småfugl

Vil du mate småfugl i vinter? Slik holder du skjærene unna

Her får du ti tips til hvor­dan du kan mate små­fug­le­ne som over­vint­rer.

<b>BLÅMEIS:</b> Den nest mest vanlige fuglen i norske hager, ifølge årets hagefulgtelling.
BLÅMEIS: Den nest mest vanlige fuglen i norske hager, ifølge årets hagefulgtelling.
Sist oppdatert

Man­ge fug­le­ar­ter over­vint­rer i norsk snø og kul­de. Fug­le­ne sli­ter med å finne nok mat vin­ters­tid.

– Det sel­ges enor­me meng­der fug­le­mat i Norge. Det hjel­per fak­tisk at vi men­nes­ker fô­rer fug­le­ne, sier zoo­log og re­dak­tør av bla­det «Fug­le­ven­nen», Roar Solheim.

Man­ge lu­rer på om fô­ring vir­ke­lig hjel­per, el­ler om det bare er til for­lys­tel­se for oss men­nes­ker.

– De fug­le­ne som hol­der til i ditt om­rå­de, hjel­pes selv­sagt av fô­rin­gen din. Et­ter at sol­sik­ke­frø ble van­lig, har det­te også bi­dratt til at fug­ler som spett­meis og kjer­ne­bi­ter er blitt van­lig mye len­ger nord, sier Solheim, som også pre­si­se­rer at du gjer­ne kan hol­de på med fô­ring hele året.

– Det er hel­ler ikke noe pro­blem om du stan­ser fô­rin­gen noen uker hvis du rei­ser vekk om vin­te­ren. Fug­le­ne fin­ner som re­gel raskt fram til and­re fô­rings­plas­ser, sier zoo­lo­gen.

Les også: – Fuglemating kan skape problemer for hele nabolaget

Stopp katten

Man­ge har hek­ken­de fugl i fug­le­kas­ser, men opp­le­ver at kat­ter ­klat­rer opp på ta­ket av fug­le­kas­se­ne. Der­fra kla­rer de å stik­ke lab­ben inn i kas­sa og fiske ut un­ger el­ler vok­sen fugl.

– Et styk­ke so­lid net­ting rundt åp­nin­gen kan løse det­te pro­ble­met. Den kan en­ten for­mes slik at den stik­ker ut i over­kant av hul­let el­ler nær­mest som en «tun­nel» rundt hele åp­nin­gen, for­kla­rer Solheim.

En an­nen løs­ning er å kle tre­stam­men med en halv me­ter høy me­tall­pla­te 1,5–2 me­ter opp fra bak­ken. Da får ikke kat­ter el­ler mår­dyr tak med klør­ne, og kla­rer ikke å klat­re opp til fug­le­kas­sa.

Les også: De 10 vanligste fuglene på fuglebrettet

Man­ge øns­ker seg et fug­le­brett el­ler nek med yren­de liv til jul. Under bildene nedover på siden følger Solheims ti bes­te tips til hvor­dan du skal fôre små­fug­le­ne og or­ga­ni­se­re fô­rings­plas­sen for å få godt be­søk uten­for vin­du­et:

1. Fô­rings­auto­mat

Fug­le­bret­tet er egent­lig gam­mel­dags. En fô­rings­auto­mat er mye mer prak­tisk når man fô­rer med for eks­em­pel sol­sik­ke­frø. De bes­te au­to­ma­te­ne hind­rer og at fug­le­ne ski­ter i eget mat­fat, noe som er vik­tig ved sal­mo­nel­la-ut­brudd.

<b>Fô­rings­auto­mat: </b>En moderne måte å mate fuglene på er foringsautomat.
Fô­rings­auto­mat: En moderne måte å mate fuglene på er foringsautomat. Foto: Roar Solheim

2. «Brus­au­to­mat»

En smart løs­ning til en frø­au­to­mat er å gå til inn­kjøp av et frø­ut­tak i me­tall som kan mon­te­res på en stor (2 liter) brus­flas­ke. Den en li­ten og prak­tisk å ta med seg for eks­em­pel på hyt­ta. Al­ter­na­tivt fin­nes det også and­re må­ter å bru­ke en brus­flas­ke som fô­rings­auto­mat.

<b>«Brus­au­to­mat»:</b> ­Man kan lage sin egen foringsautomat ved hjelp av en brusflaske.
«Brus­au­to­mat»: ­Man kan lage sin egen foringsautomat ved hjelp av en brusflaske. Foto: Roar Solheim

3. Metallnettingrør

Meise­bol­ler og jord­nøt­ter sel­ges ofte med plast­net­ting. Stør­re fug­ler som skjæ­re og nøt­te­skri­ke kan øde­leg­ge dis­se og ta med seg inn­hol­det. Gå til an­skaf­fel­se av et sy­lind­risk metallnettingrør til den­ne type fôr. Da kan fug­le­ne hen­ge på net­tin­gen og hakke løs inn­ma­ten. NB! Plast­net­tin­gen MÅ fjer­nes!

<b>Metallnettingrør:</b> Hjelper til å holde de større fuglene unna.
Metallnettingrør: Hjelper til å holde de større fuglene unna. Foto: Roar Solheim

4. Skju­le­sted

Små­fug­le­ne tar gjer­ne med seg et frø og set­ter seg i sik­ker­het i et tre el­ler en busk for å få i seg frø­kjer­nen. Fug­le­ne sit­ter også gjer­ne i nær­he­ten og vars­ler hver­and­re hvis de opp­da­ger fa­rer. Der­for bør fô­rings­plas­sen være ved trær el­ler bus­ker. Lig­ger den for åpent til, kan man ri­si­ke­re at fug­le­ne ute­blir.

<b>Skju­le­sted: </b>Pass på at fuglene har et skjulested. Ligger foringsstedet for åpent til, kan det være at fuglene ikke dukker opp.
Skju­le­sted: Pass på at fuglene har et skjulested. Ligger foringsstedet for åpent til, kan det være at fuglene ikke dukker opp. Foto: Roar Solheim

5. Unn­gå stør­re fug­ler

Man­ge øns­ker å unn­gå at ekorn el­ler stør­re fugl for­sy­ner seg av fô­ret. Løs­nin­gen er å lage bur av me­tall­net­ting. Ru­te­ne i nettingen bør være cir­ka 5 x 5 cm. Fô­rings­auto­ma­te­ne plas­se­res inne i buret. Da slip­per små­fug­le­ne inn, men ikke de stør­re fug­le­ne. En kom­post­be­hol­der av net­ting har kor­rekt net­ting­stør­rel­se og kan kjø­pes ri­me­lig.

<b>Unn­gå stør­re fug­ler: </b>Et bur som dette kan også være et godt tips om man vil unngå at de større fuglene spiser maten.
Unn­gå stør­re fug­ler: Et bur som dette kan også være et godt tips om man vil unngå at de større fuglene spiser maten. Foto: Roar Solheim

6. Unn­gå mat­søl

Man­ge øns­ker fug­le­brett selv om de bor i lei­lig­he­ter over bak­ke­plan, men er redd mat skal falle ned og for­søp­le. Løs­nin­gen er å unn­gå frø. Bruk hal­ve ko­kos­nøt­ter, talg, meise­bol­ler el­ler fett­ku­ler i metallnettingposer. Det­te gir ikke noe merk­bart ned­fall.

<b>Unn­gå mat­søl:</b> Bruk kokosnøtter om du vil unngå merkbart nedfall.
Unn­gå mat­søl: Bruk kokosnøtter om du vil unngå merkbart nedfall. Foto: Roar Solheim

7. Unn­gå mus og rot­ter

Det er en mis­for­stå­el­se at res­ter et­ter fugle­fôr på bak­ken er år­sak til at det kom­mer mus el­ler rot­ter i et be­stemt om­rå­de. Men hvis små­gna­ger­ne fin­nes der fra før, vil det­te kun­ne trek­ke dem til fô­rings­ste­det. Her gjel­der sam­me råd som for lei­lig­he­ter: Bruk fôr som ikke gir ned­fall på bak­ken!

<b>Unn­gå mus og rot­ter:</b> Pass på at fôret ikke faller på bakken, da det kan tiltrekke seg mus og rotter.
Unn­gå mus og rot­ter: Pass på at fôret ikke faller på bakken, da det kan tiltrekke seg mus og rotter.

8. Kan man bru­ke hav­re­gryn og ris?

Det er en ut­bredt vill­fa­rel­se at man ikke skal fôre fug­ler med lett­kokt hav­re­gryn og ris. Det he­ter seg at det­te kan svul­me opp i fug­le­nes mage slik at de dør. Men det fin­nes in­gen do­ku­men­ta­sjon på det­te, så du kan trygt leg­ge ut slik mat.

<b>Kan man bru­ke hav­re­gryn og ris? </b>Det er en myte at man ikke kan fore fugler med havregryn og ris.
Kan man bru­ke hav­re­gryn og ris? Det er en myte at man ikke kan fore fugler med havregryn og ris. Foto: Roar Solheim

9. Frukt som fôr

Ikke alle ten­ker på at frukt eg­ner seg godt som fugle­fôr. Man kan f.eks. dele et eple el­ler en pære i to og feste den med en spi­ker el­ler tre den på en pinne. Frukt er sær­lig bra mat for trost, rød­stru­pe og munk.

<b>Frukt som fôr:</b> Heng ut frukt som epler eller pærer for å fôre fuglene.
Frukt som fôr: Heng ut frukt som epler eller pærer for å fôre fuglene.

10. Frø tiltrekker dompap

For man­ge er dom­pa­pen sel­ve jule­fug­len, som de gjer­ne vil ha be­søk av. Dom­pa­pen er en ty­pisk frø­spi­ser, men kan også be­sø­ke korn­nek. Sol­sik­ke­frø er det bes­te du kan gi den. Be­stan­den va­ri­e­rer mye fra år til år, så du har ald­ri noen ga­ran­ti for at den duk­ker opp.

<b>Dom­pa­pen:</b> Om du vil ha besøk av dompap, bør du legge ut frø eller kornnek.
Dom­pa­pen: Om du vil ha besøk av dompap, bør du legge ut frø eller kornnek.

Denne saken ble første gang publisert 08/01 2021, og sist oppdatert 01/11 2024.

Les også