De glemte heltene fra Shetlands-gjengen
300 ustyrlige norske fiskere med én ting til felles: De hatet Hitler
«Shetlandsgjengen» besto av 300 villmenn – norske fiskere som hatet Hitler og satte livet på spill for å bringe folk og utstyr over Nordsjøen – til og fra det okkuperte Norge. Men bare Leif Larsen ble legendarisk og berømt.
August Nærø var 20 år gammel og gikk på styrmannsskolen i Ålesund da landet ble angrepet og okkupert. Motstandslysten ble vekket i ham av å se tyskere marsjere gjennom byens gater med støvel-klikk og høye kommandorop. Så i januar 1941 stakk han og tre kamerater over Nordsjøen med en fiskebåt.
Første tokt
Karene ble direkte innrullert i Shetlandsgjengen, og etter bare to uker var de klare for sitt første tokt. Oppdraget gikk ut på å frakte en norsk agent til Ålesund, for så å evakuere en lokal motstandsleder som hadde havnet i tyskernes søkelys. Med agenten om bord, la de fire fiskerne ut fra Shetland i fiskebåten «Mars».
Håndvåpen var det eneste de hadde å forsvare seg med, i tillegg til en brengun. Det var virkelig ikke mye å stille opp med mot patruljebåter eller tyske fly – som øyeblikkelig angrep hvis de så fartøy som kunne mistenkes fra å være på vei til eller fra Storbritannia.
Trosset trusler
Nærø var blant mange nordmenn som de første krigsårene valgte – tross trussel om dødsstraff – sjøveien til Storbritannia for å slutte seg til motstandskampen.
Den farefulle ferden i små båter krevde dyktige og risikovillige sjøfolk, og britene hadde bruk for sjøvante krigere.
Noen av dem så muligheten for en vinn-vinn-situasjon og i løpet av krigen tjenestegjorde rundt 300 nordmenn i Shetlandsgjengen. De fraktet soldater, agenter, flyktninger og forsyninger over Nordsjøen, og utførte sabotasje- og etterretningsoperasjoner mot tysk skipstrafikk.
Ikke sjelden kom de i åpen kamp med tyske fly og båter.
Senk Tirpitz
Tidligere har Vi Menn fortalt om da Shetlandsgjengens leder Leif Larsen, mest kjent som Shetlands-Larsen, fikk i oppdrag å senke det tyske slagskipet Tirpitz. Men, Shetlandsgjengen var mer enn Leif Larsen og hans nærmeste.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris. Tirpitz-vraket ble en gullgruve
De andre karene var minst like store våghalser som kaptein Leif Larsen – mannen som i årene etter krigen var mer berømt enn selveste Max Manus, og som bar så høye tapperhetsutmerkelser på brystet at selv tungt dekorerte generalbryst bleknet ved siden av.
Hatet Adolf Hitler
Konseptet med Shetlandsgjengen gikk ut på at fiskebåtene kunne gå hurtig inn i en fjord, levere – og så i full fart komme seg unna.
Avdelingen besto stort sett av nordmenn fra vestlandskysten, gjerne drevne fiskere som kjente kyststripen som sin egen bukselomme.
Felles for dem alle, var det enorme hatet mot Adolf Hitler. Mange av dem mistet livet før krigen var omme. Og etterpå gikk de i glemmeboka.
Nordsjøbussene
1942 ble et grusomt år med store tap av både folk og utstyr. Men så ble nordmennene utstyrt med moderne båter og kjempedigre motorer som var sterke nok til å hamle opp med de fleste tyskere.
Disse nordsjøbussene skulle bli et begrep blant vanlige nordmenn. Det bidro selvsagt til populariteten at Leif Larsen og hans mannskap var blant de første skutene som på frigjøringsdagen ble tatt imot av en begeistret lokalbefolkning da de kom fossende inn til Bergen.
Fryktløs, effektiv og smart
Per Blystad fra Bergen var egentlig sjømann. Han kom seg tidlig over for å melde seg til kamp. I løpet av hans tid som kaptein oppnådde Blystad ry som både fryktløs og effektiv.
Hans britiske overordnede karakteriserte ham som usedvanlig godt skikket – trolig var han den mest reflekterte og smarteste av samtlige kolleger.
Da han var på land, jobbet Per Blystad knallhardt med vedlikehold og forbedring av båtene. Det handlet om å være best mulig forberedt.
Les også: (+) Det ble stille rundt bordet. Lenge. Så sa en: «Hvem er du?» Det var ikke et spørsmål. Det var en uforskammethet
Blystad krevde at mannskapet ga alt. Hos ham ble det ikke sett gjennom fingrene med slendrian – og nåde den som ikke gjorde jobben sin.
Det at guttene nektet å iføre seg uniformer eller marsjere i takt, var på ingen måte ensbetydende med at de fikk gå rundt på land og drive dank. Blystad skal ha hatt et personlig horn i siden til Adolf Hitler.
På skytetrening pleide ikke sjefen å henge opp vanlige blinker, men digre bilder av den tyske diktatoren i stedet.
Siste tokt
I august 1942 reiste Per Blystad ut på det som skulle bli hans siste tokt. Meningen var at mannskapet skulle ligge et par uker og kartlegge tysk aktiviteter langs norskekysten.
Hva som egentlig skjedde er uklart, men skuta må ha blitt overmannet og bordet, for det står klart at Blystad og de andre om bord ble tatt i live, men så henrettet.
– Det er liten tvil om at Per Blystad i årene etter krigen ville ha blitt like berømt som Leif Larsen, hvis bare bravadene hans var blitt kjent. Også hva tapperhetsutmerkelser angår, kunne han absolutt måle seg med Larsen, understreker historikeren Asgeir Ueland.
Løste opp pliktene
Britene forsøkte flere ganger å gjøre stramme soldater av de uvørne fiskerne. Men nordmennene ville ikke fly rundt og hilse til lua hver gang en britisk offiser var i nærheten.
Til slutt gikk de med på å alltid være iført deler av uniformen. Hilseplikten ble droppet, for britene kunne jo ved selvsyn konstatere hvor effektiv denne flåten av fryktløse galninger var.
Bård Grotle fra Bremanger ble selve innbegrepet på den ustyrlige fiskeren som nektet å opptre i reglementær uniform, gå opp i rett for offiserer eller holde skjegg og hårlengde innenfor marinens stramme grenser.
Les også: (+) Odd (23) skulle slutte seg til kampen mot tyskerne i Norge. Men noe gikk fryktelig galt den natten
I hans tilfelle ble det sågar sett stort på det, om Grotle en og annen aften tok karene sine med og gikk skikkelig i byen. Dette kunne føre til at de neste morgen ikke kom seg opp til tiden, og at arbeidsoppgaver derfor ble forsinket.
Mannen var totalt respektløs og brydde seg lite om regler og forordninger. Gjengen hadde et absolutt forbud mot å oppsøke sine egne familier i Norge, men Grotle stakk gjerne innom hos slekta for å hilse på og få nyheter hjemmefra.
Tilbake til Shetland, hadde han båten full med ettertraktede lekkerbiskener som skinke, salt sild eller norsk brød.
Utdannet historiker fra The Hebrew University of Jerusalem. Han har tidligere skrevet bok om tungvannet på Rjukan.
Ueland (43) har gravd seg dypt ned i britiske og norske arkiver, og har spadd frem de mange ukjente bitene av historien om Shetlandsgjengen.
Han understreker at det ikke handler om å hente ned Leif Larsen fra sokkelen – tvert imot – men å gjøre oppmerksom på at det også må være plass til et par andre der oppe.
Strøk til eksamen
Bård Grotle strøk i de fleste fag, da nordmennene en gang måtte opp til eksamen. Det nedslående resultatet fikk imidlertid ikke noen innvirkning på hans militære karriere. En av kommandørene skrev i sin bedømmelse at Grotle var en mann som « … aldri vil følge noen regler eller adlyde ordrer han ikke liker».
Men det var likevel ikke så enkelt for de britiske sjefene å gi ham strekk, for Grotle var kjent for sitt gode humør og en øredøvende latter som gjerne smittet over på alle andre.
Egenrådige stribukker
Men den vestlandske stribukken var utvilsomt en dyktig kaptein og en godt likt sjef. Da skuta hans i oktober 1941 mistet sin første mann under et flyangrep, sto han som en påle foran på dekk og fyrte løs med et maskingevær mot flyene.
Under et tokt utenfor Trøndelag i april 1942, hadde en feil på kompasset ført skuta «Aksel» med Grotle og hans menn farlig nær land. De ble oppdaget av et tysk jagerfly.
Kulene traff styrehuset og maskinrommet, men nordmennene besvarte ilden og greide å jage angriperen.
I desember 1942 var det slutt på hellet. Grotle og folkene hans var på vei tilbake til Shetland etter at de hadde satt i land tre sabotører på Grip utenfor Kristiansund.
Sporløst forsvunnet
Hva som egentlig gikk galt, er det ingen som vet. På Shetland ble det den 9. desember fanget opp et nødsignal fra Aksel. Grotle meldte fra om at han befant seg på en posisjon 320 kilometer nord for Shetland, og at mannskapet var i ferd med å gå i båtene. De trengte øyeblikkelig hjelp.
Det ble iverksatt en omfattende leteaksjon og om morgenen to dager senere, ble livbåten med de skipbrudne observert av et fly. Letefartøyene var for langt unna og Grotle og mannskapet på fem forsvant sporløst.
Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren viet resten av livet til å ta hevn
Frem fra glemselen
Shetlandsgjengen utførte til sammen 209 tokt mot norskekysten – fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
44 ofret sine liv i slik tjeneste. Mange av de rundt 300 medlemmene ble dekorert for sin innsats, men Bård Grotle var sammen med Per Blystad og Leif Larsen de eneste i avdelingen som mottok krigskorset – Norges høyeste dekorasjon.
Opprinnelig publisert i Vi Menn nr 8 2018
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
