nazipiloten var historiens beste jagerflyger
Tabbe-piloten ble Hitlers yndling
Karrieren som kampflypilot startet katastrofalt: 20-åringen utmerket seg med tabber, flukt fra egne rekker, nødlandinger og panikk. Men så ble "guttungen" i Luftwaffe Hitlers yndling, og feires den dag i dag.
Datoen er 8. mai 1945. Adolf Hitler har vært død i over en uke. Nazi-riket er i ruiner. I den tsjekkiske byen Brno har Den røde armé senkede skuldre og har seieren i lomma. Det en rekke sovjetsoldater straks skal oppleve, er mest sannsynlig krigens siste jagerflyduell over europeisk jord.
Under en blek vårhimmel feirer et russisk fly seieren med litt leken luftakrobatikk. Brått smeller det i maskinkanoner og et enslig tysk jagerfly sender russeren mot bakken i en spiral av ild og røyk.
Overraskede tilskuere på bakken ser for siste gang piloten med kallenavnet «Den sorte djevel» og jagerflyet med det legendariske kallesignalet «Karaja én» passere og sette kursen for sin siste landing.
For ung
Luftwaffe-piloten Erich Hartmann hadde nettopp foretatt sin siste nedskyting. I dag viser historien at han er historiens mest effektive og seierrike luftduellpilot. Men veien frem dit og til en annen uslåelig rekord, var preget av hell og vågemot.
Hartmann var født i 1922 og han var for ung til å ta del i blitzkrigen mot Polen, Norge og Frankrike. Med bakgrunn fra seilflyging, meldte han seg inn i Hitlerjugend som 17-åring og vervet seg til en rekruttskole under tyskernes Luftwaffe.
Han mestret på rekordtid en Messerschmitt BF 109 D, og flere av instruktørene lot seg imponere over hvor raskt Harmann utviklet ferdigheter. Da han sommeren 1942 skulle uteksamineres fra flyverskolen, fikk han inn 24 treff av tilgjengelige 50 skudd på en liten slepedrone som var kjent for å være ekstremt vanskelig å treffe. Før Hartmann hadde ingen hatt flere treff på første forsøk.
Den nyutdannede jagerpiloten rakk en kort permisjon før han ble sendt til Jagdgeschwader 52 (JG 52) ved østfronten. Den første tiden var det lite som tilsa at han skulle gå inn i historien som en legende. Han ankom en velkjent Luftwaffe-skvadron som ble ledet av 27 år gamle oberst Dietrich Hrabak, som selv hadde skutt ned 60 fly på dette tidspunktet, og var dekorert med Ridderkorset.
«Til nå har all treningen handlet om å kontrollere flyet i lufta. Få musklene til å lystre viljen. For å overleve Russland og bli en dyktig pilot, må dere nå utvikle tankegangen» skal Hrabak ha sagt. Han fremmet aggressiv kampånd i kombinasjon med iskald kalkyle og intelligente vurderinger.
I oktober 1942 ble Hartmann sendt ut på sin første patrulje. Den kunne lett blitt hans siste.
Syv start-tabber
Det meste som kunne gå galt på 20-åringen Erich Hartmanns jomfrutokt, gikk galt: På 12 0000 fot lå Hartmann bak lederflyet til vennen Edmund Rossmann, og duoen fulgte et elveleie mot byen Prokhladnyj. Her oppdaget Rossmann en formasjon med sovjetiske fly som angrep en tysk kolonne.
Via radio ga Rossmann ordre om å følge på. Hartmann hadde ennå ikke sett de sovjetiske flyene. Da han til slutt fikk øye på dem, ga han full gass, passerte flyet til Rossmann, åpnet ild og bommet grovt. Han unngikk så vidt en kollisjon med et av fiendens fly.
I panikk steg han opp i skydekket. Over radioen fikk han så høre Rossmanns stemme som rolig beordret ham til å komme ned igjen hvor de andre kunne se ham.
Det første Hartmann så da han kom under skydekket igjen, var et fly på vei mot ham. I den tro at flyet var fiendtlig, dyttet han stikka frem og kastet seg inn i et bratt stup og skrek ut på sambandet at han ble angrepet. Han flatet først ut rett før trekronene skrubbet understellet.
Les også: (+) Den utrolige historien om da norske Arne (21) stjal et jagerfly
Igjen kom Rossmann på sambandet, men signalforstyrrelser gjorde at Hartmann ikke hørte hva kameraten sa. I stedet reagerte Hartmann på instinkt og ga full gass hjemover. Etter en stund var forfølgeren borte. I lav høyde stoppet Hartmanns fly. Tanken var tom. Han rakk ikke engang å senke landingshjulene før han krasjlandet tre mil fra flystripa.
«Fiendeflyet» han ristet av seg var Rossmanns fly. Og den tabben var bare én av syv grove denne dagen. Hartmann fikk tre dagers flykarantene for å ha forlatt formasjonen uten tillatelse, for å ha fløyet inn i Rossmanns ildlinje, for å ha rotet seg vekk i skylaget, for ikke å ha fulgt ordre fra Rossmann om å komme ned igjen og etablere visuell kontakt, for å ha rotet seg vekk under forsøket på å finne Rossmann og for å ha ødelagt et kostbart fly uten å ha påført fienden én eneste skramme.
Men Rossmann og Hartmann forble en duo i luften hvor den uerfarne Hartmann studerte flyteknikken til den erfarne Rossmann.
Første luftseier
5. november 1942 skulle bli dagen hvor Hartmann drepte sin første fiende: 20-åringen og patruljen hans møtte en tallmessig overlegen fiende. Hartmann lå høyt og passerte fiendene med et stup, før de rakk å reagere. Han kom inn på venstre side, åpnet ild og ble overrasket da skuddene prellet av de sovjetiske flyene, som ble kalt flygende tanks av tyskerne.
Hartmann visste derimot at undersiden av disse flyene var sårbare. Derfor gikk han inn i et nytt stup før han rettet opp, steg igjen og hamret løs på undersiden av fienden som prustet svart røyk og forsøkte å komme seg i sikkerhet. Hartmann la seg etter, fulgte med østover og var klar til å sette inn nådestøtet da det sovjetiske flyet eksploderte og stupte mot bakken.
Hartmanns fly ble truffet av vrakrester og tok fyr. Det endte med krasjlanding nummer to på bare få dager for den ferske piloten.
Men han hadde skutt ned sitt første fly.
I slutten av desember det året raste slaget om Stalingrad. Hartmanns ferdigheter ble derfor utviklet raskt. Han ble mer tålmodig og kom seg tettere på fienden før han åpnet ild.
Les også (+) Ingen visste at én av pilotene på bildet var falsk
Modnet i helvete
«Når fiendens fly fyller hele utsikten din, kan du skyte» ble hans mantra.
I slutten av april 1943 hadde Hartmann utført 100 stridstokt og skutt ned åtte fiendtlige fly. Men fortsatt gjorde han tabber. I mai 1943 krasjet han med en fiende og måtte gli uten motorkraft tilbake til egne linjer, hvor han nok en gang krasjlandet.
I august ble 50 nedskytinger bevitnet, og Hartmann fikk kommandoen over gruppe 9 i Jagd-
geschwader 52, noe som medførte at han var ute på tokt til enhver tid mens det var dagslys. Den røde armé var godt i gang med sin første store sommeroffensiv og Hartmann deltok i de største luftslagene i historien.
Fløy til korset
Hartmann ble ikke vurdert verdig tildeling av Ridderkorset før han hadde skutt ned 150 sovjetiske fly. Men statusen som pilotkjendis var økende, og han begynte med personlig dekor av flyet: Et stort rødt hjerte med en pil tvers gjennom og kjæresten Ursulas kallenavn Uschi skrevet under. Radio-kallesignalet «Karaja én» var også blitt godt kjent blant fienden.
Hele 16 ganger krasjlandet våghalsen Hartmann i løpet av krigen på østfronten. Én av krasjlandingene endte langt bak fiendens linjer i en eng med solsikker, etter at han var blitt truffet av luftvern. Sovjetiske soldater var raskt på pletten og tok Hartmann til fange.
Hartmann lot som om han hadde indre blødninger og ble lempet på båre i en lastebil. Der utnyttet han vaktens uoppmerksomhet, hoppet av, la på sprang og gjemte seg i en åker. Da mørket falt på, fant han veien tilbake til egne rekker.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve
Svart tulipan
Fra nesetuppen og bakover motordekselet mot cockpiten malte Hartmann nå en svart tulipan med hvite kanter. Fienden oppdaget raskt at tulipan-flyet var en farlig motstander. 21 år gamle Hartmann var nå så fryktet at fiendefly stakk av fra luftkamper hvor tulipanen ble oppdaget eller kallesignalet Karaja én ble kringkastet over sambandet. Stalin var så lei av å høre om den tyske helten at han utlovet dusør på Hartmann. Til slutt fjernet Hartmann tulipan-merket for ikke å røpe sin ankomst for fienden.
Over Romania på en ordinær patruljedag i 1944 ble Hartmann overrasket av en enslig russisk jager. Tyskeren gjorde en rekke unnamanøvre, men fienden åpnet likevel ikke ild. Det virket som russeren ville torpedere ham med eget fly.
Men brått åpnet de begge ild samtidig – og bommet. Hartmann ga full gass og gikk i et brått stup til tretoppene tvang ham til å flate ut. Fienden mistet Hartmann av syne og sirklet for å lete. Hartmann holdt seg rolig og Luftwaffes kamuflasjemønster fikk flyet til å gå i ett med bakken under. Han snek seg så inn på fienden og åpnet ild på ekstremt kort hold.
Det sovjetiske flyet spant i sirkel, piloten slapp seg ut og fallskjermen åpnet seg. Hartmann både beundret og ble nysgjerrig på hvem denne dyktige og lite fryktsomme piloten var. Etter landing lånte han et lite rekognoseringsfly for å lete opp den nedskutte fienden. Hartmann fant piloten og foretok selv avhørene.
Utmerkelser fra Føreren
Erich Hartmann møtte Adolf Hitler ved flere anledninger, og én gang gikk pilotens mildt useriøse livsførsel inn i historiebøkene: Under en seremoni i Hitlers landsted «Ørneredet» i Berchtesgaden i mars 1944, skulle Føreren tildele Hartmann eikeløv til Ridderkorset. Hartmann måtte vente på Hitler, og den unge piloten fikk ventetiden til å gå ved å drikke seg stupfull på konjakken og champagnen som ble servert pilotene som skulle dekoreres.
Først da Hartmann begynte å trikse og leke seg med Hitlers uniformslue, ble han stoppet av en adjutant. Sekunder etter at adjutanten hadde strammet opp Hartmann, kom Hitler inn i rommet.
Det hele gikk bra. Hitler fikk stor sans for den vågale piloten, som han etter sigende skal ha omtalt som «guttungen». Hitler skulle senere dekorere Hartmann personlig med både sverd og diamanter til Ridderkorset. Under diamantseremonien slo rett nok den eksentriske siden av Hartmanns personlighet til igjen.
Hartmann nektet å gi fra seg pistolen til Hitlers SS-livvakt før han skulle inn til Føreren. Hartmann ble den syvende piloten som fikk diamanter til Ridderkorset og mest sannsynlig den første under generals rang til å bære pistol i samme rom som Hitler etter det berømte bombeattentatet mot Hitler i juli 1944.
Les også: (+) De fire fatale feilgrepene som skapte legenden Martin Linge
Tulipanen har landet
Den 8. mai 1945 landet Erich Hartmann det hakekors-dekorerte flyet for godt. Den siste patruljen over Brno og den uoppmerksomme fienden som ble skutt ned dagen da de allierte feiret seieren i Europa, var Hartmann i et nøtteskall. Han gjorde sin plikt for fedrelandet selv om krigen for lengst var tapt.
Det siste flyet ble nummer 352. En historisk rekord ingen andre piloter i verden er i nærheten av.
For først etter landing ble Hartmann oppmerksom på at Tyskland hadde kapitulert og at russerne var farlig nær flybasen. Han satte fyr på sitt fly Karaja én og ytterligere 24 BF 109-jagere. Hartmann ble overgitt til Den røde arme og satt ti år i sovjetisk fengsel. I 1956 ble Vest-Tysklands nye flyvåpen stablet på beina med amerikanske fly. Erich Hartmann ble den første «Geschwaderkommodore» i Jagdgeschwader 71, og Hartmanns eget fly ble dekorert med en svart tulipan fra nesen og bakover mot cockpit. Skvadronen eksisterer fortsatt, og i dag i 2019 har Eurofighter Typhoon-maskiner i JG71 svart tulipan-dekor på frontpartiet.
Kilder: The Blond Knight of Germany – Raymond F. Toliver og Trevor J. Constable i samarbeid med Erich Hartmann, Der Jagdflieger Erich Hartmann–Ursula Hartmann, The last interview on english–Youtube.com
Denne saken ble første gang publisert 26/04 2019, og sist oppdatert 24/01 2022.
