Charles Manson og hans dødsengler
Høygravide Sharon (26) var spådd en lysende karriere og var elsket av alle. Så skjedde det ufattelige
Sommeren ’69 sendte den onde manipulatoren ut sine dødsengler for å slakte hvite rikinger og starte verdens undergang.
Sharon Tate ble nominert i kategorien «Mest lovende kvinnelige nykommer» under utdelingen av Golden Globe i 1967.
Selve filmen, komedien «Valley of the Dolls», fikk imidlertid elendige anmeldelser av kritikerne. Latterlig på feil måte, litt som når en landsbyidiot tråkker i kumøkk, skrev en.
Dessverre er det ikke den formen for slakt Tate er blitt husket for.
Knivstuffet 16 ganger på soverommet
9. august 1969 ble den unge, vakre skuespillerinnen stukket 16 ganger med kniv på soverommet sitt i Cielo Drive i Beverly Hills i Los Angeles.
Tre andre personer som var til stede i luksushjemmet ble også drept, av i alt 102 knivhugg. Utenfor satt en ung gutt i en bil, skutt på kloss hold.
Ofrenes kjendisstatus og de mange makabre detaljene fra åstedet – som at Tate var gravid i åttende måned og at det var skrevet «PIGS» med blod på inngangsdøren – gjorde at saken fikk enorm oppmerksomhet.
I dag, 55 år senere, er navnet til mannen som sto bak de bestialske drapene, like sterkt knyttet til den utrolige «summer of ’69» som Neil Armstrong og Woodstock.
Den lille mannen med de store planene. Charles Manson.
Bonanza-sekten
Charles Manson fikk ingen god start på livet. Faren var ukjent, moren alkoholisert. En gang ga hun guttungen bort til en bartender for en mugge øl.
I 1969 var han blitt 34 år gammel og hadde ikke stort annet å vise til enn noen fengselsdommer og et par gitargrep. Klimpringen passet imidlertid fint inn i hippiemiljøet i San Francisco, oppdaget han.
Dessuten hadde Manson drag på damene, og en egen evne til å få folk til å tro på alt han sa. Selv om han smurte tjukt på.
En dag samlet han de mest hengivne hippiene på en gammel skolebuss, og dro ut i ødemarka utenfor Los Angeles. De slo seg ned på en ranch full av gamle western-kulisser fra innspillinger av filmer og serien «Bonanza».
Den halvblinde gamlingen som eide stedet, var fornøyd med å få betalt in natura av Mansons jenter i ny og ne. Mansons familie, varierende i størrelse ettersom unge rebeller og rømlinger kom til og fra, livnærte seg ved å stjele og snylte.
Om kveldene satt de rundt leirbålet. Manson hadde fullstendig kontroll over de andre. Talegaver og sex gjorde sitt – LSD ordnet resten.
– Det var en gjeng med omstreifende roboter, en stamme av støvelslikkende slaver som gjorde alt for sin leder og Gud, sa sjefanklager Vincent Bugliosi.
Manson kunne si: «Jeg har lyst på en kokosnøtt, men den må komme fra Rio de Janeiro», og straks reiste noen seg og var på vei ut døren, fortalte et vitne. Ugreie personer i flokken ble hengt opp på kors.
Les også: Den beskjedne bakeren Hansen ble en nådeløs slakter over natta
Manson ville starte en rasekrig
Mest av alt snakket Manson om en rasekrig han spådde ville komme. De sorte ville strømme opp åsene til Bel-Air og Beverly Hills og begå grusomheter, sa Manson.
Bare de som fulgte ham i dekning under bakken i Death Valley, ville overleve. Siden, når alt var over, skulle Manson og hans sekt stige opp fra underjorden og ta de sorte til slaver.
Bevisene for sin filosofi fant han blant annet i favorittbandet Beatles sitt «White Album». Låten «Helter Skelter» var intet mindre enn en kodet melding til ham om å iverksette armageddon, forklarte Manson.
Manson, som fortsatt drømte om å bli en stor låtskriver, planla å utgi et album der tekstene skulle sette i gang rasekrigen. Ingen produsenter bet på.
Plan B var å drepe hvite rikinger
En bitter Manson iverksatte derfor en plan B. Han beordret noen av sine mest ihuga disipler ut for å drepe «hvite rikinger» – og på den måten hjelpe folk med å sparke i gang verdens undergang.
Om kvelden 8. august ga han instruksjoner, skytevåpen og kniver til de fire utvalgte; tre kvinner og en mann. Huset i Cielo Drive var ikke helt tilfeldig valgt. Manson hadde en gang blitt fornærmet av en musikkprodusent der.
At huset hadde nye beboere, den kjente filmregissøren Roman Polanski og hans kone Sharon Tate, var av mindre betydning.
– Nå er det tid for Helter Skelter. Ødelegg alle, så grusomt dere kan, sa Manson.
Det var alt 21 år gamle Susan Atkins, som de andre kalte «Sexy Sadie», trengte å høre. De gjorde som de hadde blitt bedt om. Polanski var ikke hjemme. Men Tate hadde besøk av et vennepar og frisøren sin.
Alle de tre gjestene ble drept. Det samme ble en unggutt som tilfeldigvis skulle hente et stereoanlegg, og som hadde parkert bilen i oppkjørselen da morderne klatret over gjerdet til eiendommen.
Dødspatruljen var ikke ferdig. To kvelder senere ble det velstående ekteparet Leno og Rosemary LaBianca funnet bakbundet og knivdrept med til sammen 67 stikk i sitt hjem i Los Angeles. En forskjærkniv var stukket inn i mannens overkropp, på magen var det rispet inn bokstavene «WAR».
På veggen var slagordet «død over grisene» malt med blod. På kjøleskapsdøren sto det, feilstavet, «HEALTER SKELTER».
Les også: Paul Bernardo og Karla Homolka: Sex-uhyrene som voldtok og drepte
Sinatra av kroken
Manson var selv til stede under drapene på LaBianca-paret, for «å vise hvordan det skulle gjøres».
Det hadde vært litt kaos kvelden før, og vanskelig å takle ofrenes panikk.
Atkins hadde gått tom for blod da hun skrev på døren, det skulle egentlig stått «griser» i flertall.
Manson hadde også gitt dem ordre om å vippe ut øynene til ofrene og mose dem mot veggen, men det hadde de ikke fått tid til.
– Kanskje neste gang, tenkte Susan. De hadde snakket mye rundt leirbålet om hvilke kjendiser de kunne tenke seg å drepe. Elizabeth Taylor og Richard Burton, for eksempel, det ville nok sjokkert verden.
Eller kjekkasen Tom Jones. Sexy Sadie kunne godt kutte strupen hans, etter at hun først hadde ridd ham litt. Men den hun absolutt ville ta, var Frank Sinatra.
Avslørte seg selv
– Han vil helt sikkert åpne døren for en ung, vakker kvinne. Vi skal henge ham opp på en kjøttkrok og flå ham, mens musikken hans spiller. Charlie drømmer om å lage små vesker av huden, og selge dem i hippiebutikker, så alle kan få en del av ham, sa Susan Atkins plutselig til en medfange noen måneder etter drapene i Beverly Hills.
Atkins satt da inne, fengslet for noe småtteri, og ennå hadde ingen hørt om Charles Manson.
Men Atkins skrøt av profeten i ørkenen, og røpet alt. At hun hadde sett Sharon Tate inn i øynene og hørt henne trygle for sitt og det ufødte barnets liv. At hun hadde bedt hora om å holde kjeft.
Og at kniven gled overraskende lett inn.
Politiet hadde famlet i blinde hele høsten, og hadde ikke engang knyttet de to store drapssakene til hverandre. Plapringen til Susan Atkins forandret på alt. Rystet røpet medfangen innholdet i samtalene for politiet.
Det ble det store gjennombruddet i saken. Under en razzia mot ranchen, ble Charles Manson dratt frem fra et gjemmested etter det store, bustete jesushåret sitt.
Det eneste profeten sa, var «au».
Les også: Kassereren hadde ingen anelse om at han nettopp var blitt ranet av verdens mest ettersøkte person
Slapp aldri ut igjen
* Charles Manson, Tex Watson, Patricia Krenwinkel, Susan Atkins og Leslie van Houten ble dømt til døden for sine roller i de syv drapene i august 1969. Da California midlertidig opphevet dødsstraffen i 1972, ble straffene automatisk omgjort til fengsel på livstid.
* Charles Manson døde i 2017. Han ble 83.
* Susan Atkins døde i 2009.
* Tex Watson giftet seg i 1978, og er blitt far til fire mens han har sittet inne.
* Patricia Krenwinkel har sittet i fengsel siden 1. desember 1969 – lengre enn noen annen kvinne i Californias historie.
* Leslie Van Houten har søkt om prøveløslatelse 22 ganger. Den siste søknaden er ikke endelig avgjort.
* Sjåføren Linda Kasabian vitnet mot de andre og fikk immunitet. Hun levde i fattigdom et sted på østkysten da mediene sporet henne opp for noen år siden. Sektmedlemmene Bobby Beausoleil og Steve Grogan ble dømt for et annet drap. Grogan ble benådet i 1985.
