BILsportens vugge
De glemte norske bilsportlegendene
Trioen var legendarisk i bilsportens barndom, satte verdensrekorder, og de var norske. Les om de glemte motorsportheltene.
I baneracingens ultimate arena, Formel 1, har vi aldri sett en nordmann. Men i tiårene før andre verdenskrig hadde furet værbitt tre skinnende stjerner på bilsportens høyeste nivåer.
Tre navn som i tiår var begravet og glemt, før entusiastiske journalister og historikere spadde dem fram fra glemselen.
Her kan du lese om de glemte norske motorsportheltene.
GIL ANDERSEN
Det største navnet var antageligvis Gil Andersen. Han var i mange tiår totalt ukjent for nordmenn. En og annen gang har nok noen ramlet over navnet, men fått det for seg at han var svensk eller amerikansk.
Men så begynte redaktør Tor Ivar Volla i Norsk Motorveteran å grave, med hjelp fra historikeren Kjetil Langsæther. Frem fra glemselen kom en tidligere amerikansk bilsportsstjerne som slettes ikke var født og oppvokst i Sverige, men i Norge. Navnet var egentlig Gudbrand Andersen, og han var født i Horten 27. september 1879.
LES OGSÅ: Ford ville vinne i rallysportens ekstreme Gruppe B-klasse. Til formålet ble monsteret RS200 skapt
Han dro til USA i 1895, og bosatte seg først i Chicago, før han dro videre til Indianapolis. Der arbeidet han for, og ble kjent med, Adolph Monsen. Monsens mor drev kolonial i Hommersåk i Rogaland, men han var bare et par år gammel da de emigrerte til USA.
Etablerte bilmerket Marion
Som voksen etablerte han bilfabrikk og bygde merket Marion. Men han hadde også en karriere som kappkjører med egne biler bygget for racing.
Fabrikkens sjefingeniør het i noen år Harry Clayton Stutz, og han skulle skape seg et enda større navn i bilhistorien, også som bygger av racerbiler, med blant andre Gil Andersen som sjåfør (etter sin karriere som racerkjører var han i en periode teamsjef for Stutz, og ledet blant annet teamets deltagelser i 24-timer Le Mans i 1928 og -29).
LES OGSÅ: Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Kjørte Indianapolis 500
I 1911 sto nordmannen på startstreken i tidenes første Indianapolis 500 – billøpet som snart skulle bli ett av verdens viktigste og mest berømte. Og Andersen rattet en racerbil signert Stutz. Da var Andersen fortsatt norsk statsborger, og bare en av fem ikke-amerikanere i det førti mann store startfeltet.
Gil Andersen kjørte Indy 500 hvert år til og med 1916, og i 1915 – samme år som han ble amerikansk statsborger – kjørte han inn til en sensasjonell tredjeplass i racet. Det året ble han også nummer to i det amerikanske mesterskapet i racingserien vi kan sammenligne med dagens Indy-Car.
I dag ville resultatet vært på norske avisers forsider, men den gangen sto det knapt et ord om nordmannens bravader. Ei heller sto det noe om en haug andre toppresultater Andersen noterte seg for i sin karriere.
Gil Andersen døde i 1935. Hans karriere var så sterk og hans resultater så gode at han er innmeldt i Auto Racing Hall of Fame på Indianapolis Motor Speedway Museum.
SIG HAUGDAHL
Sig Haugdahl var også en nordmann som gjorde det stort på amerikanske racerbaner, samtidig som han var ukjent i hjemlandet Norge.
Sigurd Sig Olson Haugdahl (kallenavnet passet jo med fornavnet, men kom av at han alltid hadde en utent sigar i munnen) ble født i 1891, på gården Tiller utenfor Verdal, som nest eldst av sju søsken. Han emigrerte til USA nitten år gammel, og bosatte seg i byen Albert Lea i Minnesota.
Der ble han tidlig bitt av racingbasillen, og begynte nesten umiddelbart å konkurrere – først med en T-Ford, og da som regel i billøp som ble satt opp i forbindelse med store messer.
Dirt Track-racing
I 1918 begynte Haugdahl å kjøre Dirt Track-racing, som en del nordmenn sikkert kjenner til via dataspill.
Disse grusløpene på ovalbaner, ikke så ulike våre grusbaneløp på travbaner) startet i USA før første verdenskrig, og ble svært populære i mellomkrigstiden.
Og norske Sig Haugdahl, med tilnavnet The Flying Norseman, ble flere ganger mester i IMCA-mesterskapet (International Motor Contest Association).
LES OGSÅ: Norges mest torturerte mann
Mens det var heller sjelden at Haugdahl ble ofret spalteplass i gamlelandet, fikk han mange overskrifter over there. Han rattet flere forskjellige bilmerker, men selve signaturbilen ble en han hadde bygget selv – Wisconsin Special.
Racerbilen var dråpeformet, med karosseri i aluminium, og en 250-hestekrefters flymotor fra første verdenskrig koblet til bakakslingen.
Satte fartsrekord
Med denne samlet Haugdahl store tilskuermengder som ville se nordmannen vinne løp og sette fartsrekorder.
Og fartsrekorder ble satt! Den mest omtalte kom 7. april 1922, på Daytona Beach. 288 km/t ble resultatet – verdensrekord!
Riktig nok en rekord som av organisasjonsmessige årsaker ikke fant veien til de offisielle rekordlistene.
Haugdahl ga seg etter hvert med fartsrekordforsøkene, men fortsatte å kjøre billøp. Nordmannen vant seks IMCA-mesterskap på rad, fra 1927–32.
Bidro til oppstarten av NASCAR
Haugdahl blir også kreditert for et slags bidrag til oppstarten av den i dag så berømte NASCAR-serien. Han og Bill France arrangerte nemlig et rundbaneløp på Daytona Beach i 1937, som ble en kjempesuksess. I 1948 brukte Bill France erfaringene fra dette løpet til å starte NASCAR-serien, som familien France fortsatt eier.
LES OGSÅ: Dette er verdens dødeligste billøp
Haugdahl valgte på sin side en annen vei. Han ga seg med konkurransekjøring i 1934, og hjalp deretter sir Malcolm Campbell med å sette nye fartsrekorder på Daytona Beach.
Sig Haugdahl døde fredfullt i sitt hjem i Florida i 1970, 79 år gammel.
EUGEN BJØRNSTAD
Eugen Bjørnstad – født i Oslo 13. desember 1909 – feiret også store triumfer internasjonalt. Og selv om han også kjørte bilrace i USA, var det i Europa Bjørnstads beste resultater kom. I likhet med Gil Andersen startet han karrieren med motorsykkelløp. En lei velt i 1929 fikk ham til å gå over til fire hjul.
Der begynte det med Fiat, Amilcar og et par Bugatti'er, før Bjørnstad i 1933 skaffet seg en Alfa Romeo 8C-2300 Monza. Toppfarten var 240 km/t, og denne racerbilen skulle nordmannen feire mange triumfer med, over store deler av verden.
Han vant blant annet Polen Grand Prix i 1933, Finland Grand Prix i 1934 og -36, Sverige Grand Prix i 1936 og Torino Grand Prix i 1937 (da med en E. R. A) – samme år som han la opp.
Bjørnstad overlevde et par nesten-fatale ulykker, i en tid der racing tok veldig mange flere liv enn i dag. Men hans oppfinnsomhet kunne fort blitt hans bane.
Ekstra bensintanker
Bjørnstad monterte nemlig ekstra bensintanker på racerbiler – han kjørte tidvis rett og slett løp i mobile brannbomber, og hadde det gått galt hadde nok verken overalls (som han brukte om sommeren) eller nikkers (som han brukte om vinteren) vært til særlig hjelp.
Ei heller sixpencen han snudde bak fram, før han etter hvert begynte å kjøre med hjelm.
LES OGSÅ: Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – men det var ett problem
Bjørnstad ble i sine aktive år ansett for å være Nordens ubestridte fartskonge. Men han ble fort glemt etter at han la opp i 1937.
Han gjorde ikke så mye for å endre på dette selv – faktisk var han ikke til stede på et bilrace før i 1980! Da dro han på et Formel 1-løp på Imola, invitert av Alfa Romeo.
Eugen Bjørnstad døde 13. august 1992. Hans navn er knyttet til en pris i regi av norske motorsportpressen. Eugen-prisen deles ut årlig til en person eller organisasjon som utmerker seg innen norsk bilsport.
Solberg størst
Formel 1-kommentator og tidligere Vi Menn-journalist Atle Gulbrandsen er selv aktiv bilsportsutøver, og kjenner godt til både Gil Andersen, Sig Haugdahl og Eugen Bjørnstad. Sammenligninger er alltid vanskelig, også med ettertidens triumfer, men likevel - hvem av de tre var størst? Og var noen av dem større enn Petter Solberg?
– Etter min mening er det Gil Andersen, med sin tredjeplass i Indy 500, mange andre sterke prestasjoner og et sterkt engasjement for Stutz, som sto for de største prestasjonene. Sig Haugdahl satte også spor, men mye av det han gjorde var showpreget. Eugen Bjørnstad var stor i norsk målestokk, men han vant ingen av de store Grand Prix-løpene, og de helgene han vant ble det kjørt større løp med større stjerner andre steder. Så etter min mening er Petter Solbergs VM-tittel i rally norsk bilsports beste prestasjon.
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2019, og sist oppdatert 07/09 2020.
