Pynter på plenen foran Det hvite hus
Alle presidentens helikoptre
Når Trump skal ut på tur, starter reisen med helikopter fra plenen foran Det hvite hus. Nå skal de snart 60 år gamle Sea King maskinene byttes ut med 23 nye spesialbygde – til en samlet pris på nesten 45 milliarder kroner.
HMX-1 er hverken betegnelsen på et virus eller en sportsbil. Tvert imot, det er navnet til en av de mest prestisjefylte avdelingene i det amerikanske forsvaret, helikopterskvadronen med ansvaret for å frakte presidenten trygt til og fra plenen foran Det hvite hus i Washington DC.
Det gjør unektelig et stort inntrykk når president Trump ankommer i et digert marinehelikopter med presidentens segl og det amerikanske flagget på skroget. Komfortabelt er det også, samtidig som man slipper forsinkelser i den tette trafikken i hovedstaden.
Men den viktigste funksjonen er å kunne forflytte presidenten raskt på et øyeblikks varsel dersom en nasjonal krise, eller atomkrig for den saks skyld, skulle bryte ut.
Les også: Ti utrolige fakta om Air Force One
Testavdeling
HMX-1 (Marine Helicopter Squadron One) ble opprettet allerede i 1947 i helikopterets barndom som en testavdeling som skulle utprøve nye militære anvendelsesområder for datidens flygende hjulvisper. 10 år senere fikk skvadronen vist sin anvendelse da president Dwight D. Eisenhower måtte avbryte ferien på grunn av en nasjonal krise og i all hast måtte dra tilbake til Det hvite hus.
Helikopter ble rekvirert, og det som ellers ville vært to timers kjøring i bilkortesje ble redusert til en syv minutters helikoptertur. Etter det fikk skvadronen fast oppdrag å være presidentens flygende limousinservice.
VIP-versjonen av velkjente Sikorsky Sea King med betegnelsen VH-3A ble introdusert under presidentperioden til John F. Kennedy i 1961. Dagens oppgraderte utgave VH-3D begynner også å trekke på årene ettersom de ble faset inn i 1978, åtte år etter at Norge innførte Sea King som redningshelikopter.
Les også: (+) Flyet som kan utslette jorden
en president verdig.
Presisjon
Mottoet til skvadronen er at den ikke skal krige, men utføre transportoppdraget som en såkalt «no fail mission».
Det ville tatt seg dårlig ut hvis presidenten måtte nødlande på en parkeringsplass. For ikke å snakke om utfordringene rundt sikkerheten …
Kun de beste pilotene og teknikerne blir selektert til å bli presidentens menn og kvinner med ansvar for «Marine One», som er kallesignalet når han er om bord.
Foruten å frakte presidenten eller visepresidenten trygt fra A til B, krever også jobben presisjon og selvtillit når de 17 meter lange maskinene skal manøvreres mellom trær og settes presis ned på de små landingsplattingene, én for hvert hjul for å beskytte plenen, med hele verdenspressen som tilskuere hver gang.
Skvadronen har heller aldri hatt noen uhell eller uregelmessigheter på presidentoppdrag, med kun ett unntak. Ifølge Washington Post skjedde det i 2006 da president George W. Bush ikke kom seg av gårde fra Det hvite hus etter planen, angivelig fordi «helikopteret ikke virket», og presidenten måtte ta til takke med bil i stedet.
Hvit rygg
En typisk reiserute for presidenten er de 18 kilometerne i luftlinje mellom Det hvite hus og Andrews Air Force Base i Maryland, hvor presidentflyene med kallenavn Air Force One holder til.
Marine One flyr aldri alene. Og innbyggerne i Washington DC er aldri i tvil om hvem som er på farten når opptil fem helikoptre kommer i formasjon der noen frakter nøkkelpersonell og andre har rollen som lokkeduer. Underveis bytter presidenthelikopteret plass med de andre i et slags flygende koppespill for å forvirre eventuelle terrorister med onde hensikter. En del av oppgraderingen helikoptrene har gjennomgått omfatter også passive forsvarsmidler som infrarød missilbeskyttelse og bluss, tilsvarende det som benyttes på militære kamphelikoptre.
I tillegg til de 12 gamle VH-3D Sea King helikoptrene disponerer HMX-1 skvadronen åtte VIP-versjoner av militærhelikopteret Black Hawk med betegnelsen VH-60 Whitehawk. Navnet er inspirert av den hvite ryggen på de olivengrønne skrogene.
Opprinnelig var ikke de gamle helikoptrene utstyrt med aircondition, så hvitfargen var et forsøk på å holde temperaturen nede mens de ventet på bakken sommerstid. I dag kalles VIP-helikoptrene for «White Tops», mens helikoptrene som frakter støttepersonell, Secret service og presse kalles «Green Tops».
Les også: (+) Plutselig svarer ikke piloten. Kursen er mot Narvik. Er det mulig å vekke den bevisstløse piloten i tide?
Rangorden
Bak kulissene
Det er bare presidentens nærmeste omgangskrets og utvalgte personer som får være med om bord i Marine One, og mediene har svært sjelden adgang. Men Det hvites hus sine egne fotografer har fanget noen situasjonsbilder opp gjennom årene.
VH-60 har fordelen med å få plass inne i buken på de store C-5 og C-17 transportflyene, og kan dermed fraktes hvor som helst i verden når presidenten drar på statsbesøk.
I tillegg til presidenten, benytter også visepresidenten de samme helikoptrene, da med betegnelsen Marine Two. I tillegg har forsvarsministeren det samme privilegiet til å fly «White Top», og deretter forsvarssjefer og en bestemt rangorden av ledelsen i statsadministrasjonen.
Kostnadsskandale
I kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001 oppsto nye krav til sikkerhets- og kommunikasjonssystemer i Marine One. Problemet var at den ekstra vekten gikk på bekostning av nyttelasten i de gamle Sea King maskinene som allerede slet med overvekt.
I 2005 ble neste generasjon helikopter, Lockheed Martin VH-71 Kestrel, bestilt med forventet levering i 2008. En stund så det ut som den amerikanske presidenten skulle gjøre akkurat som det norske forsvaret, og bytte ut gamle Sea King med AW101. Kestrel var nemlig en versjon av det europeiske redningshelikopteret utviklet for USA.
Les også (+) Ingen visste at en av pilotene på bildet var falsk
Det er imidlertid ikke bare det norske forsvaret som sliter med kostnadsoverskridelser og forsinkede helikopterleveranser. I 2009 måtte Barack Obama kansellere hele prosjektet da det viste seg at stykkprisen på de 28 VH-71 helikoptrene ville blitt nesten 4,5 milliarder kroner, mer enn prisen for selve presidentflyet Air Force One. Det gjorde ikke saken bedre for folkeopinionen at presidenten skulle fly i et helikopter hvor halvparten av delene var produsert i utlandet hos AugustaWestland i England og Italia.
En av årsakene til kostnadsoverskridelsene var de ekstra kravspesifikasjonene, nesten 1900, som oppsto underveis i utviklings og produksjonsfasen. Til slutt ble de seks maskinene som rakk å bli ferdigstilt solgt på billigsalg som reservedelsmaskiner til den canadiske redningstjenesten. For Norge skulle fiaskoen ha positiv betydning da mye av utviklingsarbeidet senere kunne anvendes i det som ble den norske søk og redningsversonenersjonen av AW101.
«Norsk» arbeidshest
Helikopteret som til slutt er blitt valgt til nytt presidenthelikopter er heller ikke ukjent for nordmenn i oljeindustrien. Norsk Helikopter, som i dag heter Bristow, var oppstartsoperatør i Europa på Sikorsky S-92A i 2005. I dag frakter helikoptertypen mesteparten av oljearbeiderne til og fra plattformene.
Presidentversjonen med navn VH-92 er marginalt lengre enn forgjengeren, men har nesten dobbel løftekapasitet.
Ifølge Wikipedia er stykkprisen på 2,375 milliarder kroner. Samlet pris blir dermed 44,821 milliarder kroner med en dollarkurs på 9.50
Fire år etter at kontrakten ble undertegnet landet en testutgave på plenen foran Det hvite hus i 2018. Senere i år skal VH-92 inn i den praktiske evalueringsfasen før de i alt 23 helikoptrene blir operative i 2023.
Av sikkerhetshensyn er det sparsomt med detaljerte opplysninger om hva som skiller presidentens VIP-versjon fra den militære utgaven, bortsett fra interiøret. Bilder som er lekket viser en innvendig luksus som man ellers opplever på luksushoteller – ikke så ulikt interiøret på Donald Trumps private Boeing 757.
Marine One både er, og skal fortsatt være, verdens mest eksklusive helikoptertransport.
Eksklusiv skvadron
HMX-1er delt i «Whiteside» som utfører VIP-flygingen og «Greenside» som støtter Marinekorpset. Hovedkvarteret er Quantico-basen i Virginia. Dessuten brukes helikopterbasen Anacostia ved Potomac-elven, kun to minutters flytid unna Det hvite hus, som fast beredskapsbase.
Skvadronen benytter 12 VH-3D med plass til 14 passasjerer, og 8 mindre VH-60N «Whitehawk» som kan transporteres med fly. I tillegg benytter skvadronen 12 grønne MV-22 Osprey til å frakte Secret Service agenter, støttepersonell og mediene.
Innen 2023 skal samtlige VH-3D erstattes med det nye VH-92
