Test: Mercedes-Benz E 300 de
Dieselen slår tilbake: Forbruket er det laveste vi har oppnådd med en bil i denne klassen
Det er mye vi liker med den ladbare dieselhybriden fra Mercedes. Men to ting kunne vært bedre gjennomført.
Det er en sjelden kombinasjon denne utgaven av E-klasse kan by på. Ladbar hybrid med dieselmotor er ikke hverdagskost. Faktisk kun tilgjengelig i Mercedes-Benz C- og E-klasse på det norske markedet, før stor SUV-en GLE 350 de kommer i kombinasjon med gigantbatteri på 31 kWh tidlig i 2020.
LES OGSÅ: (+) Faren er over, sa sprengstoffekspertene. Så smalt det på dynamittskipet M/S Stavfjord
Elektrisk rekkevidde
I E-klasse må du nøye deg med en mer beskjeden batteristørrelse. 13,5 kWh skal gi en ren elektrisk rekkevidde på 47 km etter den nye WLTP-normen (52 km etter den gamle NEDC-normen).
Forbrukstallene er oppgitt til henholdsvis 0,17 og 0,15 liter per mil.
Kraftig drivlinjer
Systemeffekten er imponerende: 306 hk/225 kW og et dreiemoment på voldsomme 700 Nm. Drivlinjen består av den velkjente firesylindrede dieselmotoren på 1950 cm³ med 194 hk og 400 Nm, samt en elmotor på 122 hk/90 kW og 440 Nm.
De driver bakhjulene gjennom en nitrinns automatkasse.
Mangler en viktig ting
Akkurat det med «bakhjulene» er selvfølgelig en liten nedtur for dem som hadde håpet på en rommelig ladbar stasjonsvogn med firehjulsdrift.
Foreløpig er Volvo alene om å kunne levere nettopp den kombinasjonen, selv om 2020 lokker med flere ladbare hybrider i crossover- og SUV-format med familiebilplass og firehjulsdrift.
Om du klarer deg uten drift på alle fire har imidlertid Mercedes-Benz E 300 de litt av hvert å friste med. Kjøper du en ladbar hybrid er egenskapene til drivlinjen en av hovedattraksjonene.
Ikke uventet leverer kombinasjonen av en gjerrig, kraftig diesel og en relativt sterk elmotor glitrende kjøreytelser.
Den vanlige E 220d (med samme dieselmotor som E 300 de) blir i alle sammenhenger parkert av ladehybrid-slektningen.
De rene tallene kan du studere i tabellen for testdata, men du trenger knapt nok avansert testutstyr for å registrere forskjellene.
De er merkbare fra første gasspedaltrykk, hvor Mercedes-Benz E 300 de flytter seg med den ytterste letthet. I daglig bruk setter du pris på det solide frasparket uten at hverken diesel- eller elmotor virker overarbeidet.
Og trenger du forbikjøringskraft, er ikke denne ladehybriden langt unna virkelig raske elbiler.
Går billig
Så lenge du har strøm på batteriet og kjører normalt er elmotoren kraftig nok til å holde hjulene i gang på egen hånd. Det er ikke tilfelle for alle tunge ladehybrider, der ren eldrift krever en forsiktig gassfot.
De første milene på vår faste 200 km forbrukstest er det derfor enkelt å kjøre Mercedes-Benz E 300 de kun på strøm. Vi kommer 44 km før dieselmotoren slår inn, overraskende tett på WLTP-tallet på 47 km.
Derfra jobber tilsynelatende elmotor og dieselmotor smart sammen og etter det første rushet på forbruksmåleren, roer det hele seg.
Et testforbruk på 0,38 liter per mil er det laveste vi har oppnådd med en bil i denne klassen og vitner om at en ladehybrid med dieselmotor er det mest drivstoffeffektive alternativet per i dag. Til sammenligning brukte E 220 d 0,56 liter per mil, mens vi brukte 0,68 liter per mil med Volvo V90 T8.
I forhold til en del andre ladehybrider hvor tanken krympes, beholder Mercedes-Benz E 300 de en solid drivstofftank med 66 liter. Dermed har du en rekkevidde få andre biler kan konkurrere med. Med lademulighet kan mye av daglig småkjøring gjøres på elektrisitet og ved hjelp av sporadisk lading havnet vi på 0,35 liter per mil ved kjøring i Oslo og omegn.
Batterikasse
E-klasse har skaffet seg et velfortjent rykte som en av de mest komfortable bilene i storbilklassen. Det inntrykket holder stand, selv om bilen nå har fått drøye tre år på baken.
Lavt støynivå, behagelig fjæring og svært god sittekomfort både foran og bak sørger for det. Likevel føles E-klasse tilstrekkelig underholdende og presis i veiegenskapene, med den ekstra snerten i det kraftige hybriddrivverket som bonus. Skal vi være riktig I-landsgretne kan vi plukke på en merkbar dieselknatring ved gasspådrag.
En mer legitim innvending er den rundt 12 cm høye og 46 cm brede batterikassen på tvers av bagasjerommet. Den reduserer plassen og fleksibiliteten i et ellers svært bagasjerom.
Om det er en «dealbreaker» må du nesten avgjøre selv. Den største ulempen slik vi ser det er om man skal transportere lange gjenstander som blir liggende oppå batterikassen. Lasteplassen i seg selv er fortsatt stor nok til å fortjene familiebilstempel.