Dette bør du gjøre når du har lyst til å lyve
– Det er ingen tvil – i det lange løp blir løgneren ensom!
Vi tyr vel alle til en løgn av og til, men filosofens Lars Fr. H. Svendsen har ingen tro på at det er mulig å ha en bra tone med en person som konstant lyver.
Helt ærlig; hender det at du lyver?
Sannheten om løgn er at vi alle fra tid til annen lyver. Noen mer enn andre. Hvorfor lyver vi og er det bare negativt? Hva vil det i bunn og grunn si å lyve, enten det er for en selv eller andre, og hvorfor oppleves det for de fleste av oss som galt? Er det slik at en «hvit løgn» gjør andre godt?
Lars Fr. H. Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, har i sin nye bok sett nærmere på løgner, alt fra «hvite» til «svarte».
– I helt spesielle tilfeller kan det kreves at vi forteller en løgn, fordi konsekvensene, særlig for andre, ville ha blitt svært uheldige om sannheten kom frem. Men det er sjeldne unntak, mener Lars Fr. H. Svendsen.
Han synes det er tvilsomt å forsvare løgnen.
– Jeg kan ikke komme på ett eneste tilfelle hvor jeg har gjort andre godt ved å lyve. Ikke slik å forstå at enhver løgn gjør ubotelig skade, men en annen løsning er uansett bedre.
Les også: Dette spørsmålet bør du stille deg selv før du kommer med en hvit løgn til kjæresten
Hva er løgn?
– Hvordan vil du definere løgn?
– Å lyve er å si noe annet enn hva du mener er sant. I hvert fall når du regner med at den du snaker med tror du snakker sant. Hvis du derimot møter en bekjent som spør deg om du har det bra og du svarer at det har du, selv om det ikke er tilfelle, kan det knapt kalles løgn. Den slags «hvite løgner» er snarere et «lim» mellom oss.
Som et eksempel nevner han en takk-for-maten-tale.
– Kritiske merknader om at sausen er for salt og kjøttet tørt, hører ikke hjemme i en slik tale. Ingen forventer at du avslører sannheten. Dermed er det ingen løgn.
– Er det allmenn enighet om hva som er en «hvit løgn»?
– Nei, men jeg vil tro at de fleste er enige om at den «hvite» er «harmløs», «ubetydelig», «nestekjærlig» og «akseptabel». Spør deg selv: Er den «hvit» hvis du forteller løgnen av hensyn til deg selv? Tja, nøler han, – kanskje, men da bør den være veldig ubetydelig.
Skillet mellom «hvite» og «svarte» løgner er dessverre ikke opplagt. Det er snarere en gradvis overgang med et vell av gråtoner imellom.
Visste du at …
- … vi lyver mindre ansikt-til-ansikt enn når vi sender tekstmeldinger?
- … at ekstroverte lyver mer enn introverte?
- … menn og kvinner lyver omtrent like ofte?
- … kvinner lyver oftere for å skåne andres følelser?
- … menn lyver for å fremheve seg selv?
- … vi lyver mindre for mennesker vi har en nær relasjon til, og opplever det også som ubehagelig å lyve for være nære og kjære?
Oftest brukes «hvit løgn» om «en som fortelles av høflighet eller for å skåne andres følelser». Men, igjen, spør deg selv: Er den som vil fortelle en slik løgn rett person til å bedømme om den er harmløs?
Han understreker at du som løgner ikke kan vite om den du har tenkt å lyve til heller ville ha foretrukket sannheten.
– Sånn sett er den «hvite løgneren» litt arrogant, synes Svendsen.
– Vedkommende antar jo at den andre ikke ville ha tålt sannheten. Den «hvite løgneren» overser også hvilken kraft løgnen har på vår egen moralske karakter. Den gjør det enklere å fortelle neste «hvite løgn». Det fører til at du beveger deg over i det gråfargede feltet. Derfra er det kort vei til det vi anser som langt mer alvorlige løgner, de «svarte».
Med andre ord undergraver «hvite løgner» vanen for sannferdighet.
Les også: Hvor lenge kan man vente med å svare på melding?
Venneløs løgnhals
Filosofen har følgende råd for at vi skal holde oss mest mulig på rett side av løgnen:
– Når du føler deg fristet til å lyve, sett deg i den andres sted. Hva ville du synes om å bli løyet for i en slik situasjon? Og ville det ha forandret ditt syn på den som lyver?
La oss si at du har avtalt en kopp kaffe med en venninne, men har altfor mye annet å gjøre. Du sier at du er syk og må avlyse. Om du oppdager at noen lyver for deg om noe så bagatellmessig – ville du ha blitt skuffet? Du lærer jo at «denne personen lyver når det passer seg slik». Da får tilliten en knekk.
Han mener at vår forpliktelse til å snakke sant er sterkere overfor våre nærmeste.
– En viktig del av vennskap er en vedvarende utdypning og tolkning av en selv og den andre. Den som lyver, undergraver denne prosessen. Løgnen blir et brudd på vennskaps-kontrakten.
Vi trenger venner og andre kjære også fordi vi trenger et kritisk blikk på oss selv. De som kjenner oss og vil oss vel kan gi dette. Når en ekte venn kritiserer deg, vet du at kritikken er velment. Hvis du kun aksepterer hurrarop, har du ingen venner.
Sånn sett mener han en notorisk løgnhals ikke kan regne med å ha ekte venner.
– Det er ingen tvil – i det lange løp blir løgneren ensom!
Han begrunner det med at vi gjerne unngår de vi merker lyver.
Løgnens filosofi
- Hva er løgn? Og hvorfor er det galt å lyve? Spørsmål som dette og mer stiller Lars Fr. H. Svendsen i sin nye bok «Løgnens filosofo», utgitt på Kagge forlag.
- Svendsen har hatt stor suksess, nasjonalt og internasjonalt, med sine bøker om filosofi. Nå tar han for seg løgnens filosofi. Han hjelper oss å forstå løgnens natur og hva den gjør med oss som individer og samfunn.
- Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Bøkene hans er oversatt til 29 språk.
– Vi trenger å kunne stole på hverandre. Det kan du ikke med en løgner som må holde sitt indre skjul.
Les også: Disse faretegnene ved en partner bør få varsellampene til å blinke
Anta at andre prater sant
Forfatteren påpeker at vi trenger en grunnleggende tillit for å kunne kommunisere.
– Anta derfor at andre stort sett prater sant, råder han.
– Hvis ikke brytes de viktige båndene mellom oss mennesker.
Han understreker at «antagelsen av sannhet er en nødvendig forutsetning for forståelse».
Svendsen har ingen tro på at det er mulig å ha en bra tone med en person som konstant lyver.
– Løgn er jo et avvik fra en mer omfattende sannferdighet. Godt vennskap bygges på tillit
Derfor blir hans svar på spørsmålet om hvem som er ærlige:
– De fleste – mesteparten av tiden. Et mindretall trekker snittet kraftig opp.
– Lykkes løgneren nettopp fordi folk flest stort sett er sannferdige?
– Ja, løgneren snylter på den tilliten som er skapt av det ærlige flertallet. Å bli lurt nå og da er likevel bedre enn å leve med kronisk mistillit.
– Hva med «livsløgnen»?
– Vi lyver sjelden mer overbevisende enn overfor oss selv, er Lars Svendsen overbevist om.
– Prøv å unngå det. Hvis du ikke kan stole på deg selv, kan heller ingen andre det.
Les også: Er du sjalu på partneren din? Da bør du gjøre dette
