Levde dobbeltliv: Vigeland ble forfulgt av rasende kvinner

Hva som var verst; å bli gift mot sin vilje, bli vitne til at hans kvinner sloss med hverandre, eller å bli skandalisert i aviser og kunstnerkretser er ikke godt å si. Men særlig heldig hånd hadde ikke 150-års jubilanten Gustav Vigeland med sine kvinnebekjentskaper.

– Han levde tidvis et dobbeltliv. Det blir gjerne komplikasjoner av sånt, sier kunsthistoriker Tone Wikborg og en av Norges fremste eksperter på Gustav Vigeland.

Ydmyket

I norsk offentlighet ruvet bokstavelig talt Gustav Vigeland og hans skulpturer. Men mens han sto fjellstøtt som billedhugger og kunstkjendis, viste hans forhold til kvinner å være fundamentert på leirgrunn.

Om det var Vigeland som klynget seg til kvinnene, eller om det i virkeligheten var omvendt, er det få eller ingen som vet. Historien sier at han støtet dem bort, trakk dem til seg, byttet dem ut og ydmyket dem etter beste evne.

Og omvendt.

– Hva han var ute etter hos kvinnene han knyttet til seg? Det er ikke greit å svare kort på, sier Tone Wikborg.

– Han var vel som de fleste menn; han trengte kvinner til litt av hvert. Til å stelle hus, til å hygge seg med og snakke med, sier forfatteren som i sin Vigeland-biografi har skildret Vigelands forhold til en serie ildfulle kvinner.

Felles for dem var at de kom inn i hans liv som unge, og etter hvert ble skiftet ut med en ny ung kvinne.

Og det skjedde ikke akkurat diskret.

Helvete løs

Som en skjebnens ironi var det gjennom arbeidet med relieffet Helvete, Gustav Vigeland møtte kvinnen han måtte slite med store deler av livet.

Den da fortsatt ukjente Vigeland annonserte i avisen etter modeller. 23 år gamle Laura Mathilde Andersen svarte. Hun var fra Sandefjord, hadde post som syerske i Kristiania men tjente lite. Mange av kollegene hennes spedde på lønna med prostitusjon. Gjorde Laura det samme? Vigeland viste ikke.

Uansett, Laura sto modell for ham og gjorde kunsten hans mulig. Kunstverket «Helvete» ble ferdig i 1894, men privat hadde det knapt begynt.

Måtte stå brud

I 1899 ble Laura gravid. Vigeland nektet å gjøre som det sømmet seg når man hadde brakt en kvinne «i uløkka» – å gifte seg med kvinnen. Datteren Else ble født utenfor ekteskap på hemmelig adresse. Det bidro ikke til avholdenhet hos den fremadstormende kunstner.

Allerede året etter ble Laura gravid på nytt, og la nå sterkt press på Vigeland: For å ha æren i behold, måtte hun stå brud.

Da barn nummer to kom 27. mars 1901, var faren like tyst. En kasse mat skal han ha sendt Laura, som imidlertid ikke lot seg bestikke til taushet. Hun ga sønnen navnet Alf Gustav Vigeland, og annonserte den nye verdensborgers ankomst i avisen, med hilsen Laura Vigeland og Gustav Vigeland, billedhugger.

Vigeland steilet over Lauras frekke trekk. Ifølge kunstneren var forholdet over. Dessuten var han blitt forelsket i 16 år gamle Inga Syvertsen.

Hadde nok med arbeidet

Ikke desto mindre måtte han ta tobarnsmoren Laura til alters. Ekteskapet ble inngått 23. juli 1901 i Larvik. Vigselsattesten signerte han med sitt fødenavn Adolf Gustav Thorsen, et navn han for lengst hadde sluttet å bruke.

Men kontrakten mellom dem, forfattet av kunstneren selv, besto av fire strenge premisser. Laura skulle aldri besøke ham, de skulle kunne skilles etter tre år, Laura skulle kunne bosette seg hvor som helst, men ikke i Kristiania der han rettelig bodde. Og hvis han ønsket å se barna, skulle de følges av en pike og ikke moren.

Det ble aldri nødvendig med reisefølge for barna. Vigeland hadde nok med arbeidet sitt.

I Kristiania hadde Vigeland dessuten hendene fulle med unge Inga Syvertsen.

Ung flamme

Vigeland og den blonde og billedskjønne 16-åringen var blitt kjent allerede i 1899 da jenta var ansatt i Kristiania Viserguttkontor. Tenåringsjenta hadde oppsøkt Vigeland i embedes medfør for å viderebringe en forespørsel til Vigeland: Kunne han være interessert i å treffe noen damer på restaurant? Vigeland avviste dem, men Inga fikk to kroner og beskjed om å kjøpe seg en kake.

Vigeland ble stormforelsket i den 15 år yngre jenta. De to fikk raskt et nært forhold. Unge frøken Syvertsen tok det tilsynelatende ikke tungt at hennes nye kjæreste gikk hen og giftet seg med en gammel flamme og mor til hans to barn i Larvik.

Vel hjemme i Kristiania etter bryllupet i Larvik, stakk Vigeland til sin nye kjæreste fem kroner med beskjed om å kjøpe seg noen blomster. Inga koketterte:

– Det var jeg som fikk brudebuketten.

Biografien Gustav Vigeland, skrevet av Tone Wikborg, byr på over 550 sider om kunstnerens liv og virke, Men også et bilde av en noe uforutsigbar, sjalu og vanskelig mann, en mann med et noe rotete kjærlighetsliv.

Mens han delte livet med Inga, lagde Vigeland en skisser med motiver av mor og barn, gravide kvinner og foreldre og barn. Tegninger fikk tittelen «Det døde barn» og «Engelen».

Antyder tegningene at hun i virkeligheten var gravid og aborterte? Om dette kan ingen svare sikkert, men mye tyder på at treenigheten mor, far og barn bare var et idealbilde Vigeland fantaserte om.

Jaget Munch hjem

I praksis ble det ikke mye familieliv. Vigeland var mye på farten. Til Berlin, for eksempel. Her vanket Vigeland med kunstnerstørrelser som Edvard Munch og August Strindberg. Og ikke minst forfatteren Dagny Juel, kvinnen som på Vigelands skisser er omgitt med tentakler eller fangarmer som hun passet på å slynge rundt flere herrer, og det sam­tidig. Da Munch senere forlot Berlin, skal det ha vært etter en batalje med Vigeland over en kvinne.

Også Gustav Vigeland reiste videre. Til Firenze, for eksempel. Herfra skrev han kjærlighetsbrev til Inga der han bedyret at han savnet henne, ønsket å sende henne gaver, men dessverre ikke hadde råd. Men i Firenze traff han den fiske malerinnen Elin Danielson. I notatblokken sin skal Vigeland ha skrevet:

«Kjønnsdriften er storartet! Tænk dette at to Mennesker kommer sammen, drages til hinannen, blir et, et! Er ikke det den mest geniale og største av Vorherrres tanker? »

Dobbeltspill

Inga var ikke bare kjæreste og samboer, men også Vigelands kanskje mest profesjonelle gipsstøper og sekretær. Lenge styrte hun også økonomien. I 1906 fikk Vigeland omsider skilsmisse fra Laura. Men det ble ikke noe nytt ekteskap med Inga.

For inn i 37 år gamle Vigelands liv var det kommet en ny dame, den 17 år gamle modellen Marie Nordby.

Marie overtok Ingas rolle som modell og hjalp til i atelieret. Inga beholdt ansvaret for hus og hjemmet. Og Vigeland prøvde å balansere dobbeltlivet. Vigeland skal ha klart å skjule dobbeltspillet i nesten i nesten ti år.

Men i 1916 støtte de to kvinnene på hverandre ved en tilfeldighet. Under et besøk på Eidsvoll møtte Inga og Vigeland på Marie, som gikk fullstendig fra konseptene: Hun ropte ut at hun hadde vært Vigelands elskerinne i ti år, skjelte ut Inga og ga rivalen en ørefik.

Da grep Vigeland inn. I raseri slo han Marie så leppen hennes sprakk. Marie fulgte senere opp med å legge frem brev med delikat innhold, forfattet av Vigeland. Innholdet ble spredd over hele Kristiania, og skandalen var et faktum.

Inga derimot, fant tilbake til folden og roen hjemme hos
Vigeland.

Vakre hender

Fire år senere gikk forholdet til Inga surt. Hun sluttet å stelle for ham og ble sagt opp med 14 dagers varsel. Hun svarte med å ta opp husarbeidet igjen. Frem til april året etter. Da låste Vigeland dørene til sine rom. Inga svarte med å låse sine. Det skal ikke han hindret Vigeland i å bryte seg inn og ta tilbake gaver han hadde gitt Inga, eller i å sperre hennes bankkonti.

Årsaken til den dårlige stemningen?

En pur ung pike ved navn Ingrid Vilberg

Igjen hadde Vigeland annonsert etter en kvinne. Krav-spekken lød «vakre hender».

Historien gjentok seg.

Gift på ny

Gustav Vigeland - en biografi

Gustav Vigeland overrasker og forarger også i vår tid. Han er regnet som Norges største billedhugger. Tone Wikborg ga ut denne biografien i forbindelse med jubileet for Vigelands 150 års fødselsdag. Mye av innholdet i denne artikkelen er basert på boka og på intervju med forfatteren.

En ny tenåring rykket inn i Vigelands liv. 18 år gamle Ingrid Vilberg med mørkt hår og brune øyne, gjorde at Vigeland fikk sparket liv i drømmen om lykke. Mannen som var blitt stadig dystrere til sinns, hadde følt seg gammel og ikke lenger hang med, opplevde en ny vår.

For første gang i livet fridde Gustav Vigeland. Aldersforskjellen var 32 år, og Gustav hadde fått såpass til rykte at presten som skulle vie dem advarte Ingrid: Ville hun virkelig utsette seg for noe slikt?

1922 ble paret likevel gift. De holdt sammen i 20 år. Barn fikk de ikke. Kunstnerens to barn fra «tvangsekteskapet» med Laura ble fortsatt holdt på avstand. De kom først på banen etter Gustav Vigelands død i 1943, og gjorde krav på farsarven.

Vigeland hadde allerede gitt sin kunst til Oslo kommune. Men sønnen Alf Gustav Vigeland og søsteren Else fikk åtte originalskulpturer i gips som en del av arveoppgjøret.

Én av dem var den lille «Sinnataggen».

Kilder:

• Gustav Vigeland, en biografi. Forfatter: Tone Wiborg, Biografi. Vidarforlaget. Solum Bokvennen. 2. utgave 2019.
• Jubileumsmagasin 2019. Vigelandsjubileet.
• Bladet Familien
• Nettavisen
• Wikipedia.

Status i stein

Til Gustav Vigelands atelier i Oslo strømmet kjendisene for å bli hugget i sten.

Fridtjof Nansen, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Knut Hamsun, Bjørnstjerne Bjørnson og Camilla Collett var blant dem som ble portrettert i stein av Vigeland. Modellen måtte sitte ganske stille, og Vigeland kunne benytte anledningen til å knytte forbindelser og snakke seg til flere oppdrag. Totalt skal Vigeland ha laget 100 portrettbyster.

Andre skulpturer viste kun «mennesker». I Vigelandsparken står det over 200 av dem. Til sammen er det 600 figurer. Menneskene er gjerne bastante, kraftige og uten detaljer som forteller hvem de egentlig forestiller. Parken er en av Norges største attraksjoner og hvert år kommer det 1,5 millioner mennesker hit. Mest kjent er kanskje den 17 meter høye monolitten og den rundt meterhøye skulpturen «Sinnataggen» .

Spådommen Sonja Haraldsen fikk som ung jente, skremmer henne den dag i dag

Mammas grufulle hemmeligheter: – Ikke spør, det er verre enn du tror