Verdens eldste fornærmelse
Historien bak å vise finger'n: Verdens eldste fornærmelse
En målrettet gest med langefingeren mot Donald Trump, kostet Juli Briskman jobben. Hva er det med langfingeren som gjør at vi klikker i vinkel?
En oktobermorgen i 2017 syklet amerikanske Juli Briskman oppover Lowes Island Boulevard i Virginia og forbi den fornemme golfbanen som ligger der. Hun ville gjerne tråkke av seg litt frustrasjon, irritert som hun var over retningen hennes kjære USA var i ferd med å ta − med den nyvalgte president Trump i førersetet. Han spilte stort sett golf fremfor å jobbe for landet, syntes hun. Det var for øvrig Trump som eide golfbanen hun syklet forbi.
Da skjedde det: En kortesje av svarte biler kom susende opp på siden av henne, og Juli skjønte umiddelbart hvem som befant seg i den ene av dem: Mannen som nå irriterte vettet av henne.
VÆR FØRST UTE MED DE BESTE HISTORIENE:
Meld deg på Vi Menns ukentlige nyhetsbrev!
Instinktivt slapp den 52 år gamle kvinnen venstre hånd på sykkelstyret, knyttet håndflaten og heiste langfingeren demonstrativt opp i luften foran seg. Da kortesjen litt lenger fremme stanset for rødt lys, gjentok hun gesten: Juli Briskman − som de fleste betraktet som tekkelig kvinne som overhodet ikke hadde for vane å vise fingeren til noen som helst − ville være helt sikker på at beskjeden hennes hadde nådd frem, fortalte hun senere.
I en bil litt bak presidenten befant det seg en fotograf som foreviget seansen. Da han publiserte bildet, lot ikke reaksjonene vente på seg. Snart var Juli med fingeren delt og spredt over hele verden. Netttrollene kastet seg over tastaturene, truslene haglet over henne. Andre hyllet henne. Så ble hun kalt inn til sjefen i kommunikasjonsbyrået der hun arbeidet, og fikk beskjed om at hun var avskjediget.
Få tilgang på nesten 70 år med Vi Menn
Vi har samlet alle utgaver av Vi Menn siden oppstarten i 1951. Her kan du boltre deg med gode historier, aktuelle artikler og absolutt alt vi har laget. Sjekk ut Vi Menn+
Hva er det med denne langfingeren som får oss til å reagere så voldsomt – og hvordan oppsto gesten?
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – men det var ett problem
«Digitus infamis»
La oss først følge langfingeren så langt tilbake som det er mulig å peke, og stanser ved antikken, noen hundreår før og etter starten på vår tidsregning. På den tiden hadde dette tegnet ulike betydninger, alt etter hvor og når i antikken vi befinner oss: Av og til ble tegnet brukt til å skremme eller håne motstandere. Ble det benyttet av en mann mot en annen mann, var det som å be vedkommende underkaste seg anal penetrering, av mange sett på som den totale ydmykelsen.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Langfingeren var bilde på det mannlige kjønnsorganet i all sin oppreiste prakt, og de bøyde knokene på nabofingrene, utgjorde testiklene.
Andre ganger ble langfingeren tatt i bruk som beskyttelse mot «det onde øyet». Man var overbevist om at enkelte mennesker var i stand til å gjøre stor skade ved bare å bruke blikket. Dette kunne man forhindre ved å bære ulike amuletter, spytte, stikke tommelfingeren mellom pekefingeren og langfingeren − eller ved å heise langfingeren opp i været. Fra en gammel romersk festning i Skottland er det bevart noen steinfigurer som viser skjeggete menn med hver sin utstrakte langfinger, kalt «digitus infamis», i det de beskytter seg mot nettopp «det onde øyet».
Gesten var kjent og benyttet i alle samfunnslag, og både Platon og Sokrates som virket noen få århundrer før vår tidsregning, beskriver langfingeren og de ulike betydningene den hadde − i sine skrifter.
Kuttet av langfingeren
Men hvorfor akkurat langfingeren? En av de mest seiglivede forklaringene har sitt utspring ved elven Somme i det nordlige Frankrike, og en hendelse som fant sted der 25. oktober år 1415. Da barket engelske og franske styrker sammen i Slaget ved Agincourt.
Franskmennene burde vært overlegne, men det var engelskmennene som vant. Mye takket være bruken av den såkalte langbuen. Den ble lagd av barlind, ble brukt til både krig og jakt, og utviklet seg til å bli et av middelalderens mest fryktede våpen. Den var siste nytt innen krigsmateriell. Men man måtte ha solid trening før man mestret våpenet. Buen krevde fingerarbeid på høyt nivå. Og uten langfingeren, hadde man lite å stille opp med.
Den engelske seieren ble behørig feiret. Blant annet ved at kong Henrik Vs menn strakk armene mot de jamrende franskmennene, før de lot langfingrene reise seg, potente og struttende i været, et slags «se hva vi har!». Franskmennene pleide å kutte langfingrene av de engelske soldatene som de tok til fange. Men denne dagen hadde nesten ikke en eneste engelsk soldat blitt tatt, ikke en eneste langfinger kom til å bli kuttet av, og hva var da mer naturlig enn å vifte nettopp denne fingeren foran motstanderen, som et visuelt «ædda bædda»?
Les også: Historiens største eksplosjoner: Forsøkte å sprenge en hel øy i lufta
Fuck you …
Hva om man slang på en verbal fornærmelse for å underbygge og skjerpe budskapet fingeren formidlet? En (rett nok om-stridt) teori er at de ropte «plukk barlind». Langbuene var som sagt lagd av barlind, og engelskmennene sa det for å ydmyke franskmennene ytterligere. Teorien baserer seg på at Barlind på engelsk er «yew». Det de engelske soldatene ropte, var altså «pluck yew». Som med årene er blitt til den vanligste frasen man lirer av seg når man viser fingeren, nemlig «fuck you».
Det finnes flere andre forklaringer, blant dem at uttrykket kommer fra gammelnorsk «å fukka» som beskriver fra hoftebevegelse frem og tilbake under kjønnslig samkvem. Om hånlig fremførte pedagogiske tips om egne emner for buer ble opplevd som mer fornærmende enn henvisning til kjønnsakten, kan nok diskuteres i det uendelige. Eller til én strekker fingeren i været mot motstanderen og går.
Selv ikke påstandene om at franskmennene tok engelske bueskyttere til fange og kuttet langfingrene av dem, er pålitelig informasjon: Krigsfanger ble gjerne solgt, og en fange som manglet en finger, var mindre verdt, så enkelte mener det ikke er logisk at franskmennene lemlestet motstanderne på denne måten.
Bløffet om lykketegn
Det man derimot vet med sikkerhet, er at besetningen om bord på det amerikanske marineskipet «USS Pueblo» ble tatt til fange den 23. januar 1968. Da angrep nordkoreanske styrker dette skipet utenfor østkysten av det nå lukkede landet. Årsaken var mistanke om at amerikanerne drev overvåkning. «USS Pueblo» var nærmest ubevæpnet, og hadde lite å forsvare seg med mot Kim Il-sungs styrker. Besetningen ble ført til havnebyen Wonsan som huser landets marinebase, der krevende avhør startet.
I propagandafilmer og -bilder som nordkoreanerne publiserte etter hendelsen, kunne man ikke unngå å se fingeren hos amerikanerne. Ikke direkte og provoserende, men diskré. Gjerne med hodet lent på hånden og pekefingeren rett opp. Dette ble en måte for amerikanerne å diskreditere den nordkoreanske propagandaen de ble tvunget med på. En måte å signalisere til verden utenfor at selv om de var blitt tatt til fange, så hadde de ikke overgitt seg.
Det var selvfølgelig bare et spørsmål om tid før nordkoreanerne fattet mistanke. Da fangene ble avkrevd et svar på hvorfor de satt med fingeren nettopp slik, svarte de det de var blitt enige om på forhånd: Dette var et helt vanlig lykketegn, ofte brukt på Hawaii.
Amerikanerne ble satt fri etter 335 dager. Da hadde nordkoreanerne gjennomskuet Hawaii-bløffen, og kvittert med å gi dem solid korporlig avstraffelse.
Les også: Utrolige fakta om Air Force One
Boston-bomberens hilsen
Hvilken symbolikk som ligger i en oppreist langfinger, avhenger av i hvilken kontekst det skjer: For Juli på sykkelen, var handlingen resultatet av en frustrasjon over den amerikanske presidenten. For de amerikanske fangene i Nord-Korea, var det en beskjed til omverdenen om «fuck dem; vi gir oss ikke».
Og da kirgisisk-amerikanske Dsjokhar Tsarnaev ble kastet på cella etter at han hadde smelt av bomben under Boston Marathon i 2013, og viste fingeren til overvåkningskameraet i taket, signaliserte han at han sto inne for sine handlinger.
Dette bildet av ham viste assisterende statsadvokat Nadine Pellegrini til retten da saken mot ham startet to år senere:
«Dette er Dsjokhar Tsarnaev», sa hun, «han er bekymringsløs, uten anger og uforandret».
Kilder: Denne artikkelen er blitt til på bakgrunn av en rekke kilder, deriblant theatlantic.com, snopes.com, snl.no, usspueblo.org og wikipedia.no. Videre har artikler i The National Security Archive (om USS Pueblo), The Guardian (om kvinnen som viste fingeren til Donald Trump) og Nettavisen (om Boston-bomberen) vært til hjelp.