Profesjonell fengselstester
– Norsk fengsel var det tøffeste
Raphael Rowe har testet noen av de hardeste fengslene rundt i verden − som uskyldig dømt og som frivillig fange. De største utfordringene møtte han i Norge.
Livet bak murene er spesialfeltet til Raphael Rowe (52), programleder for TV-serien «Inside The World’s Toughest Prisons» som er inne i sin fjerde sesong på strømmetjenesten Netflix.
Oppholdet i et norsk fengsel var ett av dem som har gjort mest inntrykk på ham.
Raphael Rowe startet sine studier av fengsler under soningen av en straff på 12 år for et drap han ikke begikk (se nederst i denne artikkelen).
Siden 2016 har han reist verden rundt og prøvd ut noen av verdens tøffeste fengsler. Soningsanstalter der voldelige opprør, narkohandel, drap, halshugginger og lemlestelser florerer, i tillegg til at elendige soningsforhold ofte er en gjenganger.
Mye vold og elendighet
– Men vil jeg si at Halden fengsel i Norge står igjen som et av de tøffeste, sier Raphael Rowe.
Opplegget for TV-serien er at Rowe sjekker inn for å bli behandlet som om han skulle sone en dom.
– Jeg spiser den samme maten som de andre innsatte og bor slik de gjør i løpet av uken jeg oppholder meg der. Jeg har i løpet av programserien så langt sett mye vold, elendighet, overfylte fengsler og enkelte fangevoktere som slår ned på den minste lille ting fangene gjør.
Rowe har så langt besøkt fengsler i blant annet Ukraina, Tyskland, Lesotho, Costa Rica, Brasil og Paraguay, i tillegg til Norge. Prosedyren er lik.
Evig ubehagelig
– Når jeg ankommer, blir jeg avkledd og undersøkt, noe som er evig ubehagelig, før jeg blir satt inn for en uke. Så må jeg finne meg en seng å sove i.
Det har til tider vært utfordrende:
– Men jeg har gjennom mine mange år bak murene erfart at den beste løsningen er å gå rett til den som er sjefen blant fangene. Vinner jeg hans respekt, vet jeg at mye er gjort.
– Finnes det livvakter eller lignende for deg og kamerateamet? Hva hvis noen finner ut at de skal angripe dere for å komme på TV?
– Vi har ingen form for sikkerhet, så det er definitivt en risiko. Og man har ingen garanti mot at man råker ut for én som vil ha sine minutter med berømmelse. Når det er sagt, har jeg møtt mange mennesketyper gjennom mine år i fengsel, og jeg vet hvordan jeg skal håndtere de aller fleste, sier journalisten.
Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over
Kjempe for livet
– Å vise respekt og være seg selv, samtidig som man ikke lar seg presse eller skubbe rundt, er nøkkelen. Merker jeg at en av kameramennene virker nervøs, ber jeg ham om å ha ryggen mot veggen og ikke vise sårbarhet. Da går det som regel bra. Men i Maseru Central Prison i Lesotho (et lite land helt sør i Afrika), fikk jeg en opplevelse jeg gjerne skulle vært foruten, sier Rowe.
Her forsøkte nemlig cellekameratene å true ham til å legge seg i sengen inntil én av de andre fangene for å være kona hans for natten.
– Voldtekter er utbredt i fengselet i Maseru. Vaktene hadde advart meg på forhånd om at de ikke kunne garantere for min sikkerhet, og at jeg måtte være forberedt på å kjempe for livet mitt hvis noen kom til å utfordre meg. Og det skjedde altså. Da var jeg så redd som jeg aldri noensinne ellers har vært under innspillingen, selv om jeg kom meg ut av situasjonen, sier Rowe.
Les også: Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se øya Rockall – det endte med katastrofe
Vanskelig å holde reaksjonene tilbake
I fengselet i Ukraina intervjuet Rowe den aldrende seriemorderen Serhiy Tkach, dømt for drap på 37 kvinner og unge jenter.
– På cellen var også hans unge kone Elena, som fikk bo med ham noen dager i måneden. Hun var gravid med hans barn. Det var en surrealistisk opplevelse, et dykk inn i et mørkt sinn. Den kalde auraen Tkach omga seg med var til å ta og føle på. Det var noe av det mest ubehagelige jeg har opplevd og noe som satt i meg lenge etterpå, innrømmer Rowe.
– Tanken på at han når som helst kunne få trangen til å drepe en kvinne igjen, og dermed gjøre det av med kona og deres ufødte barn, var noe jeg tenkte mye på. Tkach fikk imidlertid ikke muligheten til dette. Han døde i fengsel i 2018.
– Hvordan er det å sitte overfor seriemordere, folk som har voldtatt barn eller menn som har hugget av hodet på en rival med machete og etterpå dratt ut innvollene hans − for så å høre dem prate om sine forbrytelser som om det var et dagligdags forehavende?
– Jeg ønsker ikke å få vite noe om forbrytelsene deres før jeg setter meg ned med dem. Derfor er reaksjonen du ser på TV min ektefølte opplevelse av situasjonen.
Rowe legger ikke skjul på at han kjenner på vemmelse og avsky overfor en mann som har drept sine fire barn, eller én som har tatt livet av 37 kvinner og unge jenter.
– Jeg fokuserer på å være profesjonell. Men jeg er bare et menneske, så det er vanskelig noen ganger å holde reaksjonene tilbake.
Opplevelser det er vanskelig å legge fra seg har han gjort i hopetall.
Biljardkuler om ørene
– Tacumbu-fengselet i Paraguay er sammen med Porto Velho-anstalten i Brasil, én av de mest voldelige anstaltene jeg har vært i, sier Rowe.
– Følgende hendelse ble ikke vist på TV: Jeg spilte biljard med en av fangene, og ut av ingensteds kom en annen innsatt og begynte å kaste biljardkuler rundt. Kameramannen min unngikk så vidt å bli truffet i hodet, men fikk kameraet ødelagt. Det viser hvor fort en situasjon kan utarte i fengsel. Fra hyggelig stemning til blodig alvor i løpet av sekunder.
I Papa Ny-Guinea intervjuet han en som satt på dødscellen.
– Sammen med sin bror hadde han drept en angivelig heks i landsbyen de kom fra. Som dødsdømt nøt han stor respekt. Det kom godt med, for med ett brøt en slåsskamp med våpen ut, og vi befant oss rett ved. Men den dødsdømtes autoritet gjorde at situasjonen ikke eskalerte.
Les også: De ville historiene om morderen Charles Manson er nesten ikke til å tro
Voldeligheter og opptøyer
– I Costa Rica intervjuet jeg noen fanger i en celle da vi hørte lyder. Det viste seg å være lyden av at noen ble drept i en av nabocellene. Det var en skjellsettende opplevelse, men fikk meg også til å reflektere, innrømmer Rowe.
– I flere av fengslene jeg har besøkt, lever de fleste innsatte under kummerlige kår med elendige sanitærforhold og svært innskrenkede muligheter, både hva gjelder jobb og aktiviteter. De kjenner på mye frustrasjon. Da er det nok ikke til å unngå at det noen ganger utarter i voldeligheter og opptøyer.
Men samtidig er det ofte slik at de som har penger og status kan gjøre litt som de vil, og på mange måter kan fortsette sitt liv og sin kriminelle løpebane innenfor murene.
Så går Rowes tanker tilbake til oppholdet i Halden fengsel.
– Da jeg kom til Halden, slo det meg hvor annerledes dette fengselet var, sier Rowe.
Heftig i Halden
– Måten de snakket til meg og hvordan jeg ble behandlet, gjorde inntrykk på meg. Jeg var imponert over deres måte å gripe kriminalomsorgen an. Fangene hadde ordnede forhold med privatliv i form av enecelle, variert kosthold, jobbmuligheter og meningsfylte aktiviteter å fylle dagene med, i tillegg til at betjentene behandlet dem med respekt. Jeg syntes også fengselets infrastruktur var god, samt at det fremsto rent og velholdt.
– Hvordan kan da Halden fengsel være blant de tøffeste du har besøkt?
– Halden skiller seg ut ved at de vil endre de innsattes tankesett og mentalitet for å forberede dem på et godt liv utenfor murene. Det er langt tøffere og vanskeligere enn å bare bli stengt inne i en celle med tolv andre menn og være overlatt til seg selv, sier Rowe.
Lavere tilbakefallsprosent
– Vi synes det er hyggelig at Raphael Rowe sitter igjen med et positivt inntrykk av oss, sier Are Høidal, fengselsleder i Halden fengsel.
– Vi ønsker å møte våre innsatte med medmenneskelighet og respekt, slik Rowe også opplevde oss. Å gi innsatte en meningsfull hverdag slik at de står bedre rustet den dagen de slipper ut i samfunnet igjen, har vært en uttalt målsetting for norsk kriminalomsorg siden 1970-tallet. Målet er jo at de skal slutte med kriminalitet, sier Høidal.
− På 1970- og 1980-tallet hadde Norge et tilbakefall til ny kriminalitet på 70 prosent. I 2020 er tallet sunket til 25 prosent. Det har sammenheng med store forandringer i hvordan man jobber bak murene, med mye større fokus på rehabiliterende tiltak under soningen, sier Høidal, og legger til at dette ikke bare gjelder Halden fengsel, men norske fengsler generelt.
− Norge har lyktes i sitt målrettede arbeid med å løfte kvaliteten i kriminalomsorgen, derfor kommer det besøk fra hele verden for å se hvordan vi jobber her hos oss, avslutter Høidal.
– Jeg synes i grunnen én av de ansatte i Halden fengsel oppsummerte mentaliteten da han sa til meg at det faktum at du befinner deg i fengsel, er selve straffen. Fengselet skal ikke straffe deg i tillegg. Som tidligere innsatt som har opplevd fengselslivet på huden, satte jeg pris på å bli møtt med den filosofien.
I Halden blir fangene tvunget til å ta et oppgjør med sine kriminelle handlinger, handlingene som gjorde at man for en tidsavgrenset periode må bli holdt avsperret fra samfunnet.
– Kanskje det å greie å omvende folks mentalitet til syvende og sist er en større utfordring enn å holde dem innesperret? Det er i alle fall bevist at tilbakefallsprosenten er klart lavere hos fengsler som Halden, sier Raphael Rowe.
Les også (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Dømt til livsvarig fengsel
I 1990, etter to år i varetekt, ble Rowe dømt til livsvarig fengsel i sitt hjemland England. Han ble feilaktig anklaget for å være del av en gjeng som blant annet ranet et par, med dødelig utfall for ett av ofrene.
– Det fantes ingen tekniske beviser, ingenting som linket meg til noen av åstedene. Dessuten tilsa flere uavhengige vitneutsagn at jeg ikke var én av de tre politiet lette etter. Politiet tok rett og slett feil mann, sier Rowe.
– Hvordan opplevde du årene i fengsel? Var det noe tidspunkt der du vurderte å gi opp kampen?
– Årene var tøffe. Jeg kjente på mye bitterhet og sinne. Men jeg visste at jeg var uskyldig og at jeg ikke måtte gi meg.
Rowe utdannet seg til journalist under fengselsoppholdet.
– Gjennom kunnskapen jeg tilegnet meg lærte jeg å forstå hvordan dommen mot meg var skrudd sammen, og hvordan jeg kunne plukke den fra hverandre.
Rowe hadde mange støttespillere igjennom årene i fengsel. I år 2000 nådde påstandene om Rowes uskyld frem. Saken mot Rowe ble avvist og han ble løslatt. Men fengselslivet skulle igjen innhente ham i 2016, selv om det var på en helt annen måte enn før:
– Selv om jeg forsto at dette kunne bringe fortiden tilbake, var jeg ikke i tvil om å takke ja til tilbudet om å bli programleder for «Inside The World’s Toughest Prisons». I Bomana-fengselet i Papa-Ny Guinea var det en fyr som hadde sittet fire år i varetektsavdelingen sammen med flere dømte draps- og voldtektsmenn − uten dom. Han ante ikke hva som ville skje med ham. Det brakte tilbake minner om den urettferdigheten jeg selv opplevde, sier Rowe.
