Hvor lenge kan man vente med å svare på melding?

Er det innafor å svare «kanskje» på en invitasjon på Facebook? Må vi egentlig ringe tilbake etter et tapt anrop? Og hva gjør vi hvis mobilen ringer midt i en fysisk samtale?

Vi har alle vært der, men det er ikke godt å si hva som egentlig er riktig eller ei.

Det forsøker journalist og forfatter Sigrid Sollund å svare på i boken «Skikk og bruk: Praktisk folkeskikk for moderne mennesker».

– Jeg tror vi trenger å ha en løpende debatt om hvilke uskrevne regler som skal gjelde. Dette både når det kommer til formell etikette i sosiale situasjoner og selskapsliv, og for den vanlige oppførselen i hverdagen, sier hun og fortsetter:

– Vi forandrer oss hele tiden i takt med endringer i samfunnet, vi blir mer likestilte, mer flerkulturelle – og vi får ny teknologi som revolusjonerer hverdagen vår. Da må vi også bli enige om hvordan vi skal forholde oss til det. Slik det er i dag tror jeg vi har et altfor ubevisst forhold til mange av disse elementene.

– Stygge ord kommer lettere

Hvilke dilemmaer har egentlig sosiale medier og mobilen stilt oss overfor?

– Begge deler gir store muligheter, og er samtidig evige feller for uhøflig og ubetenksom oppførsel. Stygge ord kommer lettere på sosiale medier, og disse mediene kan brukes til å konspirere og baksnakke. Vi kan også utlevere oss og andre mer enn vi egentlig burde. Samtidig er de geniale til å holde oss oppdatert, holde kontakten og senke terskelen for å være sosiale.

– Telefonene er enda mer til stede i hverdagen vår, og mer tilstedeværende enn de nok burde være. Det er så lett å gripe til mobilen hele tiden, selv om vi burde konsentrere oss om en samtale, familiemiddag eller teateroppsetning. Vi må lære oss når mobilen er et gode for oss og når den i realiteten hindrer ordentlig kontakt med andre.

Sollund har gjort grundig research ved hjelp av undersøkelser, bøker om emnet og forskning, i tillegg til at hun har snakket med mange mennesker om hva de synes er greit eller ikke.

Hun har til og med lagt ut uhøytidelige spørreundersøkelser på Twitter og fått flere tusen svar.

Les også: Denne Instagram-kontoen samler Norges «verste» Tinder-meldinger

– Vi har ikke noe valg

– Hver gang jeg har spurt folk om hva som frustrerer dem i hverdagen og irriterer ved andres oppførsel, har jeg fått veldig mange svar. Til sammen har jeg fått inn nok informasjon til å kunne danne meg et bilde av hva vi nordmenn irriterer oss over og hva vi synes er greit. Høylytt prat på kollektivtrafikken, for eksempel, er noe veldig mange blir halvgale av.

Sollund forteller at hun også har fått flere tilbakemeldinger på at det er bra med en oppdatert bok både om etikette og om vanlig høflighet.

– Mellommenneskelig omgang er noe som opptar mange av oss, fordi vi ikke har noe valg. Vi må møte andre mennesker hele tiden; på bussen, helsestudioet, arbeidsplassen og i butikken. Da er vi nødt til å rette oss etter det og ikke oppføre oss som om vi er de eneste som er til stede. Dette er det tilsynelatende en del som glemmer. Vi kikker hele tiden ned i telefonen og har propper i ørene, det gjør oss blinde og døve for alt og alle rundt oss.

Les også: Ane satt ved siden av nordmenn mens de sveipet på Tinder. Dette fant hun ut

Den digitale hverdagens skikk og bruk

– Hva skal man egentlig gjøre når man blir invitert til fest på Facebook?

– Husk at fester du blir invitert til på Facebook faktisk er fysiske fester på linje med andre. Du må derfor svare om du skal komme, innen rimelig tid. Ikke svar «kanskje» og la det bli med det, ikke si «ja» hvis du ikke har tenkt å komme og ikke trykk på «nei» for så å dukke opp allikevel. Kom når du sier du skal komme, og husk at det er et vertskap som skal handle inn og telle glass og stoler som trenger å vite hvor mange som dukker opp.

– Bør man gratulere folk med dagen på Facebook?

– Du bør i hvert fall være noenlunde konsekvent. Hvis du ikke gratulerer noen med dagen er det helt greit, men hvis det er helt tilfeldig hvem du gratulerer og ikke, kan det være det blir tatt ille opp av noen som blir glemt. Det er noen mennesker som følger med på om de får gratulasjon og ikke, og da kan det være sårt hvis de ikke får noen hilsen.

– Må vi ringe tilbake hvis vi ser at noen har ringt?

– Her tror jeg det avhenger av alderen på den du spør. Flere eldre mennesker enn unge vil nok ringe tilbake, men jeg mener at du ikke kan forvente å bli ringt opp igjen hvis du ikke samtidig har sendt en tekstmelding om hva det gjelder. Mange siler hvilke oppringninger de tar og ikke, i frykt for å bli sittende med en selger eller annen person man ikke vil prate med.

Les også: Disse faretegnene bør du være obs på med en partner

– Er det greit å ta en telefon midt i en fysisk samtale?

– Nei, ikke med mindre det er noe som haster veldig. Det er greit hvis du er midt i en budrunde, barnehagen ringer eller du for eksempel har en mor på sykehus du må være tilgjengelig for.

– Hvordan bør man skrive en høflig e-post?

– Ha et beskrivende emnefelt og hold e-posten så kort og tydelig som du kan. Husk at du bruker av andres tid. Et hyggelig «hei», og så rett på sak, men hold en høflig tone. Det er også lurt å begrense seg til et par punkter hvis det er noe du lurer på, og gi beskjed om når du trenger svar.

– Hvor lang tid er det greit at det går før man besvarer en melding eller e-post?

– En melding bør besvares innen et par timer, men alt er avhengig av innholdet. Noen sitter med telefonen parat hele tiden, mens noen (få) fremdeles legger den fra seg. Dette kan du ha i bakhodet når du sender meldingen og justere forventningene deretter.

– En e-post bør helst besvares innen et døgn eller to. Hvis du trenger mer tid er det fint å sende et svar om at e-posten er mottatt, og et cirka-tidspunkt for når du får svart mer grundig. Du kan også høre om når vedkommende trenger svar.

Les også: Ghosting: Har du opplevd at daten din bare forsvinner?

Skikk og bruk på sjekker’n:

• Oppfør deg ordentlig og vær tydelig! Si nei hvis du mener nei, ikke bare forsvinn. Dette gjelder spesielt dersom dere har møttes flere ganger i virkeligheten.
• Det kan være enklere å ty til harde ord i den digitale sfæren enn i virkeligheten, men hold en nøytral tone og unngå stygge ord også dersom du blir såret, sint eller lei deg.
• Vær ærlig og legg ut riktig informasjon om sivilstatus og andre vesentlige opplysninger. Dette gjelder også bilder; velg de som viser deg slik du er, og ikke de hvor du ligner på en langt penere versjon av deg selv fra et parallelt univers.

Skikk og bruk for emojis:

Bruk av emojis er i følge Sigrid Sollund et minefelt.

Noen krydrer alle meldinger med masse smilefjes, andre skyr dem.

• I formelle situasjoner som e-poster eller tekstmeldinger du sender i jobbsammenheng, kan bruk av smilefjes raskt virke useriøst og forvirrende, og du bør derfor minimere bruken.
• I private meldinger bør du finne en middelvei. Får du en melding med masse emojis, kan du virke sur hvis du svarer med bare tekst. Meldinger i dag blir lest som en helhet ut fra bildebruk og tekst, så du må vurdere hva du trenger for å gi helhetsinntrykket du vil gi. Men ett smilefjes holder!
• Husk at betydningen av emojis kan endre seg, og at mange emojis kan feiltolkes. Styr derfor unna alt som kan ha seksuelle undertoner, med mindre du gjerne vil signalisere nettopp dette!

Synne Skjulstad er medieforsker og førsteamanuensis ved Westerdals Institutt for Kommunikasjon og Design, Høyskolen Kristiania.

Hun forteller at emojis er en rask måte å ikke måtte bruke mye tid på å formulere det man mener.

– At emojis får nye betydninger vil jeg ikke si er et problem, for sånn har det alltid vært. Gjennom grunnleggende semiotikk, altså tegnlære, kan vi forstå bruken av mange symboler i hverdagen. Ingenting tilsier at eksempelvis peace-tegnet skal bety fred. Det er kulturelt betinget at man er blitt enige om det.

Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten

Historien bak å vise finger'n: Verdens eldste fornærmelse