Rypejakt 2019
Mystisk rypesvikt -
dette kan være forklaringen
Jegerne skyter stadig færre ryper, men nå snakker forskerne om at også hytteutbygging og veibygging i fjellet trolig har en del av skylda for de svake rypesesongene.
–Mye godt rypefjell går bort til hytteutbygging, veier og annen menneskelig aktivitet i fjellet, sier seniorforsker Erlend B. Nilsen i Norsk institutt for naturforskning.
–Det er ikke gjort mye forskning på dette, men det er opplagt at økt menneskelig aktivitet i rypas rike har konsekvenser. Både konkret i forhold til arealene som dermed ødelegges som rypehabitat, men også indirekte gjennom at hytteområder ofte medfører bedre tilgang til matrester og dermed overlevelse for rovvilt som har rype på menyen. Erlend B. Nilsen har studert årets rypetellinger, og konkluderer med at høsten jevnt over ikke vil by på store mengder rype.
LES OGSÅ: Hvorfor får jeg ikke fisk?
Rypejakta beste i Midt-Norge
–Best ser det ut i Midt-Norge, hvor det ser ut som om rypeproduksjonen har vært brukbar. De brukbare områdene strekker seg helt opp til sør i Nordland, sier Nilsen. Finnmark får en rypehøst på det jevne, mens rypehøsten i Troms stort sett blir svak. Det gjør de også lenger sør i Norge, hvor tallene er vesentlig dårligere enn fjoråret.
Klimaendringer?
–Det er ikke lett å peke på en årsak. Sammenhengene som ligger bak endringer i rypebestandene, er mange. Helt konkret hadde vi i sommer også snøfall i fjellet mange steder den første uka i juli, og det er en sårbar tid for rypekyllingene, selv om det er robuste fugler, sier Nilsen. Han trekker også fram effekter av klimaendringer.
–En slik effekt kan eksempelvis være at snøen legger seg senere enn vanlig i fjellet. Rypa på sin side, skifter til hvit vinterdrakt som vanlig, og dermed vil den hvite rypa måtte leve ekstra utsatt til for rovdyr og rovfugl, inntil snøen legger seg og gir rypa naturlig kamuflasjebakgrunn i terrenget, sier Nilsen.
LES OGSÅ: Rypejakt med dårlige sko holdt på å koste Einar livet
Rypejakta er en opplevelse
Forfatter av en rekke jaktbøker og tidligere redaktør i bladet Villmarksliv, Dag Kjelsaas, sier at rypejakta må sees på som en opplevelse sammen med gode jaktkamerater og hunder, og at eventuelle felte ryper er å betrakte som en ren bonus.
–Vi jakter ikke rype for mataukens skyld, og mitt bestemte inntrykk er at jegerne respekterer og etterlever de små rypekvotene som grunneierne gir årlig, sier Kjelsaas.
Hør mer om rypejakta i Villmarkslivs nye podkast.
Telling av ryper – stor, nasjonal dugnad
Hvert år teller frivillige ryper før jakta. På den måten får grunneierne et redskap å sette kvoter ut fra, og forskerne får gode data å jobbe med. I år ble det telt ryper, eller taksert i 193 områder i hele 81 kommuner. Til sammen så takseringsmannskapet drøyt 29 000 ryper mot 40 000 i fjor.
Lavere dagskvote i Finnmark
I Finnmark har Finnmarkseiendommen taksert sine områder i 13 kommuner, og i årets jaktsesong blir det en dagskvote på tre ryper (fjellrype og lirype) per jeger som jakter på Finnmarkseiendommen.
- Det gir en kvote på én fugl mindre per dag sammenlignet med i fjor. Takseringene viser et middels bra år og tilnærmet som i fjor. Det er noe lavere produksjon, og en god del variasjon mellom områder. Dette gjør at vi sammen med våre rettighetshavere har valgt å gå litt ned på dagskvota, sier leder for utmark i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.
Hør Villmarkslivs podkast her:
Lytt på Podkaster/iTunes:
Lytt på Spotify:
Lytt på acast:
Bladet Villmarksliv har lansert egen podkast. I løpet av ti episoder vil du i høst får lære mer om jakt, fiske og friluftsliv. Du kan lytte til Villmarkslivs podkast på Podkaster (Apple/iOS), Spotify og Acast.Denne saken ble første gang publisert 30/08 2019, og sist oppdatert 11/10 2019.
