fant kjærligheten på nytt
50 år etter at de mistet kontakten, møtes plutselig Eli og Terje igjen. De glemte hverandre aldri
Eli (77) og Terje (80) hadde et godt øye til hverandre mens de var kollegaer, men var gift på hver sin kant. 50 år senere møttes de igjen, hun skilt, han enkemann.
De var arbeidskolleger på Televerket i Horten for 50 år siden.
– Jeg likte Eli godt, men var jo en gift mann den gangen, så jeg måtte beherske meg, sier Terje (80).
Den gode følelsen var gjensidig.
– Jeg syntes Terje var kjekk, innrømmer Eli.
Men han var opptatt! Og det samme ble hun etter hvert.
I dag sitter de tett i sofaen hjemme hos Eli i Horten og holder hender. De kan nesten ikke slutte å klemme og vise hvor mye de setter pris på hverandre. Og på hver hånd blinker det i safirer i gullringene de har satt på fingrene.
Det var et lykketreff at de to møttes etter så mange år, forteller de.
Telefondame på Televerket
Første gangen de så hverandre, var hun telefondame på Rikstelefonen, mens han var tekniker i Televerket i Horten.
Eli jobbet med utenrikssamtaler den gangen. På 60-tallet måtte man ringe 011 hvis en skulle kobles til samtaler i andre land. Når Terje ikke var opptatt med å være tekniker på Horten-kontoret, reiste han rundt i Norge og jobbet ulike steder for bedriften.
Etter hvert som teknologien gjorde fremskritt, var det ikke lenger behov for telefondamer. Det ble nedbemanninger ved flere avdelinger. Også i Horten.
Eli ble omplassert og fikk jobb som pussedame.
– Jeg skulle pusse diverse teknisk utstyr sammen med andre damer. Det var en hard jobb, men det hjalp litt at kollegaen Terje var der.
De var begge svært sosialt anlagt og likte å skravle.
Med tiden ble de gode venner og arbeidskolleger som satte pris på hverandres selskap.
– Vi har mange artige episoder som vi ler av den dag i dag, forteller de.
Som da Eli skulle hjelpe Terje med å taue en folkevogn på verksted. Hun skulle sitte i bilen, mens han slepte. Plutselig ristet det sånn. Da viste det seg at hjulet var i ferd med å falle av. Det var i siste liten at Terje berget henne.
De to ler av minnene.
– Vi hadde det mye gøy sammen på jobb, sier de i kor.
Da det ble en ny runde med nedbemanning i bedriften, fant Eli ut at hun ville reise. Mens Terje fortsatt i Televerket. Veiene deres skiltes.
Les også: Terje (29) hadde jobb, rekkehus, samboer, en liten datter og store drømmer. En dag ble alt forandret
Lammet i høyre ben
Unge Eli mønstret på som salongpike på båt. Hun møtte kjærligheten til sjøs og giftet seg med sin utkårede. Eli fikk to sønner, mens Terje fikk en gutt og en jente med sin kone.
Etter hvert begynte Eli å jobbe innen reiseliv. Senere ble hun telefonselger. Også Terje fant seg jobb som telefonselger i et annet firma og trivdes så godt at han ble til han fylte 72 år.
Eli og Terje så ikke noe til hverandre på mange år, selv om de bodde i samme by.
Ikke mange årene etter at Terje var gått av med pensjon, fikk han drypp to ganger. I 2017 ble han rammet av et hjerneslag.
Terje husker at han satt i gangen hjemme. Han trodde alt han sa kom ut klart og tydelig, men det gjorde det ikke. Kona hans fikk ringt til ambulanse. Det viste seg at Terje hadde høyt blodtrykk og måtte begynne på medisiner.
Etter en tid med talehjelp og fysioterapi klarte Terje å komme seg frem med stokk. Foten slepte han etter seg. Han hadde ikke følelse i høyrebenet og forsonet seg med at han var lam i benet og avhengig av stokk i hverdagen.
Terje har vært aktiv innen sport og idrett hele livet. Han har drevet med svømming, ski og fotball.
– Det var selvfølgelig tøft å plutselig bli dårlig til bens, men heldigvis beholdt jeg humøret, sier Terje.
Han er glad for at han alltid har hatt evnen til å se lyst på livet.
Aldri ferdig med å prate
Da Terjes kone gikk bort, solgte han huset og flyttet inn i underetasjen hos sin datter som ville holde øye med faren sin etter at han var blitt syk.
Eli og Terje møttes igjen i Horten sentrum høsten 2021. Da var Eli skilt for mange år siden. Terje fortalte at han var blitt enkemann.
De var begge glade for gjensynet som brakte frem gode minne og ble stående og prate – akkurat som i gamle dager.
– Alt var som det var for femti år siden. Vi ble aldri ferdig med å prate. Selv om vi holdt på å fryse oss fordervet, forteller Eli og Terje og ler.
De tok opp kontakten fra gamle dager og fant ut at de fremdeles trivdes i hverandres selskap.
Eli inviterte snart sin gamle kollega med på julebord med telefondamene i Televerket. De var en gjeng damer som møttes en gang i året, fortalte Eli.
Terje som kjente mange av dem, var ikke vond å be.
Han avslører at han sørget for at Eli og han selv fikk hverandre som bordkavaler på festen. Og slik ble de sittende, stadig tettere sammen.
Eli har alltid vært glad i å danse, men Terjes fot var ikke med, så de ble sittende og prate for det meste.
Det ble noen gode klemmer den kvelden.
– Vi var jo enige om at vi bare var gode venner. Det var ikke mer enn det.
Eli, som var rammet av leddgikt, fortalte sin gode venn at hun var blitt mye bedre i kroppen av å trene på et nytt treningssenter i byen.
«Det hadde vært noe for deg, Terje», mente hun.
Men da hun fortalte om treningsapparatene, at de var elektriske og utførte bevegelsene for deg, ble Terje mer skeptisk.
Han ble likevel med på en prøvetime. Dessuten likte han jo å være sammen med Eli.
Les også: (+) «Jeg vet noe om deg», sa en venninne. Solveig trodde hun hadde gjort noe galt. Men så kom det vonde ordet
Trener sammen
Fra første time merket Terje at treningen hjalp på muskulaturen. Han oppdaget at han selv kunne ta i så han ble svett. Det var opp til ham.
Han meldte seg inn og ble raskt bedre i benet. Etter ett år kunne han kaste stokken og gå for egen maskin.
– Nå er jeg blitt så sterk i høyrebenet at jeg må begynne å trene det venstre også, sier han spøkefullt.
Selv om det er litt sant.
– Det er helt utrolig. Jeg klarer til og med å danse med Eli, sier han fornøyd og viser frem noen trinn på stuegulvet hennes.
Paret trener styrke fast tre ganger i uken. Mandag tirsdag og fredag.
Treningssenteret er også blitt en sosial møteplass der de treffer andre.
– Vi drikker kaffe og prater med de andre.
Eli og Terje er begge over middels glad i å skravle og er opptatt av å spre glede og godt humør. Stemningen blir god når de to dukker opp på treningssenteret.
– Å være fysisk aktiv hjelper ikke bare på fysikken. Også humøret stiger for hver treningstime, sier Eli.
Terje er hundre prosent enig.
– Det nytter i alle fall ikke å sitte hjemme i sofaen og synes synd på seg selv.
Skynde seg å leve
17. mai i fjor skjønte paret at de var mer enn gode venner. De hadde sett på barnetoget i byen. Hendene deres fant hverandre. Fra den dagen gikk de hånd i hånd.
«Bare gode venner, du liksom», sa barnebarnet til Eli.
De måtte le.
– Vi fant ut at vi hadde gode følelser for hverandre.
– Jeg synes vi skal forlove oss, sa Terje.
Eli syntes det gikk litt fort, men hun var enig.
Terje mente at de ikke hadde tid til å vente. Han hadde det travelt.
«Vi har ikke tid til å vente. Husk at jeg er 80 år»!
Før paret visste ordet av det, befant de seg på Laholmen i Sverige på en romantisk balkong og skålte i champagne. På hver sin finger glitret gullringene om kapp med solen.
– Vi skulle egentlig til Lillehammer og hente ringene, men så ble det flom. Så vi dro ut i den svenske skjærgården i stedet. Det angrer vi ikke på. Strømstad er blitt vårt sted det nå.
I dag har Terje trent i to år og er blitt mye sterkere. De to går gjerne turer rundt i nærområdet og har planer om å gå ut og danse sammen slik de gjorde i gamle dager.
De forteller at de er like. Begge elsker å skravle både med hverandre og sammen. Og de deler syn på mangt og mye.
Men de kan også være rykende uenige.
– Vi er enige om at vi kan være uenige. Så sier vi ikke mer om det.
– Vi er også litt forskjellige, utdyper Eli.
– Terje er skorpion, og jeg er vannmann. Han er intens, mens jeg trenger tid for meg selv innimellom.
Det respekterer Terje.
Bor hver for seg
Selv om de er forlovet, har de valgt å bo hver for seg.
Det er mest praktisk på den måte. De har ingen planer om å gifte seg.
Det holder å være forlovet.
– Før vi treffes, får vi med oss mesteparten av nyheter, så vi har noe å diskutere. Når vi kommer i gang, kan det gå hett for seg, forteller Terje.
Forelskelsen lyser av dem begge der de sitter tett sammen i sofaen.
– Vi kan snakke sammen om absolutt alt, sier Eli og plasserer et kyss på munnen til kjæresten som snart blir gjengjeldt.
«Hva snakker dere om», ville Elis barnebarn vite her om dagen.
Eli ler.
Paret ser frem til å danse mer. Eli har alltid vært god til å danse.
– Det er jo du også, sier Eli og byr sin kjære opp til dans.
De viser gjerne noen trinn på stuegulvet.
Til sommeren skal de to ta båten til Flør og Fjære i Stavanger. Det skal visst være et vakkert blomstersyn.
– Eli har også greid å overtale Terje til å dra på ferie til Syden. Selv om han egentlig foretrekker å dra på seiltur. Hans store drøm har vært å seile jorden rundt.
Men Eli er litt redd for å være på båt, selv om hun har reist til sjøs.
– Etter at jeg fikk barn, er jeg blitt plaget med sjøsyke og svimmelhet.
Uansett blir det tur til Strømstad i sommeren. Det er deres sted etter at de forlovet seg der.
– Det blir nok romantisk, sier de to.
Takket være treningen har ikke Terje lenger problemer med å bevege seg.
Da de kommer på broa over kanalen, titter solen frem. Da ser vi at det henger flere låser på broa, akkurat som over Seinen i Paris.
– Vi har planer om å henge opp vår egen lås her til sommeren. Som et tegn på kjærligheten, sier Eli.
– Det skal vi få til, sier Terje og tar godt rundt kjæresten.
Tenk at det ble de to til slutt. Det hadde de aldri trodd da de var kolleger.
Hver dag skal nytes. Livet skal leves.
– Vi vet ikke hvor lenge vi er her, sier Eli og Terje.
