Friluftsliv
Dette er det farligste været
Ekstremkulde kan være utfordrende, men vel så vanskelig å håndtere er kombinasjonen av et par plussgrader, kraftig nedbør og sterk vind.
Det er slutten av september måned og jeg befinner meg i villmarka øst for Store Slavesjø i Canada.
Jeg er på vei fra Elgsjøen hvor Helge Ingstad og Hjalmar Dale overvintret, tilbake til kanoen min ved Snowdrift River. De siste dagene har vært så varme og solfylte at man rent kunne glemme at det er høst. Nå har været slått om.
En sur, kald vind pisker gjennom skogen. Så begynner det å regne. Litt senere går regnet over i sludd.
Jeg jobber meg gjennom tette kratt av jevnstore grantrær som har vokst opp etter en stor skogbrann. Snøkledde greiner dytter iskald fuktighet inn gjennom klærne og jeg kjenner at kroppstemperaturen synker.
Nedbøren øker på. Jeg blir stadig kaldere.
Med ett mister jeg balansen og ramler på rumpa i et myrhull. I noen sekunder sitter jeg rolig i myra og innser at det i øyeblikket hverken gjør meg våtere eller kaldere. Jeg kjenner et fjernt snev av angst idet jeg innser hvor alene jeg er.
Randulf Furuholt Valle
Født 1974. Er en norsk eventyrer, turekspert, fotograf og journalist. Han skriver fast for i Bladet Villmarksliv. Han omtaler seg selv som en ingeniør som jobber som naturformidler. Han var reportasjesjef og senere redaktør i bladet Friluftsliv fra 2004-2013.
Jeg er nødt til å få varme i kroppen. Hendene er allerede vanskelige å kontrollere da jeg drar frem isolasjonsjakka og trekker den utenpå skallbekledningen.
Jeg får i meg en sjokolade og setter opp farten så mye jeg kan. Det hjelper. Varmen kommer sigende tilbake i kroppen.
Noen timer senere har jeg tilbakelagt dagens etappe. Jeg setter opp teltet, kryper i soveposen og spiser kalde havregryn med sukker til middag. Primusen har jeg lagt igjen hjemme av vekthensyn, men i morgen skal jeg helt klart fyre et skikkelig bål …
Farlig vær
Denne gangen gikk det bra, men verden over finnes det mange eksempler på turfolk som har fått problemer med den samlede effekten av regn, vind og lave temperaturer. Spesielt når dette kombineres med klær som hverken er vanntette eller har skikkelig vindmotstand, har utfallet i flere tilfeller blitt fatalt.
En del av dette er dokumentert. Allerede i 1966 ble det publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha opplevd en kombinasjon av temperaturer rundt 0 °C, vind og regn. Forskerne observerte at ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: vansker med å holde tempo, snubling, svakhet, gjentatte fall, kollaps, sløvhet og bevisstløshet før døden inntraff.
Fysisk utmattelse var et fellestrekk for alle de alvorlige tilfellene. Forskerne noterte at utmattelse inntraff svært fort etter at regn og vind startet, og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer.
Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer. Døden kunne inntreffe etter mellom to og seks timer i uværet.
Les også: (+) Test av lette skalljakker
Marinejegerens tips
Rune Gjeldnes (49) er norsk eventyrer og polfarer, og tidligere marinejeger utdannet ved marinejegerkommandoen i Ramsund. Her er hans beste tips:
* Hold deg i bevegelse når du blir kald. Det gjelder også tær og fingre. Beveg dem og jobb med dem i tide.
* Sørg for en god vindbekledning med skikkelig ullundertøy under.
* Slå leir i tide. Venter du for lenge, kan det bli vanskelig. Få opp teltet, og fyr opp primusen mens du fortsatt kan!
* Ta godt vare på hverandre. Stell godt med turkompisen, og vær oppmerksom på endringer i humør og adferd!
Økt energiomsetning
Hvorfor er denne kombinasjonen av kulde, vind og regn så farlig? Og hvorfor blir folk så fort utmattet under slike forhold? Den bakenforliggende årsaken er at regnet og vinden øker varmetapet fra kroppen kraftig.
Vinden reduserer isolasjonsevne ved å gi økt luftsirkulasjon rundt og under bekledningen, men det viktigste er all energien som går med til stadig å fordampe vannet i bekledningen og på kroppen. Dette varmetapet blir størst om man har bekledning med dårlig vanntetthet.
For eksempel bomull. Det blir også større i vind, fordi fordampingshastigheten øker.
For å holde kroppstemperaturen oppe, når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig, kompenserer kroppen med å sette i gang andre prosesser for å holde kjernetemperaturen rundt 37 grader.
Dette kan vise seg som skjelving, men merkes ikke nødvendigvis på denne måten. Forskere har sammenlignet energiforbruk med og uten regn ved ellers like forhold, og har observert opptil 50 % økning i kroppens energiomsetning i regnvær. Det er denne ekstra belastningen som er så utmattende for kroppen.
Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i gruvene i 20 år før han ble tatt
Lærdom og forebygging
Vi ser altså at kombinasjonen av fuktighet, vind og fysisk anstrengelse kan gi kritiske situasjoner på svært kort tid. Vi noterer oss dessuten at dårlig vær i seg selv gjør turen tyngre. Men hvordan takler du slike forhold best? For det første må du være godt kledd. Vindtett og vanntett ytterbekledning er en selvfølge, og under må du antagelig ha mer undertøy enn du er vant til ved tilsvarende temperatur, men oppholdsvær. Om du bør velge undertøy i ull eller kunstfiber er et evig diskusjonstema.
Jeg foretrekker nettingundertøy som innerste lag, gjerne i polypropylen. I utenpåliggende lag sverger jeg til ull. Styr uansett unna bomull. Ull har klart best evne til å holde på varmen, ifølge natursekken.no.
Ull kan også absorbere opp mot 18 % fuktighet uten at plagget virker vått, og fremdeles beholde sin varmeisolerende evne. Kunstfiber er derimot best når det gjelder å transportere fuktighet bort fra kroppen, skriver natursekken.no som blir driftet av Naturfagsenteret.
Flere tynne lag undertøy er bedre enn ett tykt. For det første gir lagvis påkledning større fleksibilitet: En tynn og en middels tykk trøye gir tre ulike kombinasjonsmuligheter som duger under alt fra milde forhold til streng kulde. Dessuten gir flere, tynne lag bedre isolasjon enn ett tykt. Lue og votter er også viktig.
Les også: (+) https://www.klikk.no/side3/friluftsliv/villmarksliv/test-av-ullundertoy-2020-klikk-6959864
Det er også lurt å ha ekstra klær lett tilgjengelig, slik at det ikke blir en barriere å stoppe for å kle på seg. Prøv også å tenke fremover. Er det en ruskete dag, så stopp et sted i ly og ta på mer klær før du kommer opp i mer utsatt terreng.
Husk også å spise og drikke selv om det er kaldt. Siden metabolismen øker i kulda, trenger du jevnlig påfyll av både vann og energi.
Ikke vent for lenge!
Vær også svært oppmerksom på signalene kroppen gir. Sliter du med å holde tempoet og har problemer med å stokke føttene, er du i faresonen. Hold også øye med turfølget ditt. Nedkjølte folk kan bli apatiske og ute av stand til å ta vare på seg selv. Da må du gripe inn.
Merker du at du er nedkjølt, må du enten skifte klær og ta på deg mer eller søke ly. Velg en av disse mulighetene tidlig nok. Venter du for lenge, kan du bli så nedkjølt at det er vanskelig å få på deg mer klær eller slå opp telt.
SNØHULE: Vinterstid kan du grave deg ut av problemene.
Tenk også på om det er mulig å komme seg raskt ned i terreng som gir bedre ly, for eksempel fra høyfjellet ned i fjellskogen. Har du med telt eller fjellduk og tørre klær, vil det tryggeste normalt være å finne le og vente på bedre vær.
Les også: (+) Test av frysetørret turmat
Villmarkslivs beste tips til valg av undertøy
Hva slags klær du har nærmest kroppen, betyr mye for komforten på tur. Her er våre beste tips til valg av undertøy – året rundt!
Mange har sterke meninger om hvilket materiale turundertøyet skal lages av. Tradisjonelt sverger mange villmarkinger til ullundertøy. De vil fremheve at ull isolerer selv om den er våt. I tillegg er det et poeng at ull er motstandsdyktig mot flammer og glør, slik at kontakt med primusflamme eller bål ikke blir katastrofalt.
Allergi
Kunstfiberplagg smelter om de kommer i kontakt med flammer. Det er selvsagt en klar ulempe, men mange foretrekker også slike plagg. Noen foretrekker kunstfiber fordi de synes ull klør, selv om ullfibrene har blitt langt mykere og mer behagelige mot huden de siste årene. Det finnes også folk som er allergiske mot ull. Kunstfiberplagg er generelt også mer slitesterke, mens spesielt tynne ullplagg kan ha mer begrenset levetid. Mange vil også fremheve at kunstfiberplaggene tørker mye fortere enn ull.
– Ulltrøya tørker i løpet av natten. Kunstfibertrøya er tørr før du skal legge deg og sove, oppsummerte en erfaren polarguide. Utover denne forskjellen klarte han ikke å registrere noen særlig forskjell mellom ull- og kunstfiberplagg i praktisk bruk. Det er faktisk også vanskelig å finne belegg fra forskningens verden for at det ene er bedre enn det andre, når det gjelder å holde kroppen tørr og varm. Et godt råd er derfor å velge et materiale som du selv trives med og føler er behagelig. Men styr unna bomull i undertøyet – det er hverken behagelig eller varmt når det blir vått.
Uansett materiale er det viktig at undertøyet passer deg og din bruk og har detaljene som trengs. Vinterstid må minst én av trøyene dine ha høy hals. På de aller kaldeste dagene kan glidelåsen føles kald mot huden, og en høyhalset trøye uten glidelås vil være å foretrekke. Men for de fleste vil trøye med glidelås holde fint og gi velkommen fleksibilitet.
Prøv deg frem
Spesielt for vintertrøya er det viktig at ermene er lange nok med god margin – gjerne med tommelhull ytterst. Da unngår man at trøya kryper oppover og blottlegger håndleddene. Det er også viktig at trøya går godt ned på rumpa slik at det ikke blir uønsket glippe mellom over- og underdel. Hvor tettsittende trøya skal være, er en smakssak og dessuten avhengig av tiltenkt bruk.
Longsen bør ha god stretch og sitte relativt stramt, selvsagt uten at det blir ubehagelig rundt magen. Det er plagsomt med longs som siger under marsj. Her kan det være at du må prøve deg frem mellom ulike modeller før du finner en som passer ditt forhold mellom bredde og lengde.
