TORUNN har mistet to døtre:
– Jeg får ikke sørge ordentlig før Tinas drapsmann blir tatt
Begge døtrene døde ung - den ene av sykdom, den andre ble brutalt drept og dumpet i en kum.
– Jeg kan ikke tillate meg å gråte før jeg får svar på hvem som drepte Tina, sier Torunn Austdal Rasmussen (74).
Torunn mistet begge døtrene sine idet de sto på terskelen til voksenlivet. Eldstedatter Ann Elin døde av sykdom da hun var 20. Yngstedatter Tina ble brutalt drept et par uker før hun skulle fylle 20.
Denne høsten viser TV 2 Play den nye true crime-serien «Tina - jakten på en morder» som Torunn har medvirket i. Håpet er at serien skal gi noen nye svar på mordgåten.
Norsk Ukeblad møter Torunn hjemme hos henne og ektemannen Morten Rasmussen på Klepp utenfor Stavanger.
23 år er gått siden Tina Jørgensen ble funnet drept. Selv om Torunn har gått gjennom saken mange ganger før, er det like tøft å gjøre det på nytt.
– Det er som å rive av et plaster på et sår som aldri får gro, sier hun.
Lykkelig barndom
Torunn tar oss med til datterens lykkelige barndom. Tina vokste opp med to eldre søsken på Hinna utenfor Stavanger – storebror Tor Ove og storesøster Ann Elin. Tina var en aktiv jente som elsket å spille fotball. Hun var omsorgsfull og glad, en sprudlende jente med omsorg for alle rundt seg.
Om sommeren dro familien til campingvognen som de hadde fast ved Rossfjorden i Lyngdalen. Ikke langt unna lå Kristiansand Dyrepark. Tina elsket å være med dyrene.
Da Tina var 11 år, skulle familien rammes av en uventet sorg.
Storesøsteren Ann Elin døde av et astmaanfall.
– Tina sørget over tapet av søsteren sin. Det gjorde vi alle, sier Torunn stille.
Tina og ektemannen skilte lag i 1997. Torunn og Tina flyttet sammen i en ny leilighet, mens storebror Tor Ove flyttet for seg selv.
Etter noen år begynte ting å se litt lysere ut. Torunn møtte en ny mann. Morten Rasmussen, som hun kjente fra før, viste seg å være den store kjærligheten. De to ble etter hvert samboere. Barna til Torunn så ut til å klare seg fint. Tina utdannet seg til helsefagarbeider. Da hun var rundt 16, fikk hun seg en snill og god kjæreste. Tinas storebror fikk to barn som Tina ble stolt tante til. Og Torunn ble farmor.
– Det eneste som plaget meg, var at Tina begynte å røyke som 16-åring.
«Ikke vær bekymret, mor. Jeg skal slutte når jeg blir gravid. Jeg har jo hele livet foran meg», var svaret fra datteren.
– Tina var en som tenkte og grublet mye. Hun var samtidig åpen av natur, på godt og ondt.
Jobbet med eldre
Torunn stryker kjærlig over et bilde av Tina som står i stuen ved siden av storesøster Ann Elin.
– Tina elsket gamle mennesker og hadde et spesielt hjerte for demente. Hver tirsdag dro hun ut til Finnøy for å trille en eldre mann på tur. Hun snakket alltid om at hun ville spesialisere seg innen helsefag. Men det jeg tror Tina drømte aller mest om, var å stifte familie og få egne barn.
Tina og kjæresten kikket etter hus sammen etter å ha vært kjærester i tre–fire år. Alt så ut til å ligge til rette for at drømmen skulle bli virkelig høsten 2000.
Så kom helgen da marerittet skulle starte.
Det var lørdag 23. september 2000, en uvanlig varm dag i Stavanger. Torunn og Morten skulle kjøre til Bergen for å delta i et bryllup. Tina skulle passe hunden den helgen. Torunn visste at datteren var invitert på fest samme kveld.
– Jeg ser Tina for meg. Hun sitter på huk med hunden Wicky, smiler og vinker til oss. Det lyse, lange håret er rettet og henger glatt nedover den røde fleecejakken hennes.
– Det var siste gangen jeg så Tina, sier Torunn.
Les også: Silje og en venn la seg til å sove under åpen himmel. Bare Silje våknet opp igjen
Hvor er Tina?
Da de kom hjem fra Bergen påfølgende søndag, forsøkte Torunn å ringe datteren flere ganger, men kom bare til svareren. Det var ulikt Tina ikke å svare, men siden hun visste at datteren hadde vært på fest, regnet Torunn med at datteren sov lenge.
Snart hadde hun sønnen sin på telefonen:
«Tina har ikke kommet hjem.»
Da begynte Torunn å bli bekymret.
– Det var så ulikt Tina. Hun gjorde aldri sånt. Ga alltid beskjed om hvor hun var, og hun hadde aldri før bare forsvunnet.
Også Tinas kjæreste var bekymret. Han hadde vært på politikammeret og etterlyst henne, men politiet mente Tina snart ville dukke opp. De ville ikke etterlyse henne før det var gått et visst antall dager.
Men Torunn følte at de ikke hadde tid til å vente. Familien og alle som kjente Tina forsto at det var noe som ikke stemte.
– Vi begynte å lete. 500 frivillige søkte etter Tina langs kysten.
Da politiet endelig etterlyste Tina, var teorien deres at hun hadde begått selvmord. Men den teorien avslo Torunn som usannsynlig.
– Tina var altfor glad i livet til å ville avslutte det. Dessuten var det ingen tegn på at hun var depressiv.
Trodde hun var kidnappet
– Hva trodde du hadde skjedd med datteren din?
– At noen kriminelle hadde kidnappet henne og holdt henne fanget.
Om natten drømte Torunn at hun løp sammen med Tina over en bro med en drapsmann i hælene.
Om dagen prøvde hun å tenke rasjonelt: Hun kunne ikke miste begge jentene sine!
«Hvis det finnes en gud, kan han ikke ta fra meg Tina også», tenkte Torunn.
Kjæresten til Tina ringte alle vennene hennes for å høre om de hadde sett eller hørt fra Tina. Paret hadde vært ute på byen i Stavanger lørdagskvelden. De hadde kranglet på grunn av en misforståelse – og Tinas kjæreste hadde forlatt utestedet.
Torunn fikk telefoner fra klarsynte som mente de visste hvor Tina befant seg.
«Datteren din lever, hun kommer snart hjem», påsto de. Den siste klarsynte ringte Torunn to uker etter at Tina var funnet. Det var en ekstra belastning å motta disse telefonene.
– Jeg ble rasende og ba dem slutte å ringe meg.
Funnet i en kum
Fem uker etter at datteren forsvant, satt Torunn og hørte på radioen. Så kom nyhetene, 26. oktober 2000:
«Liket av en kvinne er funnet i en dreneringskum ved Bore kirke på Jæren.»
– Jeg visste med en gang at det var Tina de hadde funnet. Jeg følte det på meg.
Skjelvende ringte Torunn samboeren sin og ba ham komme hjem så de umiddelbart kunne kjøre ned til kirken og se. Hun måtte finne ut om det var Tina som var funnet.
Politiet hadde glemt å informere de pårørende før nyheten ble sluppet.
Politiet hindret Torunn i å gå bort til kummen. Hun fikk likevel et glimt av den ene skoen til datteren.
– Jeg kjente den igjen og visste det var Tinas.
Minnet har brent seg fast i henne.
Familie og venner samlet seg på funnstedet. De tente lys og la ned blomster. Det var ingenting annet
å gjøre. Håpet om å finne datteren i live var knust. Det var som å være i et mareritt som aldri ville ta slutt.
– Det jeg slet mest med, og fremdeles sliter med, er hvor makabert det er at morderen kvittet seg med Tina i en kum. Det er så grusomt vondt å tenke på!
Les også: (+) John (16) ble kidnappet og krav om løsepenger ble fremsatt. Svaret fra milliardær-bestefaren overrasket alle
Håpet om en løsning
Tina ble funnet ved en tilfeldighet da politiet undersøkte området ved Bore kirke i en annen straffesak. Torunn hadde utallige samtaler med fastlegen og ble henvist til psykolog for å bearbeide sorgen.
Ni måneder etter at Tina forsvant, ble kjæresten til Tina anklaget for mordet. Men Torunn visste at politiet tok feil.
– Han kunne ikke drept en flue engang! De var fullstendig på villspor og hadde tunnelsyn hele veien, mener Torunn.
Snart viste det seg at hun fikk rett. Tinas kjæreste ble raskt sjekket ut av saken.
I løpet av de 23 årene som er gått, har saken blitt gjenopptatt en rekke ganger på grunn av nye opplysninger. Det har gitt Torunn gryende håp om at drapsmannen endelig skulle bli funnet og straffet. Men hver gang har det vist seg at de nye opplysningene ikke har ført til en løsning.
– For hver henleggelse blir det bare verre. Det er som å miste håpet igjen og igjen, sier Torunn.
Familien betyr alt
– Hvordan har du overlevd å miste to barn, der den ene ble drept på brutalt vis?
– Jeg har valg livet, pleier jeg å si. Da jeg mistet Tina, hadde jeg fremdeles en sønn og to barnebarn som trengte meg. I ettertid er jeg blitt bestemor til tre bonusbarnebarn også. Familien betyr alt for meg og holder meg oppe.
Torunn legger armen rundt ektemannen og ser på ham med et kjærlig blikk.
– Men jeg hadde ikke vært den jeg er i dag, hvis det ikke var for Morten. Han er utrolig snill og har støttet meg i ett og alt. Morten er selve bærebjelken i livet mitt.
Etter å ha lest seg opp på justispolitikken, meldte Torunn seg inn i Fremskrittspartiet for over 20 år siden. Nå er hun valgt inn i kommunestyret i Stavanger for femte gang. Og hun føler hun kan gjøre en forskjell.
– Det føles godt å være engasjert i noe. Jeg kan ikke bare sitte hjemme og tenke, da går jeg til grunne.
Hardere i kantene
I 2021 fikk politiet nye opplysninger som kunne tyde på at mannen som drepte Birgitte Tengs i 1995, også var Tinas drapsmann. Men saken ble henlagt da vedkommende nektet å forklare seg.
– Den henleggelsen har vært tyngre enn noen annen å bære. Jeg forstår ikke at man kan henlegge saken fordi noen nekter å la seg avhøre.
– Hvordan vil du si at det du har opplevd, har formet deg som menneske?
– Jeg har forandret meg og er nok blitt hardere i kantene. Jeg merker at jeg har mindre forståelse for folk som i mine øyne blir rammet av bagateller.
De blå øynene til Torunn mykner.
– Jeg er også bevisst på ikke å ende opp som en bitter gammel dame. Men jeg tror ikke de som kjenner meg, ser på meg som bitter. Det er ikke sånn jeg ønsker å være.
Hun stryker hunden Dennis over pelsen. Så leker de litt. Latteren fyller stuen og flytter på den tunge sorgen som har ligget som en mørk sky.
Les også: (+) CeCe (52) løser drapsgåter hjemme i stua – har en klar melding til norsk politi
Lenger etter svar
Året etter at Tina ble tatt fra Torunn, fridde Torunn til Morten og fikk ja. De to virker sammensveiset og forteller at de elsker å reise sammen til Spania.
Forrige helg var de sammen på pårørendeseminar i Grimstad hos Stine Sofies Stiftelse. Der har Torunn kontakt med andre foreldre som deler hennes skjebne. De har alle mistet barna sine i drap.
– Det høres kanskje rart ut, men jeg synes de andre er heldige tross alt. For de har alle funnet drapsmannen og har fått svar på hva som hendte deres kjære. Men jeg venter fremdeles på at det skal dukke opp noen jeg kan rette sinnet mitt mot.
– Jeg får ikke til å sørge ordentlig før det skjer.
På merkedager drar Torunn på graven til de to døtrene sine.
– Jeg tenker mye på hvem de ville vært om de fikk leve. Særlig på bursdager.
10. oktober 2023 skulle Tina ha fylt 43 år. Hun ville vært en voksen og trygg kvinne med flere barn, tror moren.
– Tina ville nok ha jobbet i helsevesenet. Vært til glede og nytte med sin omsorg og kunnskap om mennesker.
Torunn blar i fotoalbumene der en lyshåret jente smiler mot henne. På et bilde er Torunn og Tina med den første hunden Tina fikk. Et annet er fra Tinas bursdag da hun fylte fem år.
Glade minner fra en lykkelig tid. Minnene kan ingen ta fra henne.
