mysterium:
Neandertalerne ble plutselig borte. Fortsatt vet ingen hvorfor
Fortsatt pågår jakten etter svar på mysteriet: Hva fikk folkene i hulen til å flytte og dø ut? Heldigvis ryddet neandertalerne ikke etter seg da de dro. Nå leter arkeologene etter svar i søppelet deres.
Kanskje var det klimaet; den arktiske kulden som erstattet middelhavstemperaturene. Kanskje hadde de fjerne artsfrendene som kom østfra, skylden − de vi i dag kaller Homo sapiens; mennesket.
Men ingen av disse hypotesene for hvorfor neandertalerne forsvant, er overbevisende.
Ingen fasit
For neandertalerne var hardføre. De hadde opplevd og overlevd store klimaendringer før. Og de døde ut andre steder Homo sapiens ikke hadde funnet frem til også.
Fortsatt pågår jakten etter forklaringen i hulene neandertalerne bodde rundt om i Europa. Det letes i bålrester og søppel. Der har man blant annet rester av oppspiste barn. Men ingen fasit.
Les også: Dette er historiens syv mest dødelige sykdommer
På toppen av næringspyramiden
En flybillett, en leiebil og en GPS − stort mer skal i dag ikke til for å komme til et av de nordligste stedene neandertalerne holdt til i Europa – i Spy i Belgia. Hulen ligger et par kilometer inn i skogen, og noen meter ned i en bratt skrent.
Én gang lå den ganske sikkert med god utsikt over det vidstrakte landskapet. I tusenvis av år kunne neandertalerne nyte livet her. I elvene levde flodhester, elefantene holdt slettene åpne, leoparder og løver døste i skyggene. Det var varmt, det var ingen mangel på mat, og neandertaleren var på toppen av næringspyramiden.
Her, utenfor hulen i Spy, kunne neandertalerne sitte og se viltet bevege seg i terrenget. Kanskje mammutenes vår- og høsttrekk kom denne veien? Eller reinsdyrflokkene? Eventuelle farer ville de også få tid til å forberede seg på.
For 40 000 år siden begynte det å bli kaldere. Neandertalerne burde ikke hatt problem med at temperaturen sank. I hvert fall ikke uoverkommelige problemer.
Les også (+) Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri
Kald katastrofe
Deres forfedre hadde opplevd det minst ti eller tyve ganger: Igjen og igjen frøs Europa ned og ble dekket av kilometertykk is i flere tusen år. Før det hele endelig tinte opp igjen, og neandertalerne kunne vende tilbake til livet på grønne enger.
Nå var det i ferd med å skje igjen. De siste årene hadde alt gått veldig fort. De frodige slettene var blitt frossen tundra. Istiden var enda en gang på vei. Klimaet var kaotisk, men dette var noe neandertalerne kunne klare. De hadde overlevd dette flere ganger tidligere, og hadde de både fysiologi, klær og teknologi til å klare seg.
Hundretusenvis av år med europeisk neandertalerhistorie hadde vist det.
Men denne gang sto neandertalerne overfor sin egen utryddelse. Hvorfor ble det annerledes denne gangen?
Én ny faktor var et helt nytt rovdyr. Det var ikke lenger bare løver og ulveflokker de måtte være på vakt mot, Fra øst hadde et helt nytt rovdyr kommet inn i Europa. Homo sapiens.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – men det var ett problem
Hjemmekoselig
Hulen i Spy ble gjenoppdaget allerede sent på 1800-tallet, bare noen tiår etter funnene i hulen i Neanderthal i Tyskland (se faktaboks). I motsetning til hulen i Neanderdalen, eksisterer Spy-hulen fremdeles. For bare få år siden ga funn derfra oss ny innsikt i neandertalernes matvaner.
De spiste mer plantekost enn forskerne hadde trodd frem til da.
Som besøkende i hulen kan du se deg rundt, høre romklangen, kjenne kulden fra fjellveggen. Den samme som for titusenvis av år siden? Antagelig ikke. Hulen var innredet, det var folk og skinnfeller, lyden av arbeid og lek.
Les også: (+) Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie
Hvis vinterstormen herjet utenfor, ville huleinngangen vært dekket av skinn. Flere bål ville vært tent. Til matlaging, oppvarming, til arbeid. Vanligvis var de ikke mer enn ti i én hule, som regel en familie. Mor, far, barn og kanskje en gammel bestemor? De sov muligens i et telt plassert nær fjellveggen, ikke langt fra inngangen. Og så lenge de ikke var ute på jakt, ville hulen ha yret av aktivitet.
400 000 år siden
Helt bak i rommet gikk smale ganger innover i mørket. Her begravde de sine døde.
Tar man fantasien litt til hjelp inni hulen, kan man kjenne neandertalerens nærvær, akkurat her han eller hun sto for 40 000 år siden. Den siste representanten for Europas første, og strengt tatt eneste urbefolkning. Ingen andre mennesketyper har utviklet seg, levd og dødd ut på vårt kontinent. Alle som har vært her senere, kom vandrende inn utenfra.
De første spor av neandertalernes forgjengere i Europa ble etterlatt for mer enn 600 000 år siden. For cirka 400 000 år siden hadde de utviklet seg til det vi nå kaller neandertalere, har forskerne regnet ut. I så fall levde de i takt med naturen i 360 000 år før hulen i Spy i Belgia og hulen i Neanderdalen ble forlatt for siste gang.
Akkurat hvorfor de forsvant, er et stort tema.
Les også (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Store, sterke med nål og tråd
Det var ingenting åpenbart underlegent ved neandertalerne. De var større, sterkere og kanskje like kloke som Homo sapiens som kom østfra. De hadde språk, kultur – de malte hulene sine lenge før Homo sapiens kom på tanken, de viste hverandre omsorg, de begravde sine døde og hedret dem med blomster.
Men neandertalerne var ikke like gode som oss mennesker til å løpe. De var store og kraftige og trengte mye mat i et stadig kaldere klima. Inntil i fjor vinter antok forskere dessuten at neandertalerne hadde dårligere klær. Nå er det klart at neandertalerne utviklet nål og tråd titusener av år før oss. Kanskje kan de ha blitt smittet av sykdommer, eller dødd av innavl.
De var nemlig aldri veldig mange.
Det er fristende å legge skylden på oss, Homo sapiens. Og det var vår tilstedeværelse som var den store forskjellen mellom tidligere istider og denne siste.
Men det er ikke sikkert at konkurransen med oss knekket neandertalerne. Et sted i Europa levde neandertalerne videre, tusenvis av år etter at Homo sapiens erobret det nordlige Europa. Men neandertalerne døde til slutt ut også her − så vidt vi vet uten å ha vært i kontakt med inntrengerne fra øst.
ETABLERT NABOLAG: I Roc de Staint Christoph, Dordogne har det bodd mennesker i 50 000 år. Neandertalerhulene er nabo med moderne hus, begge har klynget seg til fjellveggen.
Foto: Erik TunstadSiste utpost
Idag tar det bare noen dagers biltur å kjøre fra hulen i Spy til man står på klippen lengst syd i Europa, på Gibraltar. På toppen av klippen kan man se Afrika på den andre siden av stredet. I vannkanten ved foten ligger huler på rekke og rad.
Hulene lå ikke i fjæresteinene for 30–40 000 år siden. Så mye vann var bundet opp i isbreene, at havet sank med mer enn hundre meter. Sør for huleinngangene var det dermed en flere kilometer bred savanne, yrende med vilt. Dette paradiset for klimaflyktninger nordfra var neandertalernes aller siste utpost.
Klimaet på Gibraltar på neandertalernes tid var omtrent som i dag – behagelig å leve i. Og det var nok mat. Inne i hulene finner forskerne rester etter fugl og skilpadder, sel, fisk og annen sjømat, og store pattedyr som steinbukk, hjort, villsvin, neshorn og urokse.
Den siste neandertaler
Hele Gibraltarklippen var gjennomhullet av hundrevis av huler, og neandertalerne etablerte noe forskerne i dag kaller «Neandertal City». Om det var neandertalere fra nord i Europa som fysisk beveget seg hit, vet vi ikke. Men det kan ikke utelukkes. Allerede for 160 000 år siden dukket de første neandertalerne opp rundt Gibraltar, midt i den forrige, varme mellomistiden. Sporene tilsier at de levde her uavbrutt helt frem til slutten. På denne tiden, rett før de forsvant, hadde neandertalerkulturen sin største utbredelse, fra Portugal og Wales i vest og nesten til Mongolia i øst. Fram til den siste neandertaler krøp under fellen i hulen på Gibraltar, sovnet og ilden sluknet for ca. 30 000 år siden.
Så en dag, mer enn 10 000 år senere, ble hulen gjenoppdaget av en familie på vandring fra nord. De var moderne mennesker, Homo sapiens. Istiden var over, og de lette etter et sted å bo.
De krøp inn, fant en god plass å sove, tente et bål for å tilberede mat, og holde varmen. Bålet de tente lå mindre enn én meter fra det siste bålet som sluknet 10 000 år tidligere.
Arkeologene fant Gorham’s Cave i 1907. Bålrestene ligger der inne fremdeles.
Neandertalerne
Hulen i Neanderdalen ved Düsseldorf i Tyskland ble avslørt som bosted for menneskets nærmeste slektning i dyreverden i 1848. Funnene herfra etablerte neandertaleren som en egen mennesketype og det første sted forskerne kunne studere fossilene «in situ» – i jordlag sammen med plantene og dyrene de hadde spist.
Åtte år før funnet i Neanderdalen fant man de snaut 40 000 år gamle levninger etter en kvinne i en hule på Gibraltar. Bare teknikaliteter hindret neandertaleren i å bli «britisk» under det foreslåtte navnet Homo calpicus – etter det romerske navnet på det som i dag er den britiske kronkolonien Gibraltar.
Denne saken ble første gang publisert 05/11 2020, og sist oppdatert 17/11 2020.
