På 116 hjul i svingene

Prosjektet NordLink er en undersjøisk kabel som skal knytte det norske og det tyske kraftmarkedet sammen. Forbindelsen går mellom Tonstad i Agder og Wilster i Schleswig-Holstein.

LES OGSÅ: (+) To mann, tretten bikkjer og et landområde på tre ganger Norges størrelse. Møt verdens meste ensomme soldater

For å utnytte linjenettet best mulig, skal spenningen i ledningen økes fra til 420 kilovolt. Derfor trengs syv 225-tonns transformatorer. Da disse skulle flyttes fra Kvinesdal havn til Tonstad, måtte en såkalt opphengsramme-henger i aksjon.

26 sett hjulaksler

Med sine 26 sett med hjulaksler minner den til forveksling om et gigantisk tusenben av jern og stål. Den er konstruert som et tusenben for å kunne fordele enormt tung last på mange hjulaksler og et stort flateområde.

På den måten kan den 74 meter lange transporten krysse broer med last som egentlig er for tunge for broen. Opphengsramme-hengeren kan alene veier 127 tonn uten last og kan frakte opptil 320 tonn per last, en maksimum totalvekt på 447 tonn.

Omstendelige forberedelser

Folk sperret øynene opp da det enorme vogntoget manøvrerte seg på smale veier gjennom Vest-Agder med en 225-tonns transformator på planet. Med trekkvognen snakker vi om en ekvipasje på 116 gummihjul.

LES OGSÅ: Verdens største luftputebåt kan frakte tre tanks og 140 soladater

Men før den krevende transportetappen kunne starte, måtte ALE Heavylifts filial i Norge finkjemme hver meter mellom Kvinesdal havn og Tonstad. De målte bredden på broer som skulle krysses, hvor mye vekt og akseltrykk de tålte, høyde, bredde og lengde på tunneler, avstanden mellom hus­vegger og veikant i tettbebygde strøk, og gradene på svingene, for svingete er det gjennom Vest-Agder.

352 tonn i sneglefart

Da alt var nøye planlagt til minste detalj, kom dagen for første frakt. Den første transformatoren ble med kraftige vinsjer på Kvinesdal havn løftet forsiktig opp på opphengsramme-traileren.

Så svingte sjåføren i den fremste lastebilen det 352 tonn tunge, tre meter brede og 74 meter lange, vogntoget i sneglefart ut fra havneområdet. En kraftig lastebil foran, en bak.

Vogntoget var like langt som det er mellom 16-meterne på en fotballbane med internasjonale mål, og transporten gikk på smale veier med hårnålssvinger, gjennom trange hovedgater på små tettsteder som Liknes og Storekvina, over trange broer, gjennom tunneler og på den smale fylkesveien som er sprengt ut av fjellet langs Sirdalsvatnet.

Farten var ikke større enn at en tallrik stab iført hjelmer og gule refleksvester kunne løpe foran, ved siden og bak for å sjekke at den enorme ekvipasjen ikke skulle rive med seg bruhoder eller husvegger.

LES OGSÅ: Dette er Norges største firehjuling. Den veier 240 tonn og har 1800 hestekrefter

74 kilometer i 10 kilometer i timen eller mindre blir en lang dags ferd mot natt. Etter syv-åtte timer ankom den første transformatoren Ertsmyra transformatorstasjon ved Tonstad der den ble losset av. Etter ytterligere seks turer var alle de syv transformatorene på plass og den krevende transportutfordringen fullendt.

Gigantisk prosjekt

NordLink-kabalen vil være en av verdens lengste undersjøiske strømkabler når den er ferdig. Den kobler for første gang det norske og det tyske kraftmarkedet sammen. Bak prosjektet står Statnett, systemoperatøren TenneT og investeringsbanken KfW i Tyskland.

LES OGSÅ: Slik blir frontruten helt ren

Hele forbindelsen er 623 kilometer lang (516 kilometer er sjøkabel), veier 50 000 tonn, kommer til å koste mellom 14 og 19 milliarder kroner. Prosjektet ble besluttet i 2015. Sommeren 2017 ble første del av sjøkabel installert. Prosjektet skal være ferdig innen 2019, og om alt går etter planen skal det flyte strøm gjennom kabelen fra 2020.

Økningen innen vindkraft og solkraft i Tyskland har vært stor de siste årene. Når vinden blåser og solen skinner vil det gjerne være overskudd av fornybar kraft i Tyskland, noe som også fører til lavere priser enn i Norge. Denne kraften kan Norge importere og dermed la vannet vi produserer mesteparten av vår kraft fra ligge i magasinene. Når det er lite vind og sol i Tyskland slik at behovet for kraft går opp og prisene blir høyere enn i Norge, kan Norge produsere vannkraft og eksportere det til Tyskland.

Kilde: Statnett og ALE

Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer fra Vi Menn på www.vimennpluss.no. Førte gang publisert på SIDE3 i desember 2018.