Den stolte massemorder
Martin (28) hevnet sin fars hotellfiasko og ble massemorder
Faren mislyktes i å realisere drømmen om å kjøpe og drive et lite hotell. Nederlaget drev den lettere utviklingshemmede sønnen til å ta livet av 35 tilfeldige mennesker.
Mannen som kom inn i det trange kafélokalet fremsto kald og avmålt.
− Jeg la merke til ham idet han kom inn. Jeg husker at han fiklet med bagen sin, og at det ikke med en gang gikk opp for meg at det var et våpen han dro frem. Han virket helt uberørt, fortalte Peter Croswell etterpå.
Våpenet mannen dro opp av bagen, var en AR15-rifle. Den ble rettet mot gjestene i den lille Broad Arrow Café. Den søvnige atmosfæren i turistattraksjonen Port Arthur i den australske delstaten Tasmania ble til et inferno på et øyeblikk.
Et malaysisk par som satt ved et bord nær utgangen ble skutt og drept først. Én av de andre gjestene reiste seg og ropte «nei, ikke her, ikke her». Drapsmannen svarte med to dødbringende skudd.
− Så forlot han kafeen, som om ingenting var hendt, sa Peter Croswell i et senere intervju med TV-kanalen 7 News.
I løpet av de rundt 15 sekundene tok mannen livet av 12 personer. Det var langt fra nok for massedrapsmannen.
Sint og deprimert
28 år gamle Martin Bryant var blitt mer og mer deprimert, hadde venner og familie lagt merke til.
Den lettere psykisk utviklingshemmede mannen hadde båret på et stort sinne i lengre tid. Særlig hadde farens selvmord gått hardt inn på ham.
Martin Bryants far hadde drømt om å drive et lite hotell. Så ble bed & breakfast-hotellet, Seascape lagt ut for salg. Gjestehuset lå i nærheten av byen Port Arthur der den tidligere fangekolonien for britiske straffedømte trakk turister i hopetall. Nærmeste storby, hovedstaden Hobart i Tasmania lå nærmere ti mil unna.
Men mens faren jobbet for å samle nok penger til å realisere hotelldrømmen, hadde et annet par oppdaget Seascape og kjøpt det lille hotellet.
Martin Bryants far var fortvilet. Konkurrentene hadde spilt et skittent spill da de kjøpte hotellet, hevdet han overfor sønnen.
I Martin Bryants verden var det åpenbart at faren hadde tatt livet av seg fordi han var blitt lurt. Sinnet kom på toppen av mannens opplevelse av å være avvist av samfunnet.
Martin Bryant bestemte seg for å la raseriet få utløp.
Les også (+): Det sies at rom 407 er hjemsøkt
Turistfelle
Søndag 28. april 1996 kjørte Martin Bryant ut til Seascape i sin gule Volvo med et surfebrett på taket. En krangel oppsto mellom de nye eierne av hotellet og Bryant. Krangelen endte brått da Martin Bryant skjøt og drepte eierne.
Martin Bryant forlot Seascape og kjørte inn til fengselsmuseet i Port Arthur. Etter å ha gått amok i Broad Arrow Café, gikk Bryant inn i suvenirbutikken ved siden av. Her drepte han to ekspeditører og seks kunder.
Blant menneskene som sto på parkeringsplassen utenfor var det flere som trodde skuddene de hørte var del av en forestilling. Noen filmet opptrinnet. Amatørvideoer som ligger tilgjengelig på internett, viser drapsmannen mens han spaserer rundt på parkeringsområdet.
Les også (+): På soverommet henger brudekjolen klar. Det unge paret skal snart gifte seg. Så skjer det ufattelige
Han stopper ikke
− Han skyter folk, kan man høre en stemme med amerikansk aksent si på videoen.
En bussjåfør ble neste offer før Bryant rettet riflen mot et ektepar. Kona ble skutt der og da, mannen rakk å flykte inn i en buss.
Mannen kunne senere fortelle at Martin Bryant hadde fulgt etter, stilt seg over ham inne i bussen, og sa «ingen unnslipper meg» mens han fyrte av våpenet. Mannen rakk å dukke og unngikk dermed at skuddet Bryant avfyrte medførte dødelige skader.
Gjerningsmannen satte seg så inn i den gule Volvoen sin igjen og kjørte vekk fra stedet. På veien tok han igjen en mor og hennes barn på tre og seks år, som flyktet for livet. Martin Bryant stoppet ved siden av dem og åpnet døren for moren.
− Hun trodde nok jeg skulle hjelpe dem, fortalte han senere.
Men moren ble kommandert ned på kne og drept mens hun ba for sine barns liv. Deretter skjøt og drepte han de to små barna før han satte seg inn i bilen og kjørte videre.
Et stykke lenger opp i veien ranet Martin Bryant til seg en BMW og skjøt og drepte eieren og de tre passasjerene, før han angrep et kjærestepar ved en bensinstasjon.
Bryant drepte kvinnen og tvang mannen med seg.
Bryant kjørte ut igjen til Seascape, eiendommen Martin Bryants far hadde ønsket å kjøpe fire år tidligere. Der barrikaderte Martin Bryant seg med sitt gissel.
Gjennom natten pågikk forhandlinger. Martin Bryant nektet å overgi seg.
− Han skjøt mot oss flere ganger, sa Pat Allen, én av polititjenestemennene som var til stede under gisselsituasjonen, til ABC News, før han la til:
− Jeg er glad han ble tatt i live, for politiet skal ikke være bødler. Men om jeg hadde hatt ham på kornet, ville jeg under de rådende omstendigheter skutt ham? Uten tvil.
Martin Bryant tente så på gjestehuset i et forsøk på å flykte, men ble pågrepet. Politiet fant senere gisselet i brannruinene. Obduksjonen viste at han var blitt drept før brannen startet. Gisselet ble Martin Bryants 35. offer.
Les også (+): Ulykken var uforståelig. Tragedien som fulgte var utilgivelig
Ville spare samfunnet
Fant sted: 28.- 29. april 1996
Antall drapsofre: 35
Antall drapsofre på selve Port Arthur-området: 24 (12 i Broad Arrow Café, 8 i den tilhørende suvenirbutikken og 4 på parkeringsplassen)
Gjerningsmann:
Martin Bryant (28)
Dømt til: 35 ganger livsvarig fengsel, uten mulighet for løslatelse.
I avhør erkjente Bryant først bare at han hadde tatt livet av gisselet i gjestehuset Seascape, men innrømmet at han hadde vært på åstedet for nedslaktingen i fengselsmuseet i Port Arthur.
I avhørsvideoer som ligger på nettet virker Martin Bryant tydelig fornøyd med at mange mennesker ble drept. Han forsøker å spøke og le med etterforskerne, og smiler når han blir vist bilder av ofrene.
− Jeg sto ikke bak, men han som gjorde det må ha vært virkelig dyktig, flirer Martin Bryant overfor etterforskerne, og legger til:
– Hvis ikke folk gjorde sånt som dette, ville ikke dere hatt en jobb.
Martin Bryants advokat, John Avery, uttalte i et intervju med 7 News at 28-åringen hadde planlagt drap i noen uker. Men selve massakren ble utløst av krangelen med paret som kjøpte Seascape foran nesen på faren fire år tidligere.
Noen år før massedrapet arvet Martin Bryant en større pengesum fra en formuende kvinne.
Martin hadde over en femårsperiode utviklet et vennskap med kvinnen han jobbet som altmuligmann for. I 1992 døde hun i en bilulykke − med Martin Bryant som passasjer. Martin Bryant ble selv alvorlig skadet.
Det ble spekulert i at den senere massedrapsmannen kunne ha forårsaket ulykken for å sikre seg arven, men det ble aldri tatt ut tiltale mot ham i saken. Arven fra den avdøde kvinnen ble delvis brukt på diverse reiser, samt å kjøpe seg et større utvalg våpen. Port Arthur-massakren, og at gjerningsmannen, en psykisk utviklingshemmet og ustabil person hadde kunnet gå til anskaffelse av flere skytevåpen over lengre tid, medførte at Australia endret sine våpen-
lover.
− Han (Bryant, red.anm.) tok livet av dem og bestemte seg så for å fullføre planen om å angripe Port Arthur og ta med seg flest mulig mennesker i døden. Han trodde nok ikke han selv kom til å overleve, sa forsvareren.
− Jeg anså det som min oppgave å spare samfunnet og ofrene for en mer omfattende rettssak enn nødvendig sa advokaten i TV-intervjuet.
Hans løsning ble å spille på Martin Bryants store kompleks:
− Hans svært beskjedne IQ på 66 var utvilsomt et sårt punkt. Jeg greide å overbevise ham om at han ville bli sett på som dum dersom han fortsatte å nekte, men smart om han fortalte sannheten.
Martin Bryant innrømmet etter hvert de 35 drapene, men fastholdt at han var uskyldig i anklagene fra ofrene som ble skadet, men overlevde.
Les også (+): «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Spillet i retten
− Et rent spill, forklarte forsvareren John Avery.
− Han visste at ved å gjøre dette ville samtlige av disse måtte møte i retten og peke ham ut som gjerningsmannen. Han virkelig nøt tanken på oppmerksomheten det ville gi ham.
− Martin Bryant var genuint stolt over at å ha tatt livet av 35 uskyldige mennesker. Han følte at å utføre et massedrap var hans eneste måte å oppnå noe i verden, uttalte rettspsykolog Paul Mullen til The Daily Telegraph.
22. november 1996 ble Martin Bryant dømt til 35 livstidsdommer uten mulighet for prøveløslatelse. Han sitter fengslet i Risdon Prison i Hobart, Tasmanias hovedstad. Men han er ikke glemt.
Da 20-årsdagen for massakren ble markert, gjenopplevde Peter Croswell helvetet som startet med at han la merke til gjesten med bag som kom inn på Broad Arrow Café:
− Selv fant jeg fred mens jeg lå der såret på gulvet og forberedte meg på å dø. Men bildene jeg har i hodet av intetanende ofre som ble skutt rett ned mens de satt ved bordene, luktene, samt den overhengende frykten, alt dette kan jeg ikke glemme.
Kilder: wikipedia.org, nbcnews.com, abc.net.au, history.com, youtube.com, geniac.net, gunpolicy.org, britannica.com, news.com.au
