Merkels Putin-tabbe:
De var blant Europas mektigste. Nå er de plassert i skammekroken
Foraktet, fordømt og forhatt: De tre tyskerne har alle luktet på posten som Europas mektigste. Nå får de skylden for å ha gjort Tyskland ute av stand til å slå tilbake mot Vladimir Putin og hans aggressive imperiebygging.
Tre stjerner − to dalende og en stigende. Nå har de sluknet og er på vei inn blant tysk histories mørkemenn.
Hvordan var det mulig? Hvordan gikk det an å være så naive? Hvordan var det mulig å overse alle tegn og signaler? Og plassere fjernkontrollen til Europas største og viktigste økonomi i lomma på hærfører og imperiebygger Vladimir Putin?
Spørsmålene tyskerne stiller seg er mange. Og spørsmålene etterlate lite rom for et godt ettermæle og ære i historiebøkene.
Skammekrok
Tre politikere spilte nøkkelroller da tyskerne malte seg inn i hjørnet som nå er blitt skammekrok. To er tidligere regjeringssjefer, én var lenge ansett å kunne bli det. De var populære og nøt stor tillit.
Nå er Gerhard Schröder, Angela Merkel og Manuela Schwesig målskiver i et oppgjør som mangler sidestykke i nyere historie.
I Tyskland er man smertelig klar over at landet regnes som en sinke og bremsekloss i Vestens støtte og hjelp til Ukraina.
Og alt fordi tyske politikere har stilt landet i en slik situasjon at om Putin skulle finne på å skru av gassbryteren − da blir det veldig mørkt.
− Det var en feil
Tyskerne trosset protester fra naboland som har lært å kjenne russisk politikk «the hard way». Tyskerne trosset advarsler fra sin nærmeste allierte; USA, og fra EU. For Tyskland hadde bestemt seg. Landet skulle bli helt og holdent avhengig av russisk gass.
Da russerne invaderte Ukraina, sto de for 55 prosent av gassforsyningene til Tyskland. Markedsandelen er etter hvert under 40 prosent. Men tyskernes gasskjøp gir fortsatt verdifulle inntekter Putin kan bruke til å finansiere krigen i Ukraina.
Nå står tyske politikere i kø for å angre uttalelser og vurderinger, og ta avstand fra egne advarsler om sabelrasling mot Putin og overbevisning om at Putin aldri vil bruke energitilgang som maktmiddel mot Vest-Europa.
Tre navn kommer stadig oftere opp når tyskerne skal svare på hvordan Tyskland kunne bli fullstendig avhengig av godvilje fra Kreml.
Gerhard Schröder var Bundeskanzler. Det var Angela Merkel også. Manuela Schwesig var spådd å kunne følge etter de to som Tysklands, og dermed Europas, mektigste.
De tre er blitt symboler på et nasjonalt politisk havari som startet allerede på 1970-tallet med østpolitikken «Wandel durch Handel» − forandring gjennom handel.
Politikken overlevde kommunismen, kald krig, Sovjetunionens oppløsning og kriser innen energi og finans, men ikke trioens lefling med Vladimir Putin.
Ingen anger
Gerhard Schröder (78) var Bundeskanzler fra 1998 til 2005. Etter at han gikk av, har han fått beholde kontor, sekretær, taleskriver og andre ytelser på tyske skattebetaleres regning. Det tok bare 17 dager fra han gikk av før tyskernes eks-kanzler havnet også på russernes lønningsliste.
Ikke velkommen
Den mest prominente blant tyske politikere som beklager sin tidligere velvilje og forståelse overfor Russland er statsoverhodet, tidligere utenriksminister Frank-Walter Steinmeier:
− Jeg satset på dialog, sier Bundespresident Steinmeier i et ferskt intervju med nyhetsmagasinet Spiegel.
− Det var en feil. Helt klart.
Steinmeier ble erklært «ikke velkommen» av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj idet den tyske presidenten sto på farten til et solidaritetsbesøk i Ukraina. I Ukraina er den tyske presidenten ansett for én som står Russland og Putin for nær. Likevel er president Steinmeier ikke blant dem som får mest juling i tysk offentlighet.
Gerhard Schröder ble Vladimir Putins fortrolige. Og nyttige idiot, mener tyskerne i dag. Schröder, mannen med det største og viktigste nettverket i Europas største og viktigste økonomi, ble i desember 2005 tilbudt jobben som styreleder i det russiske gassrørledning-selskapet Nord Stream. Tilbudet kom fra Vladimir Putin personlig.
Siden har Schröder tjent fett på verv som styreleder i Nord Stream AG og styremedlem i oljeselskapet Rosneft. Han er nominert som styremedlem i det russiske gass-selskapet Gazprom. Tyske medier har beregbet samlede styrehonorarer til flere millioner kroner årlig.
− Det ligger ikke til meg å ta på meg skyld, sa Gerhard Schröder i et sjeldent intervju med New York Times i slutten av april. Trass i innstendige oppfordringer har han hverken tatt avstand fra Putin, som han omtaler som «venn», eller sagt fra seg de innbringende styrevervene i russiske energiselskaper.
− Om jeg har blitt rik, har landet mitt også blitt det. Når det kommer til russisk gass, var alle med på dette i 30 år. Og nå vet plutselig alle bedre, sa Schröder til New York Times.
Nå er Schröder frarøvet all ære i Tyskland. Hans kontor og privilegier som pensjonert kanzler er på oppsigelse. Staben hans har sluttet. Han sa fra seg tittelen som æresborger av byen Hannover før den ble tatt fra ham, noe som ikke har skjedd siden Adolf Hitler. De store sosiale reformene han fikk igjennom som regjeringssjef, hans beslutning om å holde Tyskland ute av krigen i Irak − det er det ingen som finner verdt å nevne lenger.
Om det er noen trøst; han er ikke alene.
For også ettermælet til Schröders etterfølger, hele Tysklands «Mutti» gjennom 16 år − Angela Merkel − er på vei ned det samme sluket.
Les også: – Det var en litt rar «Oi, nå er vi i Russland!»-følelse
Gasskameratene
Da Gerhard Schröder gikk rett over fra å være betrodd politiker til å bli lobbyist for en annen stats interesser, overtok Angela Merkel jobben som regjeringssjef. De sto i hver sin ende da gassrørledningen Nord Stream 1 ble åpnet i 2011. Schröder i Vyborg sammen med Putin, Merkel i Lubmin i Tyskland sammen med den daværende russiske presidenten Dimitrij Medvedev.
Den gang var rørledningen en sikkerhet mot at et annet land skulle bruke gasskranen som politisk virkemiddel: Ukraina.
Åpningen falt i tid sammen med en av de mest omdiskuterte og oppsiktsvekkende avgjørelsene Angela Merkel tok i sin regjeringstid: Som følge av jordskjelvet i Japan og den påfølgende kjernekraftkatastrofen i Fukushima, besluttet Angela Merkel å stenge ned alle tyske atomkraftverk innen 2022.
Ett alternativ til atomkraft var kullkraft. Men klimakrav gjorde at også kullkraften skulle bygges ned. Dermed satte Merkel strek over de to energikildene Tyskland hadde overflod av selv. Utviklingen av egne fornybare kraftkilder var ikke kommet særlig langt. Løsningen ble import, særlig av billig gass fra Russland.
Hverken Russlands annektering av Krim, støtten til separatister i øst-Ukraina, bombing i Syria og invasjon i Georgia fikk kanzler Merkel på nye tanker.
I løpet av Merkels regjeringstid økte den russiske andelen av tysk gassimport fra 39 prosent i 2011 til 55 prosent. Og mer skulle det bli: Enda en ny gassrørledning ble besluttet bygget − direkte fra russiske gassfelt til tyske komfyrer og kraftverk. Nord Stream 2, heftig markedsført av blant andre Gerhard Schröder, styreleder i rørledningsselskapet.
− Et farlig geopolitisk våpen i Kremls hender, advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i 2021.
− Et rent kommersielt prosjekt, sa Angela Merkel.
− Angela Merkels største feil, sa EU-rådets president Donald Tusk til Deutsche Welle i november i fjor.
Les også: (+) Putins mest skremmende våpen: Kunne kutte kabler på 6000 meters dyp
Rør om rør
Tre måneder etter at Merkel forlot kanzler-kontoret for siste gang, stanset hennes etterfølger Olaf Scholz godkjenningen av rørledningen, og parkerte dermed Nord Stream 2 som svar på invasjonen i Ukraina.
Så stengte Putin av gassen til Polen og Bulgaria for å tydeliggjøre sine oppfatninger. I Tyskland pågår nå en halsbrekkende kamp mot klokken.
I beste fall blir industrigiganten uavhengig av gass fra Russland i 2024, ifølge energiminister Robert Habeck. I mellomtiden må andre energikilder finnes om ikke Vladimir Putin skal få beholde kontrollen over tysk økonomi, sysselsetting og samfunnssikkerhet.
Mye taler for at det slik kontroll Putin har jobbet for i lang tid. Og det mens ledende tyske politikere har vært opptatt med å finne smarte måter å unngå sanksjoner mot dem selv og samarbeid med Putin.
En av de mest ivrige har vært den stigende stjernen i regjeringspartiet SPD, Manuela Schwesig.
Lenge ble Manuela Schwesig ansett som et lysende talent og kanzler-emne.
Nå blir hun ansett som marionett for Putin.
Sosialdemokraten Schwesig er ministerpresident og øverste politiske leder i delstaten Meckenburg Vorpommeren. Hun har vært ihuga tilhenger av Nord Stream 1 og 2, som begge kommer i land i hennes delstat. Ifølge nyhetsmagasinet Spiegel har få andre tyske politikere pleid tettere samkvem med Russland og Putins nære venn Gerhard Schröder.
Da den russiske opposisjonelle Aleksej Navalnyj ble forgiftet og behandlet på tysk sykehus, var Schwesig raskt ute med å presisere at saken ikke måtte føre til at det ble stilt spørsmål ved Nord Stream 2. Da amerikanske politikere truet med å innføre sanksjoner mot selskaper som bidro til fullføringen av Nord Stream 2, fnøs Schwesig:
Handelen mellom Russland og Tyskland har tiltatt betydelig de siste årene, og økte med 34 prosent fra 2020 til 2021.
Prisen på olje og gass avgjør handelsbalansen. Varer for snaut 600 milliarder kroner ble utvekslet mellom de to landene i fjor
− 3,4 prosent over nivået før pandemien.
Tysk import fra Russland utgjorde verdier for 330 milliarder kroner i 2021, i hovedsak olje, gass og metaller. Olje og naturgass utgjorde 59 prosent av all import fra Russland, målt i penger.
Eksport til Russland utgjør 2,3 prosent av Tysklands samlede eksport. I hovedsak utgjør maskiner, biler, bildeler og kjemiske produkter de fremste eksportvarene. Utenfor EU er Russland det fjerde største importmarkedet og det femte viktigste avtagerlandet for tyske produkter. Største handelspartnere utenfor EU er Kina og USA.
Tyskland er langt viktigere som eksportmarked for Russland.
I 2019 gikk 6,6 prosent av all russisk eksport til Tyskland.
Russisk-eide selskaper står for 1,9 prosent av omsetningen utenlandske selskaper står for i Tyskland. Amerikanskeide selskaper står for 17,9 prosent av omsetningen fra utenlandske selskaper i Tyskland, i følge det tyske statistiske sentralbyrået.
− For amerikanerne er det bare én ting som teller, og det er at vi kjøper deres fracking-gass.
Schwesig hadde et mottrekk: Vel vitende om at amerikanske sanksjoner ikke ville ramme statsselskaper, etablerte hun en stiftelse. Stiftelsen ble finansiert av russerne og fikk navnet «Stiftelsen for klima og miljøvern».
Men stiftelsen jobbet ikke mer med miljøvern enn tobakksprodusenter mot lungelidelser. Den skulle bare sørge for at Nord Stream 2 ble fullført og satt i drift før noen fikk stoppet den.
Kvalmende
Selv da den russiske riksadvokaten hadde erklært tre tyske sivile organisasjoner for uønsket i Russland, sørget Schwesig for at Russland-dager, sponset av Gazprom, og arrangementer for russisk-tyske næringsinteresser fortsatt ble arrangert.
I januar antydet bundeskanzler Olaf Scholz muligheten for å se på Putins prestisjeprosjekt og pengemaskin Nord Stream som mål for sanksjoner ved et angrep på Ukraina. Manuela Schwesig svarte med å be om en rask og effektiv godkjenning, slik at gassrørledningen kunne åpnes.
Først da Russland invaderte Ukraina, fikk pipen en annen lyd:
− Et klart brudd på folkeretten som ikke på noen måte kan forsvares, skrev Manuela Schwesig på Twitter.
− Vi gikk inn for utveksling og samarbeid med Russland i god tro.
Men snuoperasjonen vinner dårlig gehør i Tyskland. Der er det flere som er enige med Ukrainas ambassadør i Tyskland, Andreij Melnyk, som meldte på uvanlig diplomatisk vis:
− Hykleriet er til å spy av.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 27 2022
Russerne festet balletak
Tyskerne overlot kontrollen over strategiske gasslagre og energikilder til Putin.
Den søvnige småbyen Rehden ligger lavt i det grønne, paddeflate landskapet 70 kilometer sydøst for Bremen i Nord-Tyskland. 2200 innbyggere bor i landsbyen med en tilgrensende nasjonalpark og et teater som spiller stykker på plattysk som fremste attraksjon.
Nå er Rehden i tillegg episenter for den dype krisen Tyskland har havnet i, bokstavelig talt.
For 2000 meter under Rehden ligger et åtte kvadratkilometer stort lager for naturgass. Lageret kan romme 4,2 milliarder kubikkmeter gass, er det største i Vest-Europa og utgjør alene 20 prosent av tyskernes lagringskapasitet for naturgass.
− Lageret spiller en betydelig rolle for Tysklands forsyningssikkerhet for naturgass, skriver eieren av anlegget på sine hjemmesider. Og i dag er ingen i tvil om at eieren har sine ord i behold. Hvem eieren er?
I 2015, samtidig som Angela Merkel godkjente Nord Stream 2-prosjektet, godkjente hennes regjering at det halvstatlige russiske Gazprom fikk kjøpe det strategisk viktige gasslageret.
I fjor høst, før fyringssesongen, sjekket tyske myndigheter hvordan det sto til med lagerbeholdningen. De fikk seg en vekker. Russerne hadde tømt gasslageret. Bare fem prosent var igjen. Dersom prisene gikk i taket eller gassforsyningene stoppet, ville Tyskland være akutt ille ute.
Energiminister Robert Habeck spurte ekspertene ved juletider: Hvor lenge kan vi holde ut dersom Putin skrur igjen gasskranen? Svaret:
− Det kommer an på været. Går temperaturen under null, er det slutt om to uker. Senest.
I fjor høst kunngjorde det statskontrollerte oljeselskapet Rosneft at det hadde kjøpt 90 prosent eierandel i et oljeraffineri i Schwedt, lengst øst i Tyskland. Raffineriet ligger i enden av en oljerørledning fra Russland, og står for forsyning av fossilt brensel til store deler av øst-Tyskland. Og ikke minst: Ble anlegget stengt, ville det ramme hovedstaden Berlin.
Kjøpet ble godkjent av tyske myndigheter bare dager før invasjonen i Ukraina.
