Myntmysteriet
Kineser stoppet med uvanlig bagasje: Innholdet fikk tollerne til å sperre opp øynene
En sen februarkveld i 2016 ble en passasjer stoppet av tollerne på Gardermoen. I bagasjen hadde han norske mynter. Mengder av norske mynter.
Bagasjetrallens hjul knirket i protest da den unge kineseren nærmet seg grønn sone på Gardermoen med fire tunge plastsekker som bagasje.
Innholdet fikk tollerne til å sperre opp øynene, og er fortsatt et mysterium.
De var ved 23-tiden fredag 5. februar 2016 den 29-årige Xi ankom Gardermoen fra Shanghai via Moskva med Aeroflot med en grå trillekoffert og fire sekker, som til sammen veide over 100 kilo.
Formue i mynter
Tollerne på den fredagsstille flyplassen gjorde store øyne. For koffert og sekker var fylt med 15.000 norske 10- og 20-kronemynter i riktig skrøpelig forfatning. Myntene var skadde, alle som én.
At større pengesummer fraktes i dølgsmål gjennom Oslo Lufthavn var for så vidt ingen bombe. Det som var langt mer iøynefallende, var at det bagasjen var full av kontanter som ble fraktet inn i landet, og at det var norsk valuta. Hvordan hadde formuen i mynter i det hele tatt kommet ut av landet?
«Myntsamler»
− Jeg har vært en ivrig myntsamler siden barndommen og har kjøpt myntene over en periode på 5 til 10 år på ulike myntmarkeder i Kina, hevdet Xi overfor politi og tollvesen.
− Jeg har også vært i kontakt med Norges Bank, som har sagt seg villig til å veksle inn myntene til pålydende; 220 000 kroner.»
Ifølge kineserens forklaring til de skeptiske tilhørerne hadde innkjøpene totalt medført et utlegg på om lag 15 000 kroner. Det ville altså bli en pen netto, som skulle inn på hans konto i Kina Bank; drøyt 200 000 kroner.
Mange myntturer
Det var en pen og pyntelig forklaring, men etterforskerne var i tvil. Få trodde at det var mulig å kjøpe inn tusenvis av skadde norske mynter på loppemarkedene i Shanghai.
Xi hadde dessuten gitt en annen og interessant tilleggsopplysning: «Jeg har vært i Norge flere ganger tidligere med skadde mynter og gjort lignende turer til Sverige, Danmark, Spania og Japan.»
Totalt kunne det dreie seg om 8–12 kurer-reiser. Om volumet var det samme hver gang, dreide det seg om store tall: 150–200 000 mynter med en pålydende verdi på et stort, men ukjent antall millioner.
Da etterforskerne sendte saken opp i systemet, vokste undringen. Ingen syntes å være interessert i å bruke ressurser på en potensiell smuglersak. Betjentene kunne gjøre hva de ville: arrestere kineseren, eller sende ham hjem med neste fly.
Organisert?
Utsagnet fra den unge reiste interessante tilleggsspørsmål: Dro kineseren den lange veien fra Shanghai til sentralbanken i Oslo og andre hovedsteder for egen regning? eller var han medlem av et syndikat som handlet i skrapmynter fra forskjellige land?
Var myntene ekte eller falske? Og hvis de var ekte, hvordan hadde det vært mulig å samle så store volumer av mynter i dårlig forfatning fra en rekke forskjellige europeiske land, til et beløp som trolig gikk opp i flere millioner kroner?
Det var alminnelig kjent at sentralbankenes kontantavdelinger normalt vekslet inn skadde mynter til pålydende. Hvis man her sto overfor organisert tilbakesmugling av mynter av uklar opprinnelse, måtte det være i sentralbankenes interesse å oppklare saken.
Skjerpet regelverket
Da Norges Bank ble klar over at kommersielle aktører var involvert, ble regelverket for innveksling av skadde og slitte mynter strammet inn.
− I 2011 ble det i vårt regelverk presisert at vi ikke lenger vekslet inn mynter og sedler, som var skadet i kommersiell avfallshåndtering. Er mynten tilnærmet uskadet skal den uansett ikke til oss. Slike mynter håndteres av banksystemet på vanlig måte.»
Jevnlige henvendelser
Presseansvarlig Bård Ove Molberg i Norges Bank vil ikke kommentere den konkrete saken fra Gardermoen i 2016. Til Vi Menn sier han:
− Norges Bank mottar jevnlig henvendelser fra aktører som ønsker å få vekslet inn betydelige mengder skadet mynt hos oss. Disse blir rutinemessig gjort oppmerksom på hvilke regler som gjelder, og for vår del stopper saken som oftest der. Det virker lite sannsynlig at kineseren som ble stoppet på Gardermoen i 2016, har fått en annen beskjed fra oss. Hvilken informasjon han eventuelt kan ha fått fra kommersielle banker i Norge, har ikke vi oversikt over.»
Utvist og hjemsendt
Hvem som hadde sendt Xi til Norge, hvor myntene hans virkelig kom fra og hva han hadde fått opplyst om Norges Banks vekslingsrutiner, forblir en gåte.
En sen fredag kveld i februar er det vanligvis ikke lett å komme i kontakt med noen ansvarlige embetsmenn, hverken i rettsvesenet eller bankene. Xi ble sittende i varetekt over helgen uten at etterforskerne ble særlig klokere.
Beskjeden kom gjennom systemet mandag 8. februar: Xi skulle utvises og sendes tilbake til Shanghai. Ingen var tilsynelatende interessert i å forfølge saken gjennom ytterligere etterforskning.
Mandag kveld ble Xi geleidet om bord i Aeroflot-maskinen med kofferten og de fire myntsekkene intakte.
Det vil si, sekkene veide ikke like mye som ved ankomsten. Xi hadde vært nødt til å betale returbilletten og overvekten med mynter. Det sies at opptellingen tok en liten time…
Funnet blant skrap
Både Norges Bank og Danmarks Nationalbank er vel kjent med transporten av skrapmynter fra Kina til europeiske land.
− Europa eksporterer enorme mengder avfall til Kina og andre asiatiske land for videre håndtering,» sier presseansvarlig Bård Ove Molberg i Norges Bank til Vi Menn.
− Det dreier seg om alt fra bilvrak og annet metallskrap via klær til plast og kartong. En betydelig mengde mynter er bortgjemt eller bortglemt i disse gjenstandene. Vi kjenner ikke hele verdikjeden. Men ut fra de forklaringer som gis, blir mange av disse myntene samlet opp, «rengjort» og solgt videre til aktører som forsøker å få dem vekslet om i Europa.
Informasjonsmedarbeider Lars L. Mikkelsen i København bekrefter at den danske Nationalbanken har gjort de samme erfaringene som Norges Bank.
− Vi har mottatt sirkulasjonsmynter til ombytting fra Kina. Forklaringen er skrotmarkeder eller virksomheter, som sorterer skrot på forskjellige steder i landet. For noen år siden fikk vi også verifisert noen av stedene, der slik sortering fant sted.»
Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer på www.vimennpluss.no.
Denne saken ble første gang publisert 18/01 2020, og sist oppdatert 23/01 2020.
