HISTORISKE FEMLINGER:
Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk
Beslagla babyene for å hindre at de ble utnyttet - gjorde dem til en pengemaskin for staten.
De ble kalt mirakelbabyer da de ble født.
Men livene til de sensasjonelle femlingene skulle bli en tragedie fylt av griskhet, hensynsløshet og misbruk.
Mirakelbarna
Dionne-søstrene ble født i mai 1934, på landsbygda utenfor Ontario i Canada, mot alle odds.
Moren Elzire hadde hatt mistanke om at hun bar tvillinger, men muligheten for at hun kom til å føde femlinger var det ingen som tenkte på.
Overraskelsen var derfor stor for legen Allan Roy Dafoe (på bildet øverst), som tok i mot de fem barna kun assistert av to jordmødre. Dette ble senere hyllet som en stor bragd.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Det var heller ikke en selvfølge at barna skulle overleve og vokse opp. Å bli født to måneder for tidlig er alvorlig i dag - i 1930 var det langt mer alvorlig. I tillegg var det altså snakk om hele fem spedbarn, som til sammen veide 6 kilo. Altså veide de såvidt over en kilo hver. Likevel, alle fem levde.
Det gikk ikke lang tid før nyheten om "Mirakelbabyene" Annette, Emilie, Yvonne, Cecile og Marie spredte seg over hele verden. Og berømmelsen skulle bare vokse.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Staten griper inn
Etter bare fire måneder hos foreldrene begynte nemlig den canadiske staten å blande seg inn. Myndighetene hadde funnet ut at foreldrene ikke var skikket til å ta seg av fem nyfødte barn, blant annet på grunn av sin økonomiske situasjon.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Faren Oliva-Edouard og moren Elzire Dionne var bønder uten mye inntekt, som hadde fem barn fra før. Det skulle imidlertid vise seg at staten ikke nødvendigvis bare var motivert av barnas velbefinnende.
Umiddelbart etter at nyheten om femlingene brast, begynte faren Oliva å motta tilbud fra personer som ville tjene penger på mirakelbabyene. Oliva hadde som sagt lite å rutte med, og med femlingenes ankomst hadde antallet barn å forsørge fordoblet seg over natten.
Han gikk derfor med på å stille ut barna under Verdensutstillingen i Chicago i 1933. Allerede dagen etter angret han seg, og kansellerte kontrakten.
Da var det allerede for sent. Myndigheten hadde hørt om avtalen, og kom på banen. Ekteparet mistet foredreretten til femlingene, som nå ble tatt hånd om av det offentlige. Faktisk ble det innført en egen lov for å sikre staten formynderskap over femlingene frem til deres 18-årsdag: The Dionne Quintuplet Guardianship Act.
Les også: (+) Uløste mysterier: Flyene som bare forsvant
Hykleri og freakshow
Myndighetene hevdet at barna ble tatt hånd om for å sikre dem mot bakterier (!), kidnappere, og å bli utnyttet. Det siste punktet skulle vise seg å være et tilfelle av hykleri uten like.
Myndighetene fant nemlig tidlig ut at det var penger å tjene på de fem babyene. Sykesøstrene bar barna ut på en veranda og viste de fram én etter én til folkemassen utenfor.
Utad ble oppveksten til femlingene fremstilt som priviligert, med en rekke sykesøstre som sto til tjeneste dag og natt, eget svømmebasseng og en lekeplass bare for femlingene.
Virkeligheten var en helt annen. Søsknene hadde riktignok en egen lekeplass, men den var glasset inn. Tre ganger om dagen stimlet betalende tilskuere til for å observere femlingene mens de lekte. I grupper på 100 ble turistene sluppet inn i en korridor hvor de hadde fullt innsyn til hagen hvor femlingene lekte.
Etter noen minutter med intens stirring ble turistene skysset ut, før en ny gruppe på 100 ble sluppet inn. Og slik fortsatte det, dag ut og dag inn, med cirka 6000 besøkende hver dag. Mellom 1936 og 1943 var nesten tre millioner mennesker innom "Quintland".
(artikkelen fortsetter under bildet)
Dionne-femlingene var Nord-Amerikas mest berømte mennesker, og var overalt i media, på postkort, og på suvenirer av alle slag. Jentene ble brukt til å markedsføre alt fra frokostblanding og kondensert melk, til tannkrem og vaskemiddel. De spilte hovedrollen i tre Hollywood-filmer; "The country Doctor", "Five of a kind" og "Reunion", lettere omskrevne versjoner av jentenes liv, hvor legen Allan Roy Dafoe ble glorifisert som helten som hadde holdt femlingene i live.
De to jordmødrene som hadde assistert Dafoe under fødselen åpnet sin egen suvenirbod, i likhet med femlingenes far Oliva, som blant annet solgte "magiske fruktbarhetssteiner" fra familiens gård.
Femling-manien gjennomsyret nå hele Nord-Amerika, og alle ville ha en bit av kaken.
Les også: (+) Hitlers verste kvinnelige fangevokter og bøddel
Tilbake til foreldrene
Femlingene vokste opp isolert fra omverdenen, og kun noen få ganger i løpet av flere år fikk de lov til å forlate området som var bygget opp rundt dem, som på folkemunne fikk navnet "Quintland". Foreldrene bodde riktignok rett over gaten, men etter hvert som femlingene vokste opp følte de seg ikke hjemme i foreldrenes hjem.
Da femlingene var 9 år gamle vant Oliva-Edouard og Elzire tilbake foreldreretten, etter en lang og hard kamp. Det virker dessverre ikke som det var det var kjærlighet som var motivasjonen bak foreldrenes årelang kamp. Nok en gang var det pengene som lokket.
Visse anslag sier at femlingene genererte cirka 27,5 milliarder kroner i inntekter til Ontario-provinsen på under et tiår (omgjort til dagens kurs), noe som gjorde søsknene til en sterk utfordrer til Canadas største turistattraksjon, fossefallene i Niagara-elven. Oliva og Elzire var tydeligvis ikke fornøyd med inntektene fra Olivas steinsalg, og ønsket mer.
Les også: (+) Den bitte lille damen var verdens mektigste kvinne
(artikkelen fortsetter under bildene)
Småpenger for ødelagt barndom
I sin selvbiografi "We Were Five" fra 1965 skrev jentene at foreldrenes hjem, som i 9-års alderen også ble deres hjem, var det "tristeste hjemmet vi hadde hatt". Dette er harde ord, spesielt med tanke på oppveksten deres så langt i livet. Moren ble beskrevet som kjærlighetsløs, mens faren ble stemplet som kontrollerende på grensen til tyrannisk. I boken "The Dionne Quintuplets: Family Secrets" fra 1995 beskyldte de tre gjenlevende søstrene også faren for å ha misbrukt dem seksuelt.
Da de fem søstrene fylt 18 år, flyttet alle ut. Til tross for de vanvittige inntektene de hadde generert, var det ikke mye femlingene satt igjen med. Da jentene var 7 år hadde bare én million dollar* funnet veien til fondet som skulle sikre fremtiden deres. Femlingene fikk tilgang til fondet da de fylte 21. I stedet for å vokse jevnt og trutt, hadde summen skrumpet inn til 800. 000 dollar. Noe som riktignok var en pen slump penger på den tiden. Som betaling for en fullstendig ødelagt barndom er det likevel knappest noe å snakke om.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
(artikkelen fortsetter under bildet)
Ikke forberedt på verden
Barndommen gjorde også at jentene langt ifra var forberedt på livet ute i den virkelige verden. De visste ikke verdien av penger, og de visste ikke hvordan man levde et vanlig liv. Og ikke minst hadde de problemer med å stole på andre mennesker, etter å ha sett på som pengemaskiner hele sitt liv.
Det lille de satt igjen med av penger, forsvant raskt da jentene skulle prøve seg ute i den store verden på egenhånd. Emilie gikk i kloster, og ble nonne. Hun døde av et anfall allerede i 1954, mens Marie døde av blodpropp i 1970. I 1998 levde de tre gjenlevende av søstrene, Annette, Cecile og Yvonne, sammen i et hus utenfor Montreal. De forsøkte da å få endene til å møtes på en samlet månedsinntekt tilsvarende i overkant av 6000 norske kroner.
Etter å ha etterlyst kompensasjon for pengene som hadde forsvunnet fra fondet, fikk de tre kvinnene et tilbud om 16. 5000 kroner i måneden fra den canadiske staten. Etter et voldsomt press fra publikum ble dette endret til en engangsutbetaling på 4 millioner dollar, altså rundt 33 millioner norske kroner.
Yvonne døde forøvrig i 2001. Dermed er Annette og Cecile de eneste gjenlevende av Dionne-femlingene.
Les også: Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller
Moderne parallell
Med tanke på at dette skjedde på 1930-tallet, er det ikke rart legene hadde lite erfaring med slike hendelser. For eksempel fikk USA sitt første tilfelle av jentefemlinger i juli i år, noe som sier noe om hvor sjeldent dette er.
Den engelske avisen Daily Mail var blant mediene som rapporterte om den sjeldne fødselen. I en interessant parallell til Dionne-femlingene, tok det fire måneder før far Adam og mor Danielle fikk ta med seg barna hjem. Denne gang var det imidlertid helsemessige årsaker som lå til grunn, og ikke det at staten ville tjene store penger på de små.
Forhåpentligvis - og sannsynligvis - får disse femlingene et atskillig bedre liv enn Dionne-femlingene.
*dollar i teksten omtaler US dollar, ikke canadiske dollar
Kilder: Time Magazine, The Independent, Quintland.com, Wikipedia, The New York Times, Habicurious
