ADVARSEL: FEELGOOD-HISTORIER FRA JULEBORD

«Skolens festsal var rigget som en pokerklubb»

Julebord har vært i trøbbel før også.

GODE MINNER FRA JULEBORD: På julebordet ble det satt opp pokerklubb i skolens festsal. Illustrasjonsfoto.
GODE MINNER FRA JULEBORD: På julebordet ble det satt opp pokerklubb i skolens festsal. Illustrasjonsfoto. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar av journalist Fredrik Drevon, og representerer forfatterens meninger.

18. november «avlyste» helseminister Bent Høie julebordsesongen i en tale med tittelen Vi kan ikke senke skuldrene:

– Det er ingen morsomme julebord med kolleger, ingen store familietreff, sa Høie i talen.

Oslo kommune har hatt såkalt «full skjenkestopp» siden 9. november.

Nådestøtet mot julebordet kom 25. november, da statsminister Erna Solberg sa at det ikke vil være rom for de store juleselskapene i år.

Men at julebordet er i knipe er ikke noe nytt:

JULETID MED MUNNBIND: Journalist Fredrik Drevon synes det er trist at årets julebord i beste fall blir på Teams.
JULETID MED MUNNBIND: Journalist Fredrik Drevon synes det er trist at årets julebord i beste fall blir på Teams. Foto: Privat.

I november i fjor gjorde Kantar en undersøkelse for NHO Reiseliv, som viste at blant 1004 nordmenn over 18 år, opplevde 78 prosent «at ledelsen har lite fokus på seksuell trakassering opp mot julebordsesongen».

Viktig oppgjør

Julebordet har altså fått skikkelig juling.

I år sier regjeringen nei til julebord av hensyn til smittevern, mens i fjor og forfjor var julebord nærmest å regne som et synonym for seksuell trakassering.

#Metoo innebar et viktig og betimelig oppgjør med slesk sjekking og andre dårlige sider ved norsk festkultur.

Overdrevet alkoholinntak, kombinert med uakseptable holdninger, har åpenbart forårsaket mye elendighet i Norge generelt, og på julebord spesielt.

Samtidig hadde #metoo også innslag av heksejakt og gapestokk, som for eksempel hetskampanjen mot den svenske journalisten Fredrik Virtanen.

Mange av #metoo-historiene beskrev anonymiserte hendelser som var umulige å verifisere. Man fikk dermed høre kun én versjon av hendelser som med fordel kunne ha blitt skildret fra flere perspektiver.

Mye tyder på at det har vært mange grisesete julebord i Norge opp gjennom årene. En del julebord burde sikkert aldri ha funnet sted.

#Metoo markerte uansett starten på en ny og bedre epoke i norsk festkultur, noe vi alle bør være takknemlige for.

Arild (78) bor alene i spøkelsesbygd
Pluss ikon
Arild (78) bor alene i spøkelsesbygd

Les også: Årets «må ha»-julegaver: Nissen må bære tungt i år

Mange slags julebord

Samtidig blir det for lettvint å sette likhetstegn mellom julebord og grisefest.

Det finnes nemlig et stort spekter av tilnærminger til alkoholkonsum og festkultur innenfor rammen av et julebord.

Jeg har vært på julebord med mediebedrifter, skoler og butikker, og har stort sett opplevd hyggelige og minneverdige julebord, og ingen av disse har eskalert i høylytte krangler eller vold.

Slibrig adferd fra leder mot ansatt på julebord, har jeg sett én gang i løpet av 20 år.

Det kan så klart ha skjedd uakseptable hendelser på julebord jeg har deltatt på, uten at jeg har sett det.

Eller kanskje jeg rett og slett har vært velsignet med kolleger som behersker vanlig folkeskikk. Hvis andre har overveiende negative opplevelser fra julebord, bør vi selvsagt lytte til de historiene.

Men jeg kjøper ikke fortellingen om at på julebord er menn griser og kvinner engler. Virkeligheten er nok mer komplisert.

Les også: – Ingenting er som å slippe løs alt og bare la det stå til, sier sexologen.

På jobb dagen derpå

Da jeg jobbet i et antikvariat for mange år siden, stengte vi butikken tidlig og hadde vorspiel på kjøkkenet. Sjefen hadde kjøpt inn belgisk eller tysk øl. Middagen var lutefisk på en fin restaurant, med øl og akevitt til maten, og calvados eller konjakk til kaffen.

Noen valgte å ikke drikke alkohol, og det gikk helt fint. Det var ikke drikkepress, men fokus på god stemning.

På julebordet kom også tidligere ansatte, så vi var rundt 10 personer til bords. Det var utsøkt mat og spennende samtaler. Julebordet var alltid på en ukedag, og det gikk prestisje i å være først på jobb neste dag.

Jeg har også vært på julebord med flere ulike mediebedrifter, og har til gode å se kritikkverdige hendelser. Derimot har jeg sett mange folk som har hygget jeg.

Poker på skolen

Ved en skole jeg jobbet gikk festkomiteen «all in» og rigget opp festsalen som en pokerklubb med ekte pokerbord, croupier, sjetonger og en karibisk bar. En god idé, men kanskje ikke på Utdanningsetatens liste over topp ti personalfester.

Man betalte et standardbeløp på 400 kroner og fikk utdelt sjetonger til å spille.

Sjetongene kunne ikke veksles mot penger, så innsatsen gikk enkelt og greit til å dekke festkomiteens utlegg.

På pokerfesten så jeg at en person høyt oppe i skoleledelsen satt med en av de yngste ansatte på fanget. Ja, dette var før #metoo. Det så rart ut, og jeg tviler på at det ville skjedd hvis festen hadde vært alkoholfri.

Episoden sier noe om manglende rolleforståelse, og hvordan høyt alkoholinntak kan påvirke adferd, men dette kunne også ha skjedd på en sommerfest.

Les også: Slik syr du ditt eget minnbind

Mulig å feste sivilisert

I alle sosiale sammenhenger der folk får ubegrenset tilgang på gratis alkohol, kan det skje uønskede hendelser.

Uansett om du i år skal feire julebord på Teams eller i et privat hjem, eller ikke i det hele tatt, så kan det være en god idé i juletiden å være klar over kombinasjonen alkohol og dømmekraft.

Ifølge FHI er det er økt voldsrisiko knyttet til økt alkoholbruk: «( . . .) jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto større er risikoen både for å utøve vold og for selv å bli offer for vold».

Samtidig skriver FHI at selv om en stor andel av voldsepisoder er alkoholrelaterte, «er det likevel en svært liten andel av drikkesituasjonene hvor det forekommer vold».

Det vil helst gå godt, med andre ord.

Et bra tips til en hyggelig fest er å ta seg tid til å smake og lukte på det som er i glasset, og ikke bare tømme det ned fortest mulig.

I sum har jeg mange gode minner fra julebord, og er garantert ikke alene om det.

Det blir ikke noe julebord på meg i år, dessverre. I beste fall blir det en digital julesammenkomst på Teams. Høydepunktet blir vel å se hvem som har morsomst bakgrunnsbilde. Noen skal holde tale og glemmer at de er «muta».

– Vi kan ikke senke skuldrene, sa Bent Høie i koronatalen sin 18. november.

Når jeg skal se inn i PC-skjermen og takke kollegene mine for topp innsats i et spennende år, kommer jeg nok likevel til å senke skuldrene, selv om helseministeren advarer mot akkurat det.

Inntil det kommer en «Forskrift om skulderhøyde grunnet smittevern», står vi heldigvis fritt til å velge kroppsholdning selv.

I år kommer jeg til å savne å delta fysisk på julebord med festkledde og feststemte kolleger, rundt et pent dekket bord. Bedre lykke neste år!