den gamle asfalten foran asfaltutleggeren. Dermed må lastebilene som leverer asfalten rygge gjennom limet frem til utleggeren.
Les også: Denne flytende kolossen vekker bekymring
Det er som vi har verden for oss selv.
90 kilo per kvadratmeter
Når lastebilen så kjører igjen, har den bitumen-griseriet på dekkene og etterlater det på vei, i kryss og rundkjøringer. I regnvær blir limet glidemiddel som har bidratt til mang en overraskelse for bilførere i ukontrollert seilas på stive hjul.
− Men denne nye maskinen påfører lim selv og kleber asfaltdekket ved hjelp av utstyret på maskinen. Det er altså ikke noe asfaltlim foran utleggeren der lastebilene kommer, sier Johnny Eklund, bas på maskinen.
I tillegg legger maskinen selv akkurat så mye asfalt som den skal.
− 90 kilo asfalt per kvadratmeter, forklarer Henrik Syversen, som likevel sjekker tykkelsen på den varme asfalten bak utleggeren innimellom, for sikkerhets skyld.
Syversen har fagbrev som asfaltør. For gamle asfaltleggertriks er samlet og blitt pensum. 7. mann og yngstemann på laget, Elias Moen, er lærling og jobber for tiden dels på veien og dels på skolebenken.
− En god måte å tjene penger på. Det går greit med teorien, men det er mest å lære ute, sier han.
For én ting som er vanskelig å lære på skolebenken er den gjensidige forståelsen mellom folkene i laget. Ti timer i strekk, kanskje bare avbrutt av at en lastebil med asfalt er blitt hengende litt etter, jobber laget som én organisme. Alle vet hva alle gjør, og alle trår til når de fornemmer et behov for bistand.
− Vi er godt samkjørte. Selv har jeg vært med i åtte sesonger. Selvsagt er folk forskjellige og har sine særheter. Og alle har gode og dårlige dager. Men vi fungerer godt sammen. Sesong etter sesong, sier Christian Evertsson i veivalsen.
Les også: (+) 330 skvadronen: Redningsmann Ørjan henger i vinsjlinen under helikopteret. Så slutter ting å gå etter planen
Misunnelige når det regner
Kan du tenke deg? Jeg skal aldri mer jobbe som lastebilsjåfør.
Inne i den røde doningen blander en svak eim av Wunderbaum seg med lukten av diesel og asfalt. En høyttaler i taket har mobilisert hjelp i form av tungrock i en allerede tapt kamp om lydbildet i førerhuset. Skumgummien i setestoppingen ligger åpen etter utallige turer frem og tilbake, frem og tilbake, på høyre side og venstre side, på venstre side og høyre side.
− Ensformig? Ja, det kan bli det, her jeg kjører alene frem og tilbake. Tiden går ikke fort. På den annen side; når det regner, er alle misunnelige. For jeg har tak og dør jeg kan lukke, sier Evertsson.
− I fjor ble vi spurt om å dra til Finnmark for å jobbe. Vi la asfalt i Havøysund. En søndag var vi på Nordkapp. I strålende vær! I oktober! Kan du tenke deg? Jeg skal aldri mer jobbe som lastebilsjåfør.
Som svenske rallarer
Livet kunne vært nokså annerledes for Evertsson og flere av de andre på laget. De kommer alle fra Sverige, fra småsteder som Töcksfors og Årjäng, der de jobbet i anleggsbransjen inntil det var stopp.
− Jeg hørte de trengte folk i Norge, forteller 19-åringen Elias Moen.
Dermed sluttet han seg til gjengen som hver dag i uka kjører sammen fra de svenske grensebyene som i Norge er mest kjent for shopping, men som har ligget øde det siste året. Slik svenske rallarer bygget norske jernbaner, legger de asfalt på våre veier i dag.
− Med unntak av en periode i februar har jeg fått reise til Norge på jobb, og er glad for det, sier Christian Evertsson, og legger til:
− Jeg har i hvert fall fått vite at jeg er frisk. 40 koronatester har jeg tatt. Noen av pinnene har gått så langt opp i hodet at jeg er sikker på at de har fått tak i mine innerste tanker.
Les også: (+) Forsvarets store flopp
En natt 1000 tonn
Ensformig? Ja, det kan bli det, her jeg kjører alene frem og tilbake.
Mørket har senket seg over Indre Østfold. Syv kilometer vei har fått nytt asfaltdekke så jevnt at den mest engstelige rulleskiløper vil føle komfort. Maskinene snus og kjøres nordover for å starte på motsatt side av veien. Vogntogene har vært i Moss for å hente nye lass med dampende asfalt. Snart kommer morgenlyset, og med det fuglekvitteret og myggen. Og når klokken nærmer seg syv, kan arbeidsleder Joakim Thorgersen notere at i overkant av 1000 tonn asfalt er stedt til hvile på fylkesvei 124 på dette skiftet.
Når asfaltmaskinene er flyttet ut av veien, kan 3000 biler i døgnet suse nesten lydløst over den svarte flaten. Sjåførene kan lovprise laget som har svettet igjennom natten, og som sovende kan leve opp til sin variant av en kjent leveregel:
«Helt om natten − helt om dagen».
En for alle, alle for én
Et asfaltlag består vanligvis av fem til syv personer, avhengig av oppdragets omfang.
Laget velger kjøretøy etter hva som er best egnet. De vanligste er:
* Utleggermaskinen tar imot asfalt fra lastebiler og fordeler det jevnt mot underlaget. Styres av én person, og to personer står på plattformen bak og holder øye med tykkelse og bredde på asfaltlaget.
* Veivals 1: Tre tromler har som særlig oppgave å pakke asfalt ned i hjulsporene.
* Veivals 2: En trommel i hver ende, komprimerer asfalten i hele asfaltstripens bredde og sørger for jevn overflate.
* Traktor: Har frem til nå først og fremst vært brukt til å legge ut «lim» for å feste ny asfalt til underlaget. Limet består av det tyngste oljeproduktet du får tak i; bitumen, og vann.
* Laget ledes av en arbeidsleder og en anleggsleder. Disse arbeider på kontoret med å kalkulere jobbene, men er også med ute på veien.
Som regel jobber et asfalt- team enten fem dager på dagtid eller fire netter i uken i asfaltsesongen mellom mai og oktober. Ellers i året jobber medlemmene i laget med vedlikehold av fabrikk eller maskiner, eller har annen jobb utenfor bedriften.
Veidekke er én av flere entreprenører som konkurrerer om asfaltlegging i Norge. I bedriftene jobber rundt 600 med asfalt, i Østfold og søndre Akershus jobber drøyt 50.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 36 2021
