− Aga Khan prioriterer sine egne, sier norsk ekspert
Aga Khans bistandsimperium er blant de dyktigste i Asia til å skrive søknader om penger, i følge Arne Strand ved Christian Michelsens institutt.
Det store spørsmålet er hva bistandspengene man gir til Aga Khan-stiftelsene går til: Bistandsprosjekter eller deres egen organisasjon, sier Arne Strand.
Den assisterende direktøren ved Christian Michelsens Institutt er blant Norges fremste eksperter på Afghanistan, og har forsket på koordinering av humanitær bistand i komplekse nødsituasjoner.
− Ekstremt proffe
− Aga Khan-systemets diplomater ved hovedkontoret i Genève er ekstremt proffe. De har og bruker de rette ordene for å få innfridd søknader om bistandsmidler fra ulike givere, blant dem statlige. Det er ikke tvil om at de er bedre organisert enn andre grupper i Afghanistan, sier Strand.
Aga Khan-systemet har fremstått som en ideell partner for Norge, mener han:
− Det er delvis privat og bruker det lokale private næringsliv i sitt arbeid. Samtidig som Aga Khan er muslim, går ismaili-bevegelsen for å være moderat, bestående av fredelige handelsfolk og folk med høyere utdanning, og dermed en motvekt mot mer fundamentalistiske krefter. Og man skal ikke legge skjul på at de har gjort enormt mye på kulturfeltet.
Mulimsk sekt
Ismaili-sekten, der Aga Khan er åndelig leder, har tradisjonelt hatt en mellomposisjon mellom sjia- og sunnimuslimer, en posisjon som har gitt sekten større politiske muskler enn oppslutningen skulle tilsi. Tidlig på 1990-tallet ble sekten involvert i maktkampen i Afghanistan på en ny måte, ved at Taliban definerte dem som «vantro».
− Har Aga Khan-systemet brukt norske bistandsmidler for å styrke sin egen politiske posisjon i Afghanistan?
− Det er et godt spørsmål, svarer Strand, som sier at det har vært et dilemma at enkelte områder har fått norsk støtte fordi Aga Khan-stiftelsene har hatt virksomhet der. Områder der ismailiene står sterkt blir prioritert, sier han.
− Samtidig har Aga Khan sin utviklingsorganisasjon også jobbet i andre områder i Afghanistan, så de har ikke ekskludert andre.
Troende betaler tilbake
Et særtrekk ved ismaili-sekten er at medlemmene betaler en andel av lønnen sin til Aga Khan-systemet. Når Aga Khan-stiftelsene derfor ansetter sektmedlemmer i norskfinansierte prosjekter, vil penger flyte tilbake til systemet.
− De må ha en ordning med «tiende»-betaling. Det er en grunn til at de har klart å etablere en så sterk organisasjon og diplomatisk korps. Men hvor mye av lønnen de lokale ansatte i Afghanistan betaler tilbake til Aga Khan-systemet lokalt, og hvor mye som går til fond og stiftelser sentralt, vet jeg ikke, sier Arne Strand.
Økonomien i Aga Khans utviklingsfond er nemlig ikke videre gjennomsiktig.
− Åpenhet rundt finansiering er ofte en utfordring for organisasjoner med mange donorer, sier Arne Strand.
Vanskelig å følge opp
Fordi penger kommer fra flere givere og brukes på flere aktiviteter, er det ikke godt å si hvilke penger som går til hva, og om noe blir borte på veien. Når Vi Menn forteller Strand om at gratis-bidrag fra en kontrabassist er ført som «aktivitet» i rapporter til norske myndigheter, at oppgitte samarbeidspartnere avviser samarbeid, at budsjetter og regnskap stemmer i sum, men konsekvent avviker på de ulike budsjettpostene, er Strand klar:
− Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan gjør det vanskelig for norske diplomater å følge opp hvordan norske bistandsmidler blir brukt og hvordan prosjektene blir gjennomført. De er avhengige av eksterne evalueringer for å sikre seg mot misbruk av midler.
I 2012 ble det gjort et forsøk på å se hvordan det hadde gått med norsk bistand i Afghanistan i årene 2001–2011. I rapporten fra Norad fremgår at korrupsjon er og har vært den største trusselen mot effektiv bistand i landet.
Sjekket ikke pengebruk
Seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Elling Tjønneland, fikk 200 000 kroner for å finne ut om Aga Khans kulturstiftelse leverer som forventet. I 2016 forelå rapporten for studiene av aktiviteten i Sveits, India og Malaysia i årene 2012–2015.
− Det er utfordrende å måle effektivitet spesifikt på den norske støtten. Det finnes ingen prosjektdokument eller kontrakt som spesifiserer støttens forventede produksjon, utfall og resultater, skriver Tjønneland i rapporten.
Han så ikke på Aga Khan-systemets pengebruk.
− Mitt mandat var ikke å se på regnskap eller kostnadseffektivitet, men å se på resultatet av aktiviteten, svarer Tjønneland i en e-post til Vi Menn.
I rapporten konkluderte han likevel med at Norges støtte til Aga Khans kulturfond har vært meget vellykket.
− Aktiviteter og resultat kan være store og markante selv om prosjektdokument er svake på resultatrammeverk, skriver Tjønneland.
Flytende grenser
Vi Menn har tidligere omtalt hvordan 30 millioner bistandskroner gikk blant annet til ombygging av to historiske bygninger nord i Pakistan. «Bevaring av nordpakistansk kulturarv» var prosjektets formål.
Det kunne stått «ombygging til luksushotell».
For da prosjektet var ferdig, var de historiske bygningene blitt hoteller i toppklasse, drevet av hotellkjeden Serena. Hotellkjeden inngår i den kommersielle delen av Aga Khans forretningsimperium (Vi Menn uke 46, 2019). Den norske ambassaden betalte også en låt med video for markedsføring av de Aga Khan-drevne hotellene.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 18 2020
Denne saken ble første gang publisert 03/04 2020, og sist oppdatert 03/04 2020.