«Fetisjens far» tjente en formue på sin egen besettelse: Store bryster

Begrepet exploitation-filmer henspiller på lavbudsjett-produksjoner som utnytter trender eller nisjer for kjapp profitt. Handlingen er som regel syltynn eller fraværende. At Russell Albion Meyers fremste motiv med filmene var å tjene penger, er neppe utenkelig.

Men manusforfatteren, regissøren og produsenten, bedre kjent som Russ Meyer, var særlig opptatt av kvinner med store bryster. «Cantilevered ladies,» kalte han dem, ifølge New York Times – kvinner med utstikkere.

Han produserte filmer som «Wild Gals of the Naked West» og «Vixen», og ble raskt en eksponent for sexploitation-filmer. Men Meyer begrenset nakenheten til å gjelde fra midjen og opp. Og viktigst var store pupper. Besettelsen kastet nok av seg til at Meyer kunne kjøpe en prakteiendom – en mansion – langs Mulholland Drive i Beverly Hills.

Dyktig pinup-fotograf

– Alle filmene bygger på min egen idé. Og den må gi meg stå, uttalte han. Det hadde han ofte.

Etter andre verdenskrig, der han jobbet som militæransatt krigsfotograf, bosatte han seg i Los Angeles. Der fikk Meyer utløp for sin lidenskap som pin up-fotograf. Han var dyktig og fotograferte midtsidepiker for Playboy. Kona Eve Meyer var en av dem – avbildet i all sin femme fatale-prakt i juninummeret i 1955. Kona var favoritten, samt modellene June Wilkinson og Diane Webber. De hadde hver for seg to tungtveiende grunner til å falle i smak hos filmregissøren in spe.

Strippere i hovedrollene

For film- og tv-studioene festet Meyer stjerner som Elizabeth Taylor, Joan Collins, Gina Lollo-
brigida, Jayne Mansfield og Anita Ekberg til diasene. Han var også stillbildefotograf for fordums berømte tv-serier som Perry Mason, Gunsmoke (jepp, med Festus) og flere andre.

Det var likevel med duvende bryster Meyer skapte seg et navn. Han sto selv for finansiering, manus og produksjon på de aller fleste filmene.

Etter et par famlende forsøk i første halvdel i 1950-årene, kom «The Immoral Mr. Teas». Handlingen er lett å oppsummere. En særling av et sykkelbud ønsker å bli umoralsk.

Han dropper innom en fremtung tannlegesekretær på ruten. Etter å ha fikset en tann, våkner han opp fra bedøvelsen og oppdager at han kan se for seg damene på budruten i naturlig tilstand.

Vips hopper det frem nakne kvinner sett bakfra, eller fra navlen og opp, fra busker, kratt og vann. Og sånn holder det på i timen filmen varer.

Det ble ingen nominasjon til Oscar den gangen i 1959. Heller ikke siden. Det var heller ikke hensikten. Meyer avskydde eliten. I hovedrollene brukte han som oftest strippere eller nakenmodeller. Ett krav var ufravikelig: Store pupper. Jo større, desto bedre.

Kåt gjerrigknark

Mr. Teas ble en suksess. Drive-in-kinoer og ellers lempelige fremvisningslokaler var stappfulle i lang tid.

Selv om Russ Meyer og kona Eve sopte inn, var de ikke lette å få penger ut av. William Ellis Teas – postbudet – hadde en kontrakt på to prosent av nettoinntektene fra filmen. Tross mange purringer kom det aldri noen penger.

Den alkoholiserte og blakke Teas godtok til slutt 750 dollar som et engangshonorar. (Teas var hans virkelige navn, og var kollega med Meyer under krigen.)

Jimmy McDonough skriver i Meyer-biografien «Big Bosoms and Square Jaws: The Biography of Russ Meyer, King of the Sex Film» at filmen spilte inn åtti ganger innspillingskostnadene på 24 000 dollar. Det dreide seg om nær to millioner dollar.

I den samme boken forteller McDonough at Meyer på et tidspunkt hadde fire filmer inne på bransjetidsskriftet Varietys liste over tidenes 100 største kassasuksesser. Av The Wall Street Journal ble han beskrevet som «King of the Nudies».

Softporno

Herr Meyer fulgte opp med ytterligere fem ganske meningsløse filmer frem til 1963. Da var amerikanerne mette på softporno. Etter hvert kom «Faster, Pussycat! Kill! Kill!» som innledet en bølge av voldsfilmer, og som i dag er en kultfilm.

Uten nakenhet, i svart hvitt – og med den japansk-amerikanske skuespilleren Tura Satana som den onde Varla. Tre lesbiske go-go-danserinner lar sine mindre feminine sider slippe løs i en ørken.

Her er bilkjøring av klasse; implisitt sex – og mord. Tura Satana ble en av Meyers favoritter og spilte i mange av hans senere filmer. En annen gjenganger i filmene var kvinnen som var Meyers elskerinne i en lang periode av livet, Kitten Natividad.

Russ Meyer gikk raskt tilbake til å vise sex i alle former, ofte med en humoristisk undertone. Ingen av filmene er hardcore porno. Det stempelet ville den egenrådige Meyer ikke ha – selv om han jevnlig stilte i retten for å hjelpe filmene gjennom sensuren.

Meyers filmer kan karakteriseres som pornografiske, men det er lite grafisk sex i filmene, som «Vixen» fra 1968 som ble en av hans største suksesser. Filmen ble spilt inn i løpet av fem uker i British Columbia, ifølge filmkritiker-nettstedet rogerebert.com som ble grunnlagt av filmkritikeren Roger Ebert.

I «Vixen» har barmfagre Erica Gavin i hovedrollen som Vixen Palmer, og filmen handler om Vixen som kjeder seg i ødemarka da mannen drar på jobb. Hun tilfredsstiller appetitten på sex ved å forføre alle som kommer i hennes vei. Meyer skal ha karakterisert «Vixen» som hans «mest avanserte» film.

Kvinnene øverst

Foruten fascinasjonen for bryster, er det kvinnens makt gjennom sin seksualitet som preger Meyers filmer. Damene har føringen, og tar for seg. Mennene er enten puslinger, eller James Dean-kloner. Og vouyerisme – kikking – er tema i mange av produksjonene.

Russ Meyers siste film kom i 2001 og het «Pandora Peaks». Den omhandler pornoskuespilleren med samme navn. Filmen har ikke dialog, men viser Pandora Peaks som kler av og på seg i rundt 70 minutter.

Russ Meyer var gift tre ganger. Brystmålene var rause på alle hustruene. En halvberømt skuespillerinne ved navn Edy Williams ble hans siste kone. Da hun flyttet ut av Beverly Hills-herresetet etter at Meyer døde 82 år gammel i 2004, besto garderoben blant annet av 134 bikinier.

I dag har Meyer og hans snodige filmer en stor seerskare. Mannen som tjente en formue på pupper, ble en kultperson.

Fiksert på pupper

Som barn skal Russ Meyer ha vært svært knyttet til sin mor. 

Russell Albion Meyer ble født i San Leandro, California 21. mars 1922. Moren Lydia Lucinda skal ha vært gift seks ganger. Livet ut var Meyer svært bundet til moren. Noe av forklaringen på hans fiksering på pupper, kan muligens skyldes at hun ammet ham til han var tre år. Søsteren Lucinda var som voksen slående vakker, men slet med psykiske problemer og hadde mange opphold på mentalsykehus.

Ganske tidlig ble unge Meyer opptatt av film og fotografering. Moren pantet gifteringen for at Russ kunne kjøpe det første kameraet – et UniveX Cine 8 til under ti dollar. Under andre verdenskrig vervet han seg. Han deltok i mange kamper, blant annet den blodige Ardenneneoffensiven i 44/45. Etter krigen fortsatte han som fotograf inntil filmene gjorde ham økonomisk uavhengig. Han dyrket damene i levende bilder resten av livet.

Han var gift tre ganger. Hustru nummer to, Eve Turner, var både modell og den som lenge drev firmaet – Eve Productions. Hun omkom i flyulykken på Tenerife i 1977 som kostet 583 mennesker livet. To Boeing 747 Jumbojet kolliderte på rullebanen.

Russ Meyer døde i 2004, 82 år gammel, som følge av komplikasjoner i forbindelse med en lungebetennelse.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2020

Filmen ble et kultfenomen. Hovedrolleinnehaveren selv hevdet hele sitt liv at filmen ble spilt inn med tvang og vold

Såpeserie-stjernen Marilyn ble pornostjerne. Så gjorde hun noe som sjokkerte USA