Fra krigshelt til storjeger

Hylet! Det karakteristiske hylet til maralhjorten setter i gang adrenalinpumpa til mannen med rifla. Espen og guiden hans har trasket optimistisk rundt i de sibirske fjellene i fem-seks dager, og nå er lokkingen endelig besvart på 2000 meters høyde.

LES OGSÅ: Har du betalt krigsforsikringen? Espen Haugelands blogginnlegg i anledning frigjøringsdagen

Snart går de rolig mot den digre bukken. Geviret stikker opp fra en stor stein. Så skimtes nakken og frambogen. Men ikke mer. Avstanden er rundt førti meter.

Espen, denne fødte jeger og meritterte offiser i Telemarkbataljonen, begynner å skjelve. Han klarer ikke å skyte. Er det ærefrykt for dette majestetiske dyret, som er mye større enn en norsk hjort? Han prøver å samle seg.

Nå stirrer bukken ham rett inn i øynene. Den tar to skritt framover. Da drønner det i rifla. Hjorten deiser over ende.

– Det var en intens og spennende seanse. Jeg var helt utladet etterpå, er Haugelands oppsummering av en av de råeste jaktopplevelsene i minneboka hans.

LES OGSÅ: (+) Hun var krigstidens mest forhatte kvinne - og ble utsatt for både hevn og en grusom straff

Tildelt krigskorset

Og sitrende minner er det flust av i denne jordnære og sympatiske lyngdølens liv.

Selv kaller han seg bare en ganske vanlig kar fra Sørlandet, som er blid og fornøyd. Men 8. mai 2016, på selve frigjøringsdagen, var Espen ingen vanlig mann. Da ble han hyllet som Norges nye krigshelt, og tildelt Krigskorset med sverd – Norges høyeste utmerkelse – av kong Harald.

Og lovprist av både forsvarsminister og statsminister. Bakgrunnen, en heltedåd av de sjeldne, kommer vi tilbake til.

«Det største øyeblikket i livet mitt», uttalte en overrasket og megastolt lyngdøling.

Et liv med gevær og fiskestang okkuperte den unge Espens hode fullstendig. For en energibunt og naturelsker var klasserommet et lite givende sted. Ofte ble han sittende og kikke ut av vinduene, særlig når duer fløy forbi. Jakt, tenkte han. «Jeg vil på jakt.»

– Jeg sneik meg ut med luftgevær gjemt i buksa, bort til småskogen og trostejakt. Ikke helt lovlig. Senere var vi noen kamerater som skjøt duer på jordet rett ved et byggefelt. Med hagle. Heller ikke det spesielt lovlig, forteller Espen.

Eventyrlyst

I dag lever han godt av sine hovedinteresser – som innehaver av den populære butikken Lyngdal jakt- og fiskesenter.

En butikk som ble akkurat den utfordringen han trengte da han kom tilbake fra Afghanistan i 2004.
– Det ble bra terapi for meg. Veteraner trenger nye utfordringer med en gang.

LES OGSÅ: (+) Dette må være gapahuken med Norges fineste utsikt

Eventyrlyst fikk Haugeland til å søke seg inn i Telemarkbataljonen etter førstegangstjeneste, befalsskole og pliktår. Og i uniform, i motsetning til på skolen, gjorde han det skarpt. Forsvarslivet var en innertier av en tilværelse. Ut i naturen med våpen!

Allerede på befalsskolen begynte tankene hans å kretse rundt Kosovo.

Spenning og eventyr var en ting, men også en nysgjerrighet på å oppleve andre kulturer og folkeslag. Den første ferden endte da også i Kosovo. Oppdraget var å støtte det lokale politiet med å utføre jobben sin.

Daglige trefninger

Mens Haugeland var på en høstøvelse i Finland, fikk han ordre om å dra til det krigsherjede Afghanistan på nyåret i 2004. Denne gang var oppgaven å støtte afghansk politi og hær med sikkerhet i Kabul.

Et kultursjokk av dimensjoner var en ting, men her var det ikke rom for slurv. Flere ganger i uka var det tilfeller av bilbomber og selvmordsbombere.

– Da vi gikk av flyet, fikk vi utdelt ammunisjon. Skarp ammo. Å patruljere med skarpe våpen var uvant. Vi var ikke i en stridssone, men rundt oss foregikk drap og henrettelser. Men ingen angrep rettet mot oss, sier Espen.

En av de mest erfarne i kompaniet hans, Tommy Rødningsby (29), ble den første norske soldaten som ble drept i Afghanistan. På en patrulje ble han truffet av en rakettdrevet granat.

– Han tok smellen for de fire andre i bilen. Vi måtte være på tå hev hele tida. Det kom daglige rapporter om allierte trefninger, sier Espen, som også oppdaget hvor vakkert og dyrerikt landet er. Omgivelser som hadde vært perfekt for en jeger.

Bombe og fjernutløser

Kabul 21. april 2004: Troppen fra Telemarkbataljonen sitter i en framskutt base inne i byen og venter på klarsignal. De skal stoppe overleveringen av en improvisert bombe som skal brukes et sted i Kabul.

Det skal skje på en lokal tesjappe. Idet den norske troppen stormer kafeen, klarer bombemannen å unnslippe.

Fenrik og lagfører Haugeland setter seg i en Land Cruiser sammen med to amerikanere og en informant.

LES OGSÅ: (+) Shetlandsgjengen: En gjeng ustyrlige fiskere som hatet Hitler

Selvmordsbomberen må finnes. Informanten får kontakt med ham på telefon, og det snakkes om en stor bussholdeplass på andre siden av Kabul-elva. Er det bare et spill? Nordmannen og et par andre i troppen løper til bussholdeplassen.

Der skaper flere tusen mennesker en yrende og kaotisk stemning. Men midt i mengden identifiserer de bombemannen. Hans dødbringende dævelskap er en trykkoker av sprengstoff, spiker og skruer. Veldig mange mennesker står i fare for å dø. Fenriken legger på sprang.

– Vi vet at han har bombe og fjernutløser på seg, og vi skjønner at om vi ikke får kontroll på ham, kan dette ende veldig galt og mange liv kan gå tapt. Jeg tar en Glock 9 mm ut av hylsteret på låret og løper mot mannen. Kanskje må jeg skyte i bevegelse. Da jeg er rundt en meter unna, snur han seg. Posen hives opp i lufta idet jeg kaster meg over mannen. Posen treffer betongen, gir fra seg en metallisk lyd. Vi holder pusten. Den eksploderer ikke.

Men dramaet er langt fra over. Bombemannen er krakilsk, prøver å nå fjernutløseren. Armene hans må under kontroll.

Brutal kamp

– Det blir en brutal nevekamp. Etter hvert får jeg en fot på halsen og armen hans. Men folkemengden kommer nærmere og nærmere. De har sett en kar i uniform gå løs på en afghaner.

De rødsprengte øynene deres er fulle av hat. Jeg retter pistolen mot dem. Dette er en situasjon jeg frykter, kan ikke håndtere en sånn mengde. Jeg forklarer dem om bomben – men de er jo vant til bomber. De hører ikke på oss. Blir bare enda mer truende.

De blir reddet av et nederlandsk Apache-helikopter som har fulgt patruljebilen hele veien. Piloten går lavt ned og får spredd folkemassene, og kolleger fra troppen kommer styrtende til.

Etter hvert blir bombemannen avhørt, og samme natt går Haugeland og enheten fra Telemarkbataljonen til aksjon mot bombefabrikken. Og redder enda flere liv.

– Så det var bra at vi ikke skjøt bombemannen. Vi nordmenn er ikke like triggerhappy som visse andre ...

Espen Haugeland tenkte faktisk ikke over at hans heltedåd i Kabul var så farlig og spesiell – ikke før han fikk Krigskorset i 2016.

Litt mindre skummelt liv

Tilbake i Norge begynte en ny og mindre skummel epoke: Butikkdrift og dyrking av hans store lidenskaper – jakt og fiske.

Dildo, kondom og glidemiddel: Flaue ting kjøper vi på nett

Med sin rastløse energi har Espen Haugeland sporet opp dyr i de fleste europeiske land, og han har skutt hjortedyr og fjellgeiter i Sibir, Namibia og New Zealand.

Sistnevnte land skal han tilbringe tre uker i til neste år.

– Sånne jegerturer gjør at man får brukt kroppen sin, slitt litt. I forberedelsene leser jeg meg opp på folk og arter. Jeg liker å jakte på den lokale måten. Og lære om andre kulturer.

Romania, der jeg jaktet gems i fjellene, er egentlig et veldig vakkert land med flotte folk. Polen har et stort mangfold av dyr, fra hjortebukk, villsvin og rådyr.

Men det er ikke størrelsen på trofeet som betyr noe, men selve opplevelsen, poengterer Espen.

Og innrømmer samtidig at storviltjakt er utrolig gøy. Det gir ham solid puls.

– Hadde jeg bare fått lov til å dra på én jakt i året, ville jeg valgt reinsdyr. Det er slitsomt, men belønnende. Og mye mat.

Fisker laks

Han fisket mye mer før, særlig sjøørret. De siste par-tre årene er det laksefiske som har dominert.

– Det renner en elv bare 400 meter fra butikken min. Jeg kan fange en laks på vei til jobben. Fint liv, hva ...?

I disse dager er også Espen engasjert i et folkeopplysningsprosjekt som skal samle og sikre historiene fra norske soldater i tjeneste for Norge til bruk i undervisning, publikumsoppslag, bok og fremtidig forskning.

Flere spennende historier vil bli publisert i Villmarksliv og andre Egmont-publikasjoner i tiden fremover. Følg Espen på hans blogg Jegeren.