BRUNKULL-GIGANTENE
Verdens største landgående maskiner kan snart vært historie
Schaufelradbaggerene graver døgnet rundt i Tysklands enorme og kontroversielle dagbrudd med brunkull. Men nå synger kolossene på siste vers.
Kull er fortsatt en svært mye benyttet energikilde i verden.
Kina er verdens suverent største kullprodusent, men Tyskland troner på toppen når det gjelder lignitt, bedre kjent som brunkull. Tyskland har også en av verdens største forekomster av det omstridte brunkullet.
I 2018 var brunkull råstoff til rundt 25 prosent av strømmen som ble produsert i Tyskland. Og samme år produserte landet 166 megatonn med brunkull, ifølge International Energy Agency.
For å grave ut brunkullet benyttes monstermaskiner som er blant verdens største landgående kjøretøyer.
RWE Power AG, som er den nest største produsenten av elektrisitet i Tyskland, har seks monstermaskiner som er kategorisert som «240.000 m³/d class».
Les også (+): Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Tre uker på å tilbakelegge en strekning på 22 kilometer
Schaufelradbagger 288, bare omtalt som Bagger 288, er en av kongene. Arbeidet med monsteret ble påbegynt i 1975, og tre år senere var produsenten Krupp (nå ThyssenKrupp) ferdig.
Bagger 293 /MAN TAKRAF RB293 /SRs8000:
Lengde: 240 meter
Høyde: 96 meter
Vekt: 13.500 tonn
Motorer: 3 X 1680 kW
Toppfart: Ca. 1 km/t
Kapasitet: 240.000 kubikkmeter i døgnet
Pris: 100 millioner dollar
Den enorme Bagger 288 ble straks satt i sving i dagbruddet i Hambach. Det åpnet i 1978 og er RWEs største dagbrudd.
Tagebau Hambach ligger mellom Bergheim og Jülich i delstaten Nordrhein-Westfalen.
Bagger 288 kan best beskrives som en gigantisk gravemaskin med skovlhjul, en såkalt bucketwheel excavator (BWE).
Den er stor som en fabrikk; 225 meter lang, 95 meter høy og veier rundt 13 000 tonn, tilsvarende 8667 vanlige personbiler.
Kolossen har en kapasitet på 240 000 kubikk masse om dagen som tilsvarer 10 000 fullastede dumpere.
Skovlhjulet har en diameter på 22 meter og består av 18 skuffer. Hver skuff har plass til 6600 liter, noe som tilsvarer 44 fulle badekar.
I 2001 var det ikke lenger bruk for Bagger 288 i Hambach-dagbruddet. Den ble dermed flyttet til Garzweiler-bruddet like i nærheten. Men det var ingen enkel operasjon for en maskin som kan bevege seg ti meter i minuttet.
Bagger 288 brukte tre uker på å tilbakelegge en strekning på 22 kilometer.
Les også: Svein-Erik bygget drømmegarasjen – på 125 kvadratmeter
Det største landgående kjøretøyet
288-monsteret er ikke alene. Det finnes flere slike gigantiske schaufelradbaggere.
Maskiner som Bagger 281 (fra 1958), Bagger 282, Bagger 285, Bagger 287 og Bagger 291 går døgnet rundt hele uka i de tyske dagbruddene. Den foreløpig siste maskinen av denne størrelsen i den gigantiske familien av BWE-er, er Bagger 293 fra 1995.
Spesialprodusenten Takraf ga opprinnelig denne maskintypen modellnavnet SRS8000.
(Rheinisch-Westfälisches Elektrizitätswerk AG)
Hovedkvarter: Essen i Tyskland
Industri: Lignitt og atomkraft
Dagbrudd: Hambach, Garzweiler og Inden
Bagger 293 skal ifølge Guinness rekordbok være det største landgående kjøretøy, målt i vekt, som er konstruert.
Men samtlige Bagger-maskiner i denne klassen er omtrent like store. 1995-modellen er også verdens høyeste landgående kjøretøy med 96 meter.
Lengden er på 240 meter og den veier 13 500 tonn. Dersom man hadde tatt med det automatiske transportbåndet som er avgjørende for produksjonen, ville lengden økt med flere hundre meter.
På tross av den massive vekten er marktrykket bare 17,8 N/cm² eller 178 kPa, noe som ikke er langt unna marktrykket til foten din. Årsaken er at de 12 beltesettene på 15 meter har en samlet flate på 666 kvadratmeter.
Dette er nødvendig for å sikre stabiliteten.
RWE bruker et mannskap på tre til fire personer i tre skift for å holde produksjonen i gang 24 timer i døgnet, syv dager i uka.
Maskinene er elektrisk drevet
Skovlhjulet på Bagger 293 måler 22 meter i diameter, tilsvarende høyde på en åtteetasjes bygning. Det har 18 skuffer på 6,6 kubikkmeter hver.
Per sekund er det snakk om 12 tonn masse. Om man skal forestille seg hvor stort hull maskinen lager ved å ta ut 240 000 kubikkmeter masse i døgnet, vil det tilsvare å fylle en 30 meter dyp fotballbane hvert døgn.
Massen blir ført over på et transportbånd som går gjennom maskinen og over på et eksternt bånd som er flere kilometer langt.
Fra båndet blir det fraktet over på godstog som transporterer massen til kraftverkene Neurath og Niederaussem som også er drevet av RWE.
Bagger-maskinene er elektrisk drevne. Om man skulle brukt samtlige elektriske motorer samtidig, noe som er utopi siden man ikke graver, forflytter seg og roterer samtidig, ville maskinen brukt 20 megawatt.
Det er nok til å forsyne en liten bygd med elektrisitet.
Det er kanskje en tankevekker at disse kjempene drar strøm av det samme nettet som de skal være med på å forsyne. Men ifølge RWE krever utstyret som brukes kun 3,5 prosent av energien i lignitten som utvinnes.
Stort menneskeskapt landskap
Brunkullgruven i Hambach er nå rundt 400 meter dyp og omtales som «det største hullet i Europa». Under det totalt 85 kvadratkilometer store området som er godkjent for kullutvinning, skal det finnes 2,5 milliarder tonn med lignitt, ifølge RWE.
Brunkullet kan finnes ned til 450 meter under bakkenivået i Hambach.
Overskuddsmassene består av sand, grus og leire. Gjennom årene har massene dannet en egen åskam med navnet Sophienhöhe.
Dette menneskeskapte landskapet er godt synlig like nord for dagbruddet Hambach, har et omfang på flere kvadratkilometer og ruver 200 meter over det flate landskapet rundt.
Brunkullet er svært kontroversielt
Brunkullet er svært kontroversielt på grunn av CO₂-utslippet som kommer som en følge av bruken.
Ved de gigantiske dagbruddene i Hambach og Garzweiler har det vært store protester.
I fjor deltok sågar Gretha Thunberg i protestaksjonen i Hambach. Der aksjonistene har protestert mot ødeleggelsene av Hambach-skogen som etter planen skulle hugges ned for å grave ut jorden trærne står på.
Protestene er blitt et symbol på den innbitte motstanden mot utvinning og bruk av brunkull. RWE ble til slutt tvunget til å stanse arbeidet ved dagbruddet.
I kjølvannet av protestene ved Hambach-skogen har det kommet en rekke søksmål fra de ulike partene i saken. De tyske føderale myndighetene har imidlertid besluttet at skogen skal bevares.
Maskinene må holde minimum 50 meter avstand til skogen, men fortsetter å jobbe i andre deler av det enorme gruveområdet.
Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over
Skal avvikle kullkraftproduksjon
Men selv om virksomheten pågår døgnet rundt, så synger Bagger-maskinene på siste vers. For ikke bare skal Tyskland avvikle alle atomkraftverkene sine inne 2022.
Landet har også vedtatt å avvikle produksjonen av brunkull. En «kullkommisjon» nedsatt av den tyske regjeringen la i 2019 frem en 336-siders rapport der den anbefalte avvikling av all kullkraftproduksjon i Tyskland innen 2038.
I midten av januar i år ble regjeringen ifølge NTB enig med de kullproduserende delstatene og kullprodusentene om avvikling av kullutvinningen.
Produsentene skal kompenseres med en sum tilsvarende rundt 43 milliarder kroner.
Utfordring ved avviklingen
Men avviklingen av gruvene er ikke uten utfordringer. Hvert år utvinnes 40 millioner tonn brunkull bare i Hambach-bruddet, og ifølge Bloomberg forsyner det åtte millioner husstander med strøm og sysselsetter 4600 mennesker.
For hele Rheinland-regionen er det snakk om 100 millioner tonn i året. Rundt 90 prosent brukes til elektrisitet, og brunkullet fra regionen står for produksjonen av 70 milliarder kwh strøm i året, ifølge RWE.
Så mange som 10 000 mennesker er sysselsatt i brunkullproduksjonen i Rheinland-regionen.
Derfor har det også vært motdemonstrasjoner mot nedleggelsene, organisert av mennesker som forståelig nok frykter for arbeidsplassen sin.
