SLØSERIOMBUDSMANNEN
Vill sløsing i forskningens navn
Av og til er det helt ubegripelig hva man bruker skattepenger til. I forskningens navn er det meste tydeligvis tillatt. Her er noen ganske tilfeldige eksempler.
I 2015 trakk statsminister Erna Solberg frem et forskningsprosjekt som hun mente regjeringen kunne lære noe av. Forskning innen hva da, spør du kanskje? Var det økonomi? Næring? Integrering eller arbeidsplasser?
Nei da, prosjektet som har finansiert fire forskere og nå er inne i sitt femte år, handler om homoerotiske dikt, selvsagt. Og skattebetalerne, som inkluderer deg, har finansiert det hele med 7,5 millioner kroner via Forskningsrådet. Mange er sikkert spente på resultatet av forskningsprosjektet, og man skjønner at den homoerotiske poesien må være svært omfattende.
Satire eller virkelighet?
I desember 2016 delte jeg daglig via min julekalender ut eksempler på dokumentert norsk skattefinansiert forskning. Det var vanskelig for leseren å vite om dette var satire eller virkelighet, noe mine følgere også jevnlig påpekte mens de funderte på om de skulle le eller gråte.
For det ovennevnte forskningsprosjektet er langt fra alene om å utløse hevede øyenbryn på dem som må ta regningen.
Her følger flere eksempler:
Visste du at forsker Christine M. Jacobsen og hennes kolleger fikk 10 millioner skattekroner for å finne svar på spørsmålet «Hva føler flyktninger om venting?».
Svaret de kom frem til etter grundig forskning, var kort oppsummert «Kjedelig i starten, frustrerende etter hvert». Tenk at svaret var så innlysende. Hvem hadde ventet det? Godt vi har forskere til å finne ut slike ting.
LES OGSÅ: Dette må du gjøre før du selger, gir bort eller kaster PC-en din
Skyldfølelse fordi vi er norske
Forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo kunne ikke være stort dårligere, så de satset 11,8 millioner skattekroner på prosjektet Scanguilt, dette med at nordmenn har (og bør ha) skyldfølelse fordi vi er norske.
Med en marxistisk innfallsvinkel, ja, du leste riktig, skal UiO lage et slags register over kunstinstallasjoner og litteratur der vi uttrykker skammen knyttet til våre angivelige privilegier. Kanskje det skal hjelpe på skyldfølelsen at vi punger ut noen millioner skattekroner?
Den suverent mest privilegerte her er, når sant skal sies, Scanguilts prosjektleder Elisabeth Oxfeldt, som får vanvittig godt betalt for noe hun like godt kunne skravlet med venninnene sine om på fritiden…
Liker eldre samer musikken til yngre samer?
Vi beveger oss så nordover til Universitetet i Tromsø, der 2,1 millioner kroner brukes på å sjekke om eldre samer liker musikken til unge samer. Forskerne finner at noen eldre samer mener ny musikk er vulgær. Ja, det var jammen litt av en bombe! Hva skulle vi gjort uten forskerne ved UiT Norges arktiske universitet?
Det er bare rundt 2000 nordmenn over 66 år som snakker samisk. Undersøkelsen koster da over 1000 kroner per person, om absolutt alle blir spurt. Jeg tipper de eldre samene heller ville hatt en hundrelapp i hånda enn en ti ganger så dyr rapport om hva de selv føler om moderne joik …
Hvorfor jobber polakker svart?
Til slutt stikker vi innom Universitetet i Bergen, der de stilte seg selv spørsmålet «Hvorfor jobber mange polakker svart?». Det kostet hele 9,2 millioner skattekroner å finne svaret: Fordi de tjener på det. Filler’n! Det tenkte vi ikke på!
Mellom 100 og 150 polske håndverkere måtte ha betalt skatt i et helt år for å kunne finansiere dette ene tulleprosjektet til Universitetet i Bergen. Jeg skjønner godt at de prøver å slippe unna!
Prosjektet har også gjort et annet uventet funn: Jo mer norske velferdsordninger deles ut til andre EU-borgere, dess mer skeptiske blir nordmenn til at de deles ut. Dette er dynamitt. Eller i hvert fall krutt.
Jeg tror at de fleste forskerne som er involvert i dette er svært gode til å forske, men det må være lov å spørre om dette er forskningsoppgaver som norske skattebetalere ser noen nytteverdi i og som de ville finansiert med sine skattepenger om de fikk bestemme selv.
Jeg vet om mye annet jeg heller ville satset pengene mine på. Hva med deg?
Denne saken ble første gang publisert 10/08 2019, og sist oppdatert 09/08 2019.
