Kjøpeguide Turutstyr: Kokekar
Kjøper du disse kjelene til fjellturen, bør du passe ekstra godt på
Du kan lage all maten du trenger på tur i én enkelt kjele. Personlig foretrekker jeg å ha stekepanne i tillegg, og gjerne en kaffekjele. En type kjeler skal du imidlertid være forsiktig med.

Å smelte mye snø i kjeler på 1–2 liter er en tålmodighetsprøve, siden du stadig må tilsette mer snø. Selv bruker jeg en seksliters titankjele til snøsmelting på vinterturer. Modellen er dessverre ikke lenger til salgs i Norge. En stor aluminiums- eller stålkjele er et godt alternativ.
OBS! Kjeler med varmeveksler
Det kommer stadig flere kjeler med varmeveksler på markedet. Disse gir raskere snøsmelting og koking, samt lavere drivstofforbruk.
Ulempen er at svært mange brennere gir store utslipp av den giftige gassen kullos når de brukes sammen med slike kjeler. Dette gjelder både gass-, bensin- og parafinbrennere.
Varmevekslerkjeler må derfor brukes med svært stor forsiktighet.
Velg kjeler med non stick-belegg
Kjeler til matlaging bør ha en form for non stick-belegg som hindrer at maten svir seg. Slike belegg lages på ulike måter. Gjennom anodisering får aluminium en hard overflate bestående av et oksid. Prosessen kalles også eloksering.

Oksidlaget er svært hardt og gir kjeler som er enklere å holde rene. Noen kjeler har også keramiske belegg på innsiden som gir samme egenskaper.
Teflon er en fluorplast som hindrer at mat setter seg fast i kjeler og panner under matlaging. Det legges et tynt lag teflon i bunnen av kjelen. Teflon tåler ikke at du bruker skarpe røreredskaper i gryta. Med mindre du er svært forsiktig, kan det få kort levetid på tur. Det tåler heller ikke høye temperaturer og kan avgi skadelige gasser ved kraftig oppvarming.
LES OGSÅ: På rypejakt med ultralett sekk. Er det praktisk mulig?
Styr unna tynnbunnede kjeler
Selv har jeg blitt glad i anodiserte kjeler med keramisk belegg til matlaging. Styr også unna de aller tynneste kjelene om du skal kokkelere mye på tur, ettersom de sprer varmen dårlig.
Vide og lave kjeler er også langt mer praktiske til matlaging enn høye og smale. Da får du en større flate som varmer opp maten, samtidig som kjelen står mer stødig. Skal du lage mat på bål, er kjele med hank en stor fordel.
Kaffekjele

Mine krav til en kaffekjele er at den skal henge stødig på en kjepp over bålet, og at den ikke skal ha masse deler som ikke tåler flammer. Eventuelt må den fortsatt fungere etter at disse delene er svidd bort. Trangias klassiske kaffekjele tilfredsstiller disse kravene, kommer i ulike størrelser og er relativt lett.

Er vekt viktig for deg, kan du se på titankjeler. Da er det også viktig å velge en liten kjele. Aluminiumskjeler veier ikke veldig mye mer, så vurder hvor mye du er villig til å bruke på å spare noen få gram. Enkelte kjeler har uforholdsmessig tunge lokk, og de mest vektbevisste bytter lokket med aluminiumsfolie.
Stekepanne
Stekepanner i støpejern blir i praksis for tunge. Uansett om man velger titan, stål eller aluminium, er tynne panner uten belegg av noe slag vanskelige å lage mat i uten at den svir seg. Jeg har stort sett brukt enkle panner med teflonbelegg, men ser at det nå kommer interessante produkter i anodisert aluminium med keramisk belegg, uten at jeg har nok erfaring til å anbefale dem.
LES OGSÅ: Økningen i hjortestammen kan ha sammenheng med en økning i flåttbårne sykdommer
Noen panner har løs kjeleklype, mens andre har et kort metallhåndtak hvor du kan sette inn en pinne for å forlenge håndtaket. Personlig foretrekker jeg sistnevnte – rett og slett fordi jeg har en lei tendens til å rote bort klypa.
Kjøpe brukte turkjeler?
Kokekar er trygge bruktkjøp. Er kjelen ren og uskadet, er det lite som kan gå galt. Sjekk spesielt at eventuelle non stick-belegg er hele og uskadde. Teflonbelegg som har blitt for varmt, kan miste funksjonen uten å være synlig skadd.