Arild (91) kunne reparere «alt» – nå er det slutt
Alt kan repareres – bare ikke digitalt. Denne livsvisdommen i kombinasjon med livserfaring ble praktisert helt frem til nå i Fredrikstad Vikleverksted, en institusjon med sus av fordums fornuft og løsningsvilje.
Arild Holberg (91) har reparert maskiner i titusentall.
– Jeg blir her til dem bærer meg ut, sa Arild da Vi Menn besøkte ham i et eventyr av et verksted i 2019.
Han ble ikke båret ut. Han gikk selv i desember 1923 som 90-åring. Sønnen Jens Kristian Holberg overtok driften, men tiden var ikke lenger på far og sønns side.
Tiden da man oppsøkte tusenkunstnere på verksteder med verktøy eller elektriske innretninger som ikke ville virke, fremfor å kaste sakene. Tiden da et godt rykte var bedre reklame enn store plakater og annonser på sosiale medier på Internett.
12. november i fjor kunngjorde Jens Holberg at en institusjon var i ferd med å gå over i historien:
− Etter 75 års drift er tiden kommet for å takke av. Dette valget har ikke vært lett, men dessverre nødvendig, skrev Jens Holberg til 2500 følgere på Facebook. Meldingen utløste en flom av sympatierklæringer og hundrevis av kommentarer med takk.
− Så trist, en av de få som fortsatt kunne reparere noe, et stort tap for båtlivet og de med gamle biler, som én skrev.
Men sympati og takknemlighet gjør ingen mett. Og etter koronaperioden ble det færre og færre oppdrag, ifølge Fredriksstad Blad.
Svarte never
I 2019, et snaut år før pandemien tvang Norge inn i hus og hjem, tok Arild Holberg imot i verkstedet sitt, Fredrikstad Vikleverksted, omgitt av tusenvis av maskiner. En radio surret et sted i lokalet, en iPad med svak lyd viste vintersport fra fjerne himmelstrøk.
Arild var én av dem som har hatt samme jobb i over 50 år – i over 65 til og med.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er så mange av dem lenger.
Men; opp av senga og ut på jobben – det var Arilds oppskrift på et langt yrkesliv.
– Vekkeklokka ringer hver morgen kl. 07.15. Så er det opp, på med kaffetrakteren og frem med avisa. Kl. 09.30 er jeg på verkstedet, sa Arild. Nevene, som har vært i reparasjonens tjeneste i bokstavelig talt en mannsalder, var køl svarte. Smilet var stort og bredt.
– Her er ingen dager like. Her kommer folk og kamerater innom. Klart det er sosialt. Det er arbeid og sosialt samvær på en gang, sa han.
Enkelte kunder kan ha en noe annen opplevelse av kundemottaket. Ingen snudde seg når man kommer inn, og først etter iherdig kremting oppnådde man oppmerksomhet for seg selv og sine behov.
Arild Holberg var ikke i tvil om at det er godt å ha en jobb å gå til – bestandig.
– Om vi holder stengt? Nei, vi holder vel ikke stengt? Eller inni mellom holder vi vel stengt. Da kona døde, holdt vi kanskje stengt noen dager, men ellers er det stort sett alltid åpent. Jeg kan ikke huske når vi holdt stengt sist, sa han.
Arild Holberg var for lengst pensjonist. Men han hvilte ikke på laurbærene av den grunn. I Fredrikstad Vikleverksted i utkanten av Plankebyen i Østfold reparerte pensjonisten hva som helst: Eltemaskiner. Motorsager. Støvsugere. Dynamoer. Vaskemaskiner. Båtmotorer. Aggregater. Alt mulig.
Bærekraftig
Om du tror norske husholdninger og bedrifter drives av digital teknologi, må du tro om igjen.
Her, i dette tradisjonelle mekaniske verkstedet, som det snart ikke er flere igjen av, holdt inntil nylig representantene for bærekraften til.
– Hit kommer fiskere, bønder, pizzabakere, gartnere, veteranbileiere. Alle kommer for å få gjort noe helt spesifikt: For å få reparert en maskin, kanskje en maskin som det går an å få erstattet med en ny, men som likevel blir så god som ny når den blir reparert.
– Det finnes helt sikkert maskiner jeg ikke kan reparere. Men jeg kommer ikke på noen av dem i farta, sa Arild.
Far og sønn
Arild kom til Fredrikstad Vikleverksted i 1949. Da var han bare 15 år.
– Jeg kom inn døra og spurte innehaveren her om jobb. Det var på en lørdag. Påfølgende mandag kl. 07.00 sto jeg her, da, med matpakken under armen og var klar, fortalte den legendariske problemløseren.
– Den unggutten som tråkket over terskelen den gangen var ikke særlig høy i hatten, mintes han.
– Men det gikk jo bra. Jeg er her ennå, sa pensjonisten 68 år etter.
Sønnen Jens (52) var også på plass i verkstedet. Han jobbet med faren sin fra 2000.
Kanskje var det Jens Holberg som tilførte bedriften en slags digital profil. For Fredrikstad Vikleverksted har både hjemmeside på Internett, egen FaceBook-side og e-post-adresse.
Men far og sønn tviholdt på sitt fasttelefonnummer.
Ringer man nummeret i dag, får man beskjed om at det ikke er i bruk. Internett-siden er nedlagt. Og på Facebook er siste oppføring meldingen om forestående nedleggelse.
Avviklet
– Jeg har jobba flere andre steder, jeg. Men jeg syntes det var fint å kunne jobbe med far. Eller med gubben, som vi sier da, sa Arild og nikket bort på faren som sto ved en gammel hydraulisk motor.
– Jeg liker at han går rundt her, så setter vi på kaffen og tar oss et wienerbrød, sa arvingen.
Men nå er det slutt. I dag finnes så vidt Vi Menn kjenner til, bare ett viklerverksted i Norge, nærmere bestemt på Gjøvik.
