På rypejakt med ultralett sekk. Er det mulig?

Den sikreste metoden for å lykkes på fjellrypejakta er å gå – gjerne både langt og lenge. Når man endelig har funnet fugl, er det irriterende å måtte snu fordi mørket siger på. Tenk å kunne legge seg der dagens siste rype falt og starte jakta fra samme sted neste morgen! Det høres ut som en drøm. Men kanskje er det mer enn en drøm?

Jakt: Les mer jakt-stoff her

Lettvektsutstyret er blitt bra

Jeg har lenge tenkt at lettvektsutstyret nå er blitt så lett og bra at det burde være mulig å dra på rypejakt med full utrustning på ryggen.

LES OGSÅ: På jakt i Putins bakgård

Ikke bare vil det gi god fleksibilitet, men det vil åpne muligheter for å bevege seg i jaktterreng som ligger langt unna hytter og hus, samtidig som man kan jakte effektivt under forflytningen. Ikke minst burde metoden være perfekt for en helgetur, og etter litt utstyrsplanlegging var ideen klar til utprøving.

Midt i oktober satte jeg kursen mot Kårvatn i Trollheimen for å teste ut planen blant bratte vestlandsfjell.

LES OGSÅ: Syv klassiske jaktsynder

Våt start

En regntung høstdag går mot slutten idet jeg starter oppstigningen gjennom skogen. Mosen og lyngen er søkkvåt, og det drypper fra furuene. Sekken på ryggen veier i overkant av 14 kilo, og inneholder hva jeg mener er tilstrekkelig for to overnattinger i fjellet.

Valgte lette fjellsko

Mystisk rypesvikt - dette kan være forklaringen

For å orke å gå mest mulig har jeg valgt et par ganske lette terrengjoggesko. Vurderingen var at de ville holde seg brukbart tørre i fjellterrenget, men nå registrerer jeg at fottøyet blir søkkvått i løpet av den første timen.

Jeg støkker orrfugl på vei gjennom skogen, men løsner ikke skudd. Etter hvert når jeg høyfjellet. Dagen går allerede mot slutten, og idet skytelyset forsvinner, starter jeg leirslagningen.

Superlett telt

Fra sekken drar jeg fram teltet: et Helsport Trolltind Superlight på 1,35 kilo. Det finnes lettvektstelt som veier ned mot halvparten av dette, men jeg ønsker å ha et telt med bra vindstabilitet og nok takhøyde til avslappet, innendørs primusbruk.

Hagla får plass innunder ytterduken. Resten av utstyret blir med inn.

Dunpose under kiloen

Nattesøvnen har jeg heller ingen intensjon om å miste, noe soveutstyret gjenspeiler: en dunpose fra Sir Joseph, like under kiloen, skal holde meg varm til et stykke under null grader. Under den har jeg et lett, oppblåsbart underlag fra Therm-A-rest, og et kort skumplastunderlag for ekstra isolasjon under rumpe og rygg. Ryggsekken plasseres under beina for ekstra beskyttelse mot bakken.

Søkkvått undertøy

Jeg registrerer at undertøyet er blitt søkkvått, vrenger det av meg og tar på tørt før jeg tar på dunjakka og kryper i posen for å lage en enkel middag.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg har ett sett ullundertøy på kroppen og to i sekken. Ett av dem må holdes tørt for teltbruk, men med ett sett i reserve kan jeg altså unne meg å starte morgendagen med tørt undertøy. Sokkene er også så våte at de aldri vil tørke til i morgen. Også der har jeg heldigvis to reservepar i sekken.

LES OGSÅ: (+) Dette må du tenke på før du kjøer rifle

Energirik turmat

Når man går hele dagen, er jevn energitilførsel viktig. Pulverkaffe er ikke det beste jeg vet, men det sparer vekt og gir mindre søl. Kuvertpakninger med smør er praktisk.

Frokost: Porsjonspakket kornblanding med tørrmelk og sukker.

Lunsj: Polarbrød med smør, hvitost og pølse. Her går det an å kutte vekt og volum ytterligere ved å satse kun på nøtter, korn og sjokolade.

Middag: Couscous med smør og spekepølse. Krever kun vannkoking og kan tilberedes rett i matskåla.

Ekstra: Nøtter og Snickers.

Husryper

Da vekkerklokka ringer, er det fortsatt stappmørkt. Ute er det stjerneklart og kaldt. Jeg spiser frokost og drikker kaffe mens jeg venter på at dagen skal sige på. I det lille teltet gir gassbrenneren en god lunk, selv på svært lav effekt. Etter litt ventetid og en liten frokostblund er det lyst nok til å plukke ned teltet og starte dagen. Skoene er ikke lenger våte – de er frosne. En brødpose utenpå hver sokk gjør at jeg slipper å starte dagen med våte sokker, men kaldt er det likevel.

Jeg har ligget og hørt på lyden av fjellryper noen minutter før jeg går ut. Det er vanskelig å bedømme avstanden til lyden i fjellandskapet. Idet jeg slår på lykta og begynner å plukke ned teltet, hører jeg vingeslag og raping bak meg. Fuglene satt i den lille bekkedalen hvor jeg har hentet vann – et passe hagleskudd fra teltet. Her kunne jeg altså sikret dagens første fangst fra teltdøra...

Vanskelige forhold

Det viser seg fort at jaktforholdene er vanskelige. Rypa har skiftet nesten fullstendig til vinterdrakt og sitter dermed i tilknytning til snøfeltene høyt til fjells. Snøen består av skare og is, noe som gjør det skummelt å ferdes. Dessuten er det umulig å bevege seg lydløst. De rypene jeg ser, går opp på både 100 og 200 meters hold. Langt mellom fuglene er det også. Jeg fortsetter søket framover formiddagen, men uten spesielt hell.

Etter å ha gått siden daggry, blir lunsjen et høydepunkt, som alltid. Etter en god hvil fortsetter jeg jakta. Så langt har jeg holdt meg i snøkanten, men etter som sola har fått tint noen timer på snøen, tar jeg sjansen på å sette kursen oppover mot toppene.

Finner rypene til slutt

Også de første timene etter lunsj er det lite fugl å se, men da jaktdagen går mot slutten, finner jeg endelig rypene. De har flokket seg i ei ulendt fjellside, og er vanskelige å komme innpå.

Jeg hadde nok hatt like store sjanser om jeg hadde tatt med rifla, men det hjelper ikke å dvele ved slike tanker nå. Alt i alt ender jeg uten tellende resultat, men da jeg slår opp teltet for en ny natt, vet jeg i alle fall hvor fuglene sitter.

14 kilo på ryggen

Vel på plass i teltet oppsummerer jeg dagen. Det har gått veldig greit med 14 kilo på ryggen. Joggeskoene har også vært et godt valg. De myke sålene sitter godt på underlaget, og man blir merkbart mindre sliten med lette joggesko enn med tunge fjellstøvler.

I sekken har jeg fortsatt et sett gjennomvått undertøy og et par våte sokker. Men i dag er undertøyet jeg har på kroppen rimelig tørt. Det blir med i soveposen i natt, og skal på igjen i morgen. Sokkene, som har hatt plastposer utenpå hele dagen, er selvsagt søkkvåte. I morgen får jeg vurdere om jeg skal gå på mitt siste par.

Et klart potensial

Det blir en ny flott dag i fjellet, og før jeg setter kursen ned mot bilen, har jeg fugl i sekken. Men den nye jaktmetoden er den største fangsten.

Våre beste rypejakt-tips

Den har et klart potensial! Her i Trollheimen er det mange avkroker som ikke kan nås på en dagstur fra bil eller hytte. Slik er det også i andre områder. Det burde være mulig å ha et par dagsrasjoner til med mat i sekken, og da snakker vi fort en fire – femdagerstur.

Det eneste problemet er selvsagt om man får storfangst. Da vil sekken brått bli altfor tung, men mange av dagens rypejegere er kanskje ikke så opptatt av storfangst, og skulle det bli veldig mye fugl, kan man alltids etablere en fast leir.

Noen flere utfordringer er det selvsagt med å bo i et lite telt: Den tydeligste er at det blir vanskelig å tørke klær og sko. Denne gangen slapp jeg unna med én regnværsdag. Med flere slike på rad er det selvsagt enklere å tørke utstyret om man bor i hytte.

Koke- og spiseutstyr

Jeg valgte en lett titankjele og en lett, toppmontert gassbrenner. Kokeutstyret kunne blitt lettere om jeg hadde gått for en superlett spritbrenner, men jeg ønsket muligheten til å varme opp teltet. Jeg kunne spart nesten halve vekta på kjelen ved å la lokket ligge igjen hjemme og bruke aluminiumsfolie isteden. Spiseutstyret er lett og minimalistisk. Det hadde vært mulig å legge matkoppen igjen hjemme og i stedet spise av kjelen.