Godlyder og ulyder

Jeg har tidligere målt støynivået fra et utvalg brennere for flytende drivstoff. Målingene ble utført med desibel-måler på iPad på ca. 50 cm avstand, inne i en garasje.

Både utstyr og måleprosedyre ville nok blitt gjenstand for noe kritikk dersom dette hadde vært en forskningsrapport. Normalt måler man støynivået én meter fra støykilden. En tommelfingerregel er at dobling av avstand gir en støyreduksjon på 6 db.

Det kan sikkert også stilles spørsmål ved nøyaktigheten til en db-måler på iPad. Men måleprosedyre og miljø var likt for alle brennere, slik at det er sannsynlig at forskjellene mellom brennerne er plukket opp med relativt god nøyaktighet. Resultatene er angitt i tabellen.

Store forskjeller

Når resultatene skal tolkes, er det viktig å vite at desibelskalaen er logaritmisk. Det betyr at 80 db er ti ganger så høyt som 70 db, mens 73 db er dobbelt så høyt som 70 db.

Det betyr også at støynivået fra Kovea Booster +1 er over 30 ganger så høyt som fra MSR WhisperLite.

Når det gjelder lydtrykket fra de ulike brennerne, er det som nevnt en betydelig usikkerhet, men det er verdt å merke seg at arbeidstilsynet krever at hørselvern skal stilles til disposisjon når gjennomsnittlig lydtrykknivå på arbeidsplassen overstiger 80 db, og at egnet hørselvern er påbudt når gjennomsnittlig lydtrykknivå er høyere enn 85 db.

Det er noe å tenke på om man er på en lang vinterekspedisjon og skal smelte snø til 8–10 liter vann hver dag.

To ulike prinsipper for turbrennere

Det er altså store forskjeller på støynivået fra ulike brennere. Brennere kan konstrueres etter to hovedprinsipper, som gir svært ulike støynivå.

De benevnes ofte som stillebrennere og virvelbrennere. Forskjellen ligger i hvordan selve brennerhodet er konstruert.

Jurist med brannfakkel: Nattsikter lov å bruke!

Stillebrenner

I en stillebrenner sitter normalt dysa i bunnen av et rør – sentralrøret. Dette røret har luftinntak i form av hull på siden. På toppen av brennerhodet fordeles flammen – normalt gjennom en serie med hull eller spalter.

Når drivstoffet sprøytes ut av dysa i gassform, drar det med seg luft inn gjennom hullene i siden av sentralrøret. Blandingsforholdet mellom luft og drivstoff er svært viktig. Trekkes det inn for lite luft, kan ufullstendig forbrenning og dannelse av den farlige gassen kullos (CO) bli resultatet. Av samme grunn er det også viktig at sentralrøret har tilstrekkelig indre diameter.

Størrelse, antall og posisjoner for hullene på toppen av brennerhodet er også viktige for funksjonen. Er de for få og for små, blir gasshastigheten for stor. Det kan observeres ved at flammene løfter seg fra brennerhodet. I verste fall blir gasshastigheten større enn flammehastigheten. Da forlater gassen brennerhodet uten å antennes i det hele tatt.

Tre av brennerne vi har målt støynivået fra, er såkalte stillebrennere, og de har de tre laveste støynivåene.

Virvelbrenner

I en virvelbrenner står i stedet dysa i bunnen av en metallkopp. Hull i siden av brennerkoppen sørger for at det trekkes inn luft sammen med drivstoffet. Når drivstoffgassen kommer ut av dysa, treffer den en plate som ligger over toppen av brennerkoppen. Denne plata sender en del av gasstrømmen ned igjen, slik at den treffer gassen som nå er på vei ut av dysa. Dette sørger for god blanding av luft og gass. Den smultringformede flammen som oppstår, vibrerer med høy frekvens, og brenneren avgir en kraftig lyd som kan ligne litt på en jetmotor.

Kjøper du disse kjelene til fjellturen, bør du passe ekstra godt på

Vi ser at de sju virvelbrennerne som er blitt testet, har de sju høyeste støynivåene. Vi ser også at forskjellene mellom brennerne er ganske små. Kun fire db skiller den stilleste fra den mest støyende, og fem av de sju brennerne har støynivåer innenfor 87–88 db.

Valgets kval

Om du er ute etter en støysvak turbrenner, er altså eneste mulighet å styre unna virvelbrennerne, men hvorfor lages i det hele tatt slike bråkebrennere når det finnes langt mer stillegående alternativer?

Etter å ha prøvd noen titall brennere gjennom omtrent 20 år, våger jeg å påstå at det virker som stillebrennerne er langt mer ømfintlige konstruksjoner.

Ingen har klart å lage en stillebrenner som går godt og trygt på både bensin og gass, uten dyseskift. Når det gjelder utslipp av kullos, er også alle stillebrennerne jeg har prøvd blant modellene som gir størst utslipp.

Til en viss grad ser det altså ut som du må velge mellom støy og driftssikkerhet.