reportasje
Trusselen fra innsiden: Putins hodepine på hjemmebane
Hvor mye kontroll har egentlig Vladimir Putin over folket han er president for? Denne gjengen synes Putin er svak og ettergivende, og ikke tilbyr dem tilstrekkelig beskyttelse. Derfor har de tatt saken i egne hender.
Putins uttalte fiendebildet har syntes klart: Nato. Vesten. Ukrainske nynazister og satanister. Langt mindre har Vesten fått høre om presset han opplever fra sine egne, om kravene om å være hardere i klypa for å fremme det ur-russiske.
I en dårlig opplyst kjeller i en gate i St. Petersburg finnes ett av svarene på hvorfor Putin har festet et jerngrep på sitt eget folk.
Scenene i denne reportasjen utspilte seg for fem år siden, den gang Russland og Putin ble ansett som noenlunde stueren i Vesten. I kjelleren i St. Petersburg var 18 menn i full sving med å leke krig.
De hadde AK-47 Kalasjnikover og Makarov-pistoler i hendene og gjennomfører fiktive, men realistiske angrep. De løftet våpnene, siktet, skjøt. Klikk, klikk, klikk.
Det var ingenting å si på innsats og motivasjon. De samme øvelsene ble gjentatt igjen og igjen til svetten silte.
Så stanset Denis Garijev, instruktøren, treningen. Han skulle holde en appell. Politisk er han en rå nasjonalist som befinner seg langt til høyre for Russlands president Vladimir Putin. I 2015 skal han ha vært gjest under Nordendagene, arrangert av den nynazistiske gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen på en bondegård utenfor Göteborg.
Ifølge sveitsiske myndigheter, har han deltatt i kampene i Ukraina og ble såret i fjor vår. Garijev skal også ha bidratt aktivt til å verve frivillige til hans paramilitære gruppe. Garijev ifølge databasen Opensanctions.org står på listen over privatpersoner under EU-sanksjoner etter den russiske invasjonen i Ukraina.
Garijev gjør opprør mot et samfunn han mener er blitt for snilt.
– Nå for tiden sier alle til smågutter som begynner i barnehagen at de ikke må være så aggressive, og heller oppføre seg snilt og ordentlig. Slik blir de til harmløse grønnsaker, sa han i 2018.
Han ønsker at aggressiviteten skal komme til heder og verdighet igjen.
– I det store og hele lærer vi å drepe, forklarte han sine elever. Han drev det han selv kaller en «militærklubb», og kalte den «Reserve». I regi av militærklubben tilbød han et halvmilitært kurs i krigføring som han kaller «Partisan».
– Vi håper det aldri skal bli nødvendig, og vi ønsker ikke å skade et levende vesen. Men hvis vi må, skal vi være beredt, utdypet han.
Vanlige russere
Elevene som hørte på Garijev var helt vanlige russiske menn. De kom fra forskjellige deler av landet og hadde forskjellige typer jobb og bakgrunn. Det var ikke først og fremst ideologi eller politisk overbevisning som motiverte dem. Elevene mente at krigene i Ukraina og Syria stilte alle russiske menn overfor nye utfordringer.
De måtte være kampklare, i stand til å beskytte landet. Og seg selv.
Garijevs elever meldte seg på et kurs som strakte seg over en drøy uke, 12 timer om dagen, for å bedre sine egne sjanser til å overleve dersom det bryter ut en krig, eller det moderne samfunnet bryter sammen. De mente begge deler er høyst sannsynlig.
– Stormskyene samler seg, sa «Aleksej» (38), en tidligere gresk-romersk bryter som i likhet med de øvrige kursdeltagerne ikke ønsket å oppgi sitt virkelige navn.
Han sa han ble motivert til å delta på kurset fordi krigen i Ukraina og trusler om terror hadde skapt en ustabil situasjon.
– Jeg har aldri følt situasjonen så truende som nå. Den er verre enn under den kalde krigen. Da følte jeg likevel at ting var under kontroll på en annen måte enn nå. Dersom jeg blir innkalt i en eventuell mobilisering, skal jeg være beredt og ikke en av dem som jubler når han får geværet i hendene og blir drept i første trefning, sa han.
Les også (+): Funnet med knuste kropper i ødemarken: Hva som skjedde med de ni unge turgåerne er fortsatt en gåte
Rett fra kontorpulten
«Aleksej» var godt trent, i motsetning til flere av de andre kursdeltagerne. Noen av dem var overvektige. De kiloene forsvant fort; kurset var fysisk meget krevende. Likevel handlet det først og fremst om å øke den mentale tåleevnen. Det er den det skorter mest på i det moderne samfunnet, ifølge Garijev;
– For å håndtere et skytevåpen i en situasjon preget av ekstremt stress, må du være maksimalt aggressiv.
Ingen av dem som lot seg intervjue hadde noen målsetting om å dra til Ukraina for å kjempe der. De ønsket ikke å oppsøke konflikten. Men de ville gjerne være forberedt dersom konflikten skulle nå dem. Og det regnet de med at den kom til å gjøre.
– Her lærer vi å overleve, hverken mer eller mindre, sa «Aleksej».
Flere av deltagerne kom rett fra kontorpulten og måtte igjennom et lite helvete for å henge med. At de likevel gjorde det, sier mye om hvor mye de mente sto på spill.
Mye av treningen foregikk i tomme bygninger utenfor bykjernen. Lokalene har tidligere vært brukt til paintball og lignende aktiviteter. Noen av elevene hadde aldri holdt i et gevær før. Andre hadde en viss erfaring, men var, ifølge Garijev, langt fra utlært: De bare trodde det selv.
I en reell kampsituasjon kreves det en helt annen kompetanse og en helt annen mentalitet enn du får på en sivil skytebane.
Garijev sørget for at de fikk det som skulle til. Partisanene in-spe lærte seg å rappellere ned forlatte bygninger mens de hadde full kontroll på våpenet sitt, det vil si at de både ladet og fyrte mens de var i luften.
I en annen setting lot de som om de befant seg i en surklende myr og skulle ta seg frem flere kilometer mens granatene haglet rundt dem.
Samarbeider med høyreekstreme
Politiske diskusjoner var ikke noen naturlig del av kursopplegget. Men Garijevs klubb samarbeidet tett med en høyreekstrem politisk bevegelse som kaller seg Den imperiale legion (Russkoe Imperskoe Dvizhenie), der Garijev er også er leder.
Denne bevegelsen som er utpekt som terrorgruppe av USA og Canada, har som uttalt mål å gjenreise det ortodokse, russiske imperiet under ledelse av en tsar.
Les også: (+) Dødsveien i Troms: Fangene måtte spise sine døde kamerater
Selv om Garjiev ikke sa noe om det i 2018, regnet han med at elevene hans hørte til på den samme siden som ham selv i det politiske landskap. Han tok det for gitt at elevene hans vil stille seg i front for en fremtidig kamp mellom sivilisasjoner. Det er derfor han nektet å trene muslimer.
– Seier handler om mentalitet. Du må være mentalt sterkere enn fienden. Samtidig må du være godt trent både når det gjelder våpenbruk og ren fysisk kapasitet. Det er det dette kurset dreier seg om. Det har alltid vært sånn. Ingenting er endret, sa han.
Uforsonlig Putin-kritiker
Garijev snakket lavmælt, men intenst. Han vet hva som skal til for å få ordene til å gjøre inntrykk. Elevene rettet seg i ryggen, ble skarpere i blikket. Og så kastet de seg ut i neste økt.
Garijev har en grad i historie fra universitetet i St. Petersburg og er tidligere soldat. Lenge drev han verbal agitasjon, men etter hvert mistet han troen på at det hadde noen effekt. I 2009 røk han uklar med de russiske myndighetene, og oppfordret mannen i gata til å kjøpe seg våpen på lovlig vis og forberede seg på å bruke dem sammen med andre.
Da krigen i Ukraina brøt ut i 2014, deltok han selv i kampene til å begynne med. Så startet han sin kursvirksomhet. I det stille. Og med en dempet retorikk. Men det skjedde helt åpenlyst. For ikke lenge siden var russisk fjernsyn til stede og lagde en dokumentar om kurset. Garijev ble intervjuet og la ikke skjul på hva han mente om Putin og om verdenssituasjonen.
Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet
Noen hundre menn hadde i 2018 gjennomgått Partisankursene hans. Og mange sto for tur. Interessen for denne opplæringen var sterkt økende i det russiske samfunnet.
Garijev fremsto som en uforsonlig Putin-kritiker. Han mente at de russiske lederne er korrupte og gjorde altfor lite for å beskytte etniske russeres interesser. Tidligere gjorde dette at klubben var utsatt for negativ oppmerksomhet fra myndighetenes side, men konflikten i Ukraina har brakt myndighetene og nasjonalistene nærmere hverandre. Garijev bruker ikke så mye tid på å kritisere innenrikspolitiske forhold lenger. Det er begivenhetene i utlandet han er opptatt av.
– Vi fikk en felles ytre fiende som vi måtte konsentrere oppmerksomheten om, sier Garijev.
Ekstreme synspunkter
Hans synspunkter når det gjelder Ukraina, er mye mer ytterliggående enn Kremls offisielle linje. Han kaller Ukraina et «pseudoland» og anklager massemediene for å ha skapt et feilaktig inntrykk av konflikten: Ukraina har ingen eksistensberettigelse og det foregår ingen etnisk rensing i landet. Dette er et inntrykk mediene har skapt.
Han sa ukrainske nasjonalister er syke og helst bør likvideres, eller i alle fall settes i karantene for at de ikke skal smitte andre.
– Vesten forsøker å undergrave Russland ved å få russere til å drepe hverandre. Dessverre lykkes de også. Fordi våre politiske ledere er naive, sa han for fem år siden.
Sammen med andre i Den imperiale legion sluttet han å dra til Ukraina for å kjempe fordi han mener konflikten var styrt av antirussiske krefter. Både russiske, ukrainske og vestlige myndigheter bidro til dette, i et råttent samarbeid med russiske oligarker.
– På et tidspunkt så vi en mulighet til å endre historien gjennom vår innsats i Ukraina. Nå innser vi at dette ikke er mulig lenger, derfor har vi reist hjem, sa Garijev. Han følte at han gjorde større nytte for seg hjemme som kursleder i St. Petersburg.
Les også: «Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg
Populære militærkurs
Lignende kurs, åpne for helt vanlige russiske menn, var på moten blant nasjonalistiske grupperinger, ifølge Aleksander Verkhovskij, leder for det Moskva-baserte SOVA-senteret, som overvåker nasjonalistiske strømninger i det russiske samfunnet. Han var en av de fremste ekspertene i Russland på det radikale miljøet.
Verkhovskij syntes før fjorårets invasjon i Ukraina at det var interessant at klubbene fikk lov til å drive så åpenlyst som de gjorde uten at myndighetene tok til motmæle eller aksjonerte mot dem. Han mente at en rene politiske virksomheten blant ytterliggående nasjonalister hadde vist en nedadgående tendens, parallelt med at de militære kursene opplevde en markant økning i sin popularitet.; en tredobling siden krigen i Ukraina brøt ut.
Han hadde den gang ingen fullgod forklaring på hvorfor det var slik.
Har adoptert propagandaen
Helge Blakkisrud er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for Russland, Eurasia og Arktis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Sammen med Pål Kolstø utga han i 2016 boken: «The New Russian Nationalism».
– Kremls annektering av Krim har marginalisert de høyreekstreme miljøene i Russland, mener Blakkisrud.
– I kjølvannet av annekteringen har Putin tatt deler av det nasjonalistiske budskapet til ytre høyre inn i sin egen propaganda, og har dermed tatt brodden av potensialet ulike ytterliggående nasjonalister hadde for å vinne støtte i det brede lag av befolkningen. Ytre høyre i Russland består i dag av en rekke ulike små grupperinger som stort sett rekrutterer i de samme miljøene, og som på ingen måtte har tilstrekkelig samlende kraft til å være en destabiliserende faktor, mener Blakkisrud.
– Snakker vi dermed om et mer nasjonalistisk Russland som kan være farligere for omverdenen?
– Det nasjonalistiske budskapet er først og fremst indremedisin – et middel for å skape samhold og legitimere dagens styre i en situasjon hvor myndighetene ikke på samme måte som før kan levere økonomisk vekst og velstandsøkning for den jevne russer, sier Blakkisrud.
Obama på dørmatta
I et eget hus Garijevs klubb disponerte hang bilder fra kursene på veggene. Det var også stilt ut krigstrofeer fra Ukraina og flere antiamerikanske suvenirer, som en dørmatte med ansiktet til Obama, foran bordtennisrommet.
Det hang også plakater fra demonstrasjoner mot russiske myndigheter og en plakat med ansiktet til Putin og slagordet «en tyv burde være i fengsel».
På kontoret lå lange ventelister på folk som gjerne vil delta.
– Det er tydelig at vi tilfredsstiller et behov i tiden, fastslo Garijev.
