Graver kull
Monstermaskiner skal sluke 12 landsbyer
Om 18 år skal det etter planen være slutt for gravemaskinene i kullgruven Garzweiler helt vest i Tyskland. Men først skal 12 landsbyer spises opp.
Kanskje bærer vinden med seg lyden av en gravemaskin som river et hus. Hører man ekstra godt etter, kan man høre en dyp dur fra det fjerne. Det kan være fra motorveiene.
Eller kanskje fra de enorme bøttegraverne i et av Tysklands største dagbrudd for brunkull; Garzweiler. Men ellers er det nesten plagsomt stille i landsbyen Holz, sydvest for Düsseldorf.
Holz − den dødsdømte landsbyen. Bolighus, butikker, kneiper, restauranter, kirker – alt anlagt i etterkrigstidens optimisme, nå forlatt og overlatt. Holz − en av 12 landsbyer som skal fortæres i kullgravemaskinenes siste måltid.
Skitne giganter
I 2038 skal det være slutt. Tyske myndigheter har bestemt at da skal «Der Kohlenausstieg» være fullført.
I løpet av 18 år skal all utvinning av kullet som dannet grunnlaget for industrinasjonen og som er kjernen i tysk elektrisitetsproduksjon, være stoppet. Behovet for å redusere klimagassutslipp fordrer slike kraftfulle beslutninger, har tyske myndigheter slått fast.
Men om tyskerne klarer å holde tidsskjemaet, er uvisst. Alternativet til brunkull var lenge atomkraft. Men atomkraft har tyskerne også besluttet å kutte ut etter ulykken i atomkraftverket Fukushima i Japan, forårsaket av jordskjelvet 11. mars 2011.
En aktør som ikke har tenkt å rydde og slukke lyset på en stund, er energikjempen RWE.
Selskapet har to kullkraftverk i nabolaget til Garzweiler: Grevenbroich-Frimmersdorf og Neurath. Det førstnevnte var på 1970-tallet det største kullkraftverket i verden. 36 kjøletårn signaliserte tysk velstand og vekst.
Etter planen skal kraftverket legges ned 1. oktober neste år. Neurath-kraftverket er Tysklands største kraftverk og det nest største kullkraftverket i Europa.
Garzweiler-dagbruddet forsyner de umettelige ovnene med brunkull. Dagbruddet er i dag 40 kvadratkilometer stort og er arbeidsplass til over 1700 mennesker.
Tar til motverge
Mens Norge og EU planlegger strømkabler for overføring av ren energi til det tyske energimarkedet og franskmennene ruster opp sin produksjon av utslippsfri kjernekraft, planlegger RWE å utvide Garzweiler-gruven.
I veien for det nye dagbruddet, og over anslagsvis 1,3 milliard tonn brunkull, ligger 12 landsbyer.
7600 mennesker og deres hjem er direkte berørt. Flere av landsbyene med røtter tilbake til tidlig middelalder er allerede nedlagt.
Innbyggerne er kjøpt ut og flyttet til andre områder. Motorveien A 61 der tyskerne har dundret frem i fri fart, ender i dag i en smal avkjøringsrampe foran området.
Men nå tiltar protestene.
Innbyggerne i fem landsbyer som ennå ikke er fraflyttet, har fått selskap av andre med betydelig erfaring i sivil ulydighet. I fjor høst kom det til konfrontasjoner mellom demonstranter, lokalbefolkning og politi.
Mens demonstranter sloss med politiet, har flere av innbyggerne gått sammen i bevegelsen «Menneskerettigheter foran gruverettigheter».
De nekter å godta RWEs tilbud om kjøp av boligene, og vil dermed tvinge energigiganten til å gå til retten for å få en formell tillatelse til å overta landsbyområdet med tvang.
− Det knuser hjertet mitt å tenke på at hele mitt liv skal ødelegges av en kullgravemaskin, sier Marita Dresen i Menneskerettigheter foran gruverettigheter til The Guardian.
− Vi ønsket ikke å gå rettens vei, men vi ser ingen annen mulighet til å få en juridisk avklaring. Vi kjemper ikke bare for våre landsbyer, men for alle som er mot kulldrift over alt − og for klimaet, sier hun.
Men i RWE er kursen uforandret:
− Vi beklager å måtte gå til slike skritt mot innbyggerne i de berørte landsbyene. Men vår industri skal fases ut og ikke bråstoppes, så vi trenger kullet under disse landsbyene, sier Guido Steffen i RWE til The Guardian.
Kilder: Wikipedia, Stern, The Guardian
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2020, og sist oppdatert 27/05 2020.
